Banner top Til forsiden Econa

Kompetanse for omstilling

figur-author

Vi er veldig opptatt av å svare på hvilken kompetanse vi kommer til å trenge i framtiden. Vi burde være mer opptatt av mekanismene som sikrer at vi til enhver tid har den kompetansen vi trenger.

I 1894 advarte avisen The Times om at London by innen 50 år kom til å være dekket av et tre meter tykt lag med hestemøkk. Dette er kjent som «The great horse manure crisis of 1894». Spådommen hadde en stor svakhet; den forutså ikke den teknologiske utviklingen. I løpet av 20 år var de fleste av byens 50 000 hester erstattet med biler.

Framskrivninger og teknologiske skift

Framskrivinger er upresis vitenskap. Forsøk på å forutse fremtidens behov for kunnskap og kompetanse er særlig krevende. Likevel blir ungdom anbefalt studievalg basert på framskrivingene.

Det er ofte SSBs analyser som legges til grunn. SSB tar, helt korrekt, mange forbehold i sine beregninger. Blant annet legges det til grunn at utviklingen fremover vil speile historisk utvikling. Det eneste vi vet er at det vil den helt sikkert ikke. Vi klarer ikke forutse hvordan fremtidens teknologiske løsninger vil påvirke behovet for kompetanse og arbeidskraft.

Behovet for arbeidskraft vil ifølge beregningene være størst innen helse, omsorg og undervisning. Dette er områder som står på terskelen til en teknologisk revolusjon. Sykepleiere, hjelpepleiere og lærere kommer helt sikkert til å utføre sine jobber på andre måter enn hva de gjør i dag. Tilgang på ny teknologi kommer til å påvirke hvilken kompetanse de trenger og hvor mange de må være. Dermed forandrer hele bildet seg, noe som blant annet ble satt på dagsorden på NHOs årskonferanse tidligere i år.

Mekanismer for å sikre framtidens kompetansebehov

Ansvaret for å ivareta framtidens kompetansebehov kan uansett ikke legges på attenåringene. Omstillingen vi skal gjennom de neste årene fordrer en målrettet satsing på kunnskap og kompetanse. Alt for mye av svaret på framtidens kompetansebehov søkes nå i framskrivinger og spådommer om hvilke utdanninger fremtidens Norge kommer til å trenge. Samtidig vet vi at kompetansen kommer til å drive endringene. En bedre tilnærming vil derfor være å se på hvilke mekanismer som kan sikre at vi til enhver tid kommer til å være så nær svaret som mulig.

Mekanismer som reduserer gapet mellom teori og praksis. Utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet må engasjere seg i en kontinuerlig dialog for å sikre at utdanningene er relevante for det som faktisk foregår i arbeidslivet, og oppdatert for tiden vi lever i. Bedrifter og organisasjoner må inviteres inn når studieprogrammene planlegges og revideres. Høyskoler og universiteter må tenke nytt om hvordan praksis kan integreres i programmene. Arbeidsgivere må tenke nytt om hvordan utdanningene kan integreres i arbeidslivet. Forskere må dele sin innsikt, og aktørene i arbeidslivet må aktivt oppsøke ny kunnskap.

Det er et felles ansvar å sørge for at dette fungerer. Innsats for å redusere gapet mellom teori og praksis bør belønnes. Bedrifter som aktivt engasjerer seg inn mot universitetene og høyskolene må belønnes. Eksempler på det siste kan være gaveforsterkningsordning og økonomiske incentiver som bidrar til gaveprofessorater, deltakelse i faglige råd, ordninger med internships og stipender for gode studenter.

Mekanismer for systematisk og kontinuerlig faglig oppdatering. Ny teknologi endrer praksis og kjente forretningsmodeller. Dermed endres også kravene til hvilken kompetanse det er behov for i ulike yrker og innen ulike bransjer raskt. I et slikt arbeidsliv er grunnutdanning og lang erfaring ikke lenger tilstrekkelig. Vi trenger mekanismer som sikrer en systematisk og kontinuerlig faglig oppdatering, og kanskje til og med omskolering, av den norske arbeidsstokken. Etter- og videreutdanning må bli regelen heller enn unntaket, både for de nyutdannede og for de med mange års fartstid i arbeidslivet. NHO har nylig fremmet forslag om et system for livslang karriereveiledning. En ordning som skal bidra til at den enkelte arbeidstaker får nødvendig kompetanse til å håndtere egen karriere gjennom et omskiftelig utdannings- og arbeidsliv.

Vi trenger i tillegg sterkere incentiver, både for bedriftene og for den enkelte arbeidstaker, som sikrer at kompetanseutviklingen skjer uavhengig av konjunkturer i økonomien. Et mulig forslag er å innføre en «KompetanseFUNN»-ordning etter mønster av SkatteFUNN slik det foreslås i forskningsprosjektet «Et Kunnskapsbasert Norge». Det er behov for en ordning som forsterker nasjonale satsinger på FoU, innovasjon og entreprenørskap, og nasjonale programmer for investering i nye teknologier, omstilling og næringsutvikling.

Mekanismer for rekruttering av talent fra utlandet. Framtidens kompetansebehov vil i større grad finne svar i et internasjonalt arbeidsmarked. I en global kunnskapsøkonomi må vi både lykkes med å foredle talentene vi har, og samtidig klare å rekruttere talentene vi mangler. Norge har lenge hatt gode ordninger for norske studenter som reiser ut. Vi må styrke våre ordninger for å sikre at de beste internasjonale studentene kommer til Norge. Tyskland, Danmark og Nederland er eksempler på land som har utarbeidet konkrete og målrettede strategier for rekruttering av toppstudenter fra andre land. Her henger vi etter. Vi trenger en nasjonal strategi for å trekke til oss talent. De beste studentene fra utlandet vil styrke læringsmiljøene ved norske institusjoner. Talent fra hele verden skjerpes når de brynes mot hverandre. Vi må sørge for at det skjer her hos oss.

Det haster

Dette er mekanismene som må fungere hvis vi skal lykkes med omstillingen til en ny norsk kunnskapsøkonomi. Vi må redusere gapet mellom teori og praksis, sørge for kontinuerlig faglig oppdatering og jobbe målrettet med internasjonal rekruttering. Nå er det opp til Erna Solberg, Siv Jensen og Torbjørn Røe Isaksen å sørge for at vi ikke trenger å ligge våken og bekymre oss over et nært forestående tre meter tykt lag med hestemøkk i gatene.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS