Banner top Til forsiden Econa

Advokat i Econa

Kompensasjon for ikke-avviklet ferie?

Innledning

Vi får ofte spørsmål om hvorvidt det kan kreves økonomisk kompensasjon for ikke-avviklet ferie. Dette er et krav som gjerne dukker opp i forbindelse med inngåelse av fratredelsesavtaler ved arbeidsforholdets opphør. Det inngås for eksempel en fratredelsesavtale i mai, og man krever kompensasjon fordi man ikke har fått avviklet ferie hos nåværende arbeidsgiver. Gis det fritak for arbeidsplikt i fratredelsesavtalen, er det jo heller ikke særlig attraktivt å avvikle ferie i en slik periode. Man trenger jo strengt tatt ikke ferie når man er fritatt for arbeidsplikt.

Men hva sier egentlig reglene her? Er det greit å erstatte ferien med en økonomisk kompensasjon?

Svaret er at det er i strid med ferieloven å kompensere for ikke-avviklet ferie. Man har både en rett og plikt til å avvikle ferien, og det er kun ved ferie som ikke blir avviklet på grunn av sykdom, at man kan få denne kompensert økonomisk.

Mange stusser over dette svaret. Det kan se ut til at mange tror at man må avvikle ferie hos den arbeidsgiver hvor man har opptjent feriepengene, at det er en form for opptjening av feriedager. Slik er det ikke. Ferieloven skiller mellom opptjening av feriepenger og retten (plikten) til å avvikle ferie. Jeg vil nedenfor først gi en oversikt over lovens system – som ikke nødvendigvis er i samsvar med praksis på alle punkter. Deretter vil jeg si noe mer om forbudet mot å kompensere for manglende avviklet ferie.

Retten til ferie

Retten til ferie er uavhengig av om man har opptjent feriepenger eller ikke. Ferieåret følger kalenderåret, mens opptjeningsåret for feriepenger er året før.

Man har krav på full ferie dersom man begynner i ny jobb senest 30. september i ferieåret, altså det året ferien skal avvikles. Hvis man skifter jobb senest 30. september, har man rett til å avvikle den delen av ferien som ikke allerede er avviklet hos tidligere arbeidsgiver. Begynner man etter 30. september, har man rett til seks virkedager ferie det året dersom ferien ikke er avviklet før tiltredelse. Virkedager er alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager.

Retten til å ta ferie er ikke bare en rett den enkelte arbeidstaker har. Som arbeidstaker har man også plikt til å avvikle ferie. Ferieloven kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker. Det er også uttrykkelig fastslått i lovens § 5 at arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gir feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår, og at arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år. Det er altså ikke bare en rett, men en plikt man har.

Unntak fra plikten til å avvikle ferie gjelder i følgende tilfelle:

  • Hvis man ikke har full opptjening av feriepenger.
  • Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil tolv virkedager og overføring av inntil tolv virkedager til det påfølgende ferieår. Dette innebærer at ferien avvikles på et annet tidspunkt enn ferieåret – men ferien må da avvikles året før (forskudd) eller året etter (overføring).
  • Det er spesielle regler for ferieavviklingen ved sykdom og foreldrepermisjon. Jeg går ikke nærmere inn på disse reglene her.

Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Det er imidlertid ikke noe krav om at feriepengene må være opptjent hos samme arbeidsgiver. Hvis man bytter jobb og har opptjente fulle feriepengerettigheter det foregående året, har man plikt til å avvikle ferie – selv om feriepengene ble utbetalt da man sluttet hos forrige arbeidsgiver, og man eventuelt har brukt opp disse pengene. Så lenge de feriepengene som er utbetalt, gir full kompensasjon for lønnsbortfallet, har man plikt til å avvikle ferien.

Opptjening og utbetaling av feriepenger

Når man avvikler ferie, har man ikke krav på lønn. Lønn er vederlag for arbeid, og utbetales som hovedregel ikke når man har fri. Meningen er at feriepengene skal kompensere for lønnstapet.

Feriepenger utbetales på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Opptjeningsåret er året forut for det år ferien avvikles, det vil si at feriepenger som utbetales i 2014, er opptjent i 2013.

Feriepengene skal som hovedregel utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Hvis ferien deles, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Dette er en ordning som få – om noen – arbeidsgivere praktiserer. Lovens ordning er at det ikke utbetales lønn i de perioder det avvikles ferie («trekk» i lønn), men at det i stedet utbetales feriepenger. I praksis foretas det en samlet avregning og utbetaling, kombinert med trekk i lønn for årets ferieavvikling, for samtlige arbeidstakere – som regel i juni måned. Dette medfører at de som på grunn av skifte av arbeidsgiver ikke får avviklet ferie hos den arbeidsgiveren hvor de er ansatt i juni måned, også blir trukket i lønn. Dette trekket må i tilfelle tilbakebetales, se mer om dette nedenfor.

Ved oppsigelse skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, kan utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret. Partene kan bli enige om å utbetale feriepengene på et senere tidspunkt, for eksempel i juni måned året etter, sammen med utbetaling av feriepenger til de øvrige ansatte i virksomheten.

Bestemmelsen om at feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag, innebærer at feriepengene kan bli utbetalt året før ferien faktisk avvikles. Slutter man for eksempel 1. august 2014, utbetales opptjente feriepenger i 2014 – selv om disse feriepengene er ment å kompensere for ferieavvikling i 2015.

Forbudet mot å kompensere for manglende avviklet ferie

Som nevnt innledningsvis er det et forbud mot å erstatte ferien med en økonomisk kompensasjon. Bakgrunnen for dette forbudet er at man har en plikt til å avvikle ferie, og bestemmelsen er ment å legge et sterkere press på arbeidstaker slik at ferien faktisk avvikles.

Bestemmelsen om at manglende avviklet ferie ikke kan kompenseres økonomisk, gjelder også ved opphør av arbeidsforholdet. Hvis man for eksempel inngår en fratredelsesavtale som sikrer en økonomisk kompensasjon resten av kalenderåret, slik at det strengt tatt ikke er behov for å ta ut ferie (man har jo fritak for arbeidsplikt), har man likevel plikt til å avvikle ferien etter loven. Hvis man begynner hos en ny arbeidsgiver, har denne arbeidsgiveren også en plikt til å påse at man avvikler ferien i løpet av ferieåret.

En annen sak er om man kan kreve tilbakebetalt et eventuelt trekk i lønn for ferieavvikling som ikke er gjennomført.

Trekk i lønn og tilbakebetaling for urettmessig trekk i lønn

Ferieloven bygger altså på et system hvor lønnstrekket gjennomføres i den perioden ferien faktisk avvikles. Som nevnt ovenfor, gjennomføres det ikke slik i praksis. I praksis trekkes det for hele ferieavviklingen på én gang uavhengig av når ferien faktisk utbetales. Hvis man starter hos en ny arbeidsgiver, vil man også der bli trukket for den perioden hvor man faktisk avvikler ferie.

Hvis man er trukket i lønn for ferie som ikke er avviklet, kan dette kreves tilbakebetalt ved avslutning av arbeidsforholdet. Dette er et rent avtalerettslig krav som ikke har noe med ferieloven og dens forbud mot å erstatte ferien med en økonomisk kompensasjon å gjøre. Man har krav på lønn for den perioden man faktisk har jobbet – og hvis arbeidsgiver har trukket for en periode man har jobbet, kan man kreve dette utbetalt.

Andre muligheter?

I praksis ser vi at fratredelsesavtaler inneholde bestemmelser hvor det gis kompensasjon for manglende avviklet ferie. Dette er altså i strid med ferieloven. Men man kan jo løse dette ved å utbetale summen som en kompensasjon – uten å definere det som kompensasjon for manglende avviklet ferie. Det er – både for arbeidsgiver og arbeidstaker – det totale utbetalte beløpet som er av interesse, ikke hva man kaller det. En kompensasjon som utbetales i forbindelse med en fratredelsesavtale ved opphør av arbeidsforholdet, er en kompensasjon for å komme frem til en frivillig avtale om arbeidsforholdets opphør. Hvorfor da ikke kalle en spade for en spade – unngå å definere dette som en kompensasjon for ikke-avviklet ferie – så unngår man også å inngå en avtale i strid med ferieloven.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS