Banner top Til forsiden Econa

charlotte.lem@fagbokforlaget.no

Krevende å redusere hos Co2-utslippsgiganter

Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Sammendrag

En elektrifisering av sokkelen i Nordsjøen kan være en effektiv metode for å redusere det norske utslippet av Co2. Men energiforsyning gjennom kabler fra land er kostbart, og selv etter ti år med fokus på dette tiltaket er de færreste installasjonene i dag drevet med elektrisk kraft fra land. Vindkraft til havs kan bli løsningen.

I 2008 kom 31 prosent av de totale, norske C02-utslippene fra norske oljevirksomhet. En reduksjon i utslippene fra denne sektoren vil dermed monne godt når Norge skal redusere sine klimautslipp. Hovedforklaringen på utslippene i olje- og gassvirksomheten er Co2-utslippene fra turbinene på plattformene. I 2007 stod disse turbinene for hele 25 prosent av de totale, norske CO2-utslippene.

Samtidig har regjeringen vært tydelig på at Norge fremdeles skal være en stor petroleumsprodusent. Elektrifisering av sokkelen (å føre strøm fra land til sokkelen i Nordsjøen) kan være en effektiv måte å redusere utslippene på, i tillegg til dagens virkemidler, som er Co2-kvoter og klimakvoteloven.

Planer om elektrifisering av sokkelen har vært diskutert i mer enn ti år, og i Klimaforliket ble det besluttet å øke oppmerksomheten rundt elektrifisering.

Pålagt å utrede elektrifisering

Gassplattformen Troll A var den første som ble operert gjennom strøm fra land, og i dag er feltene Ormen lange, Snøhvit, Gjøa, Valhall og Goliat enten bygd ut eller vedtatt utbygd med elektrisk kraft fra land.

- For nye felt eller ved store ombygginger er det krav om å utrede ulike måter å sikre energiforsyningen offshore. Det gjør vi frem til et endelig konseptvalg. Dette er tunge utredninger, og vurderingene av elektrifisering er omfattende prosesser, selv om konklusjonen ikke alltid blir elektrifisering, sier Hege Marie Norheim, som er ansvarlig i Statoil for klima strategi og respons.

Forklaringen på at elektrifisering velges bort er at en elektrifisering av sokkelen er kostbar, forklarer Norheim.

- For mange felt er det utfordrende å skulle betjenes gjennom kraft fra land. Elektrifisering krever store investeringer i kabler og annen infrastruktur ute på installasjonene. Tiltakene blir dermed for dyre i forhold til de reduserte utslippene vi oppnår. Det er viktig å se denne problemstillingen i en helhet. Det er viktig å redusere utslippene globalt. Men det må skje der vi får størst effekt. Som en del av klimakvoteprogrammet vil reduksjonen i Norge oppveies av øke utslipp i Europa, og omvendt. Det er viktig reduksjonen skjer der man får størst reduksjon i forhold til kostnadene.

Avstand og levetid driver kostnadene

I tillegg til Troll A var Statoil utbygger på Gjøa-plattformen i feltet, der produksjonen startet i fjor. Dette er den foreløpig seneste store utbyggingen som drives med strøm fra land.

- Forklaringen på at elektrifisering er valgt på disse installasjonen er at dette er nye plattformer. De ligger begge relativt nær land; for eksempel bare 45 kilometer. Dermed blir kraft fra land et godt alternativ, både teknologisk og kostnadsmessig, sier Norheim.

Avstand til land er den viktigste kostnadsdriveren. En variabel som kan trekke andre veien er dersom det er flere plattformer i nærheten av hverandre, som alle kan utnytte kablingen.

- En annen variabel er levetiden. Plattformene i Nordsjøen har stått lenge, og ved flere av dem er produksjonen på hell, med dertilhørende redusert lønnsomhet For de nye feltene er også levetid en utfordring. Flere av de nye feltene er små, og samtidig har teknologi gjort at vi har en større omløpshastighet i produksjonen enn tidligere. Installasjonene har dermed kortere levetid, og omfattende investeringer i infrastruktur blir dermed vanskelig å forrente.

- Kan del-elektrifisering være et alternativ?

- På Goliat-feltet er vi for eksempel pålagt å legge til rette for en del-elektrifisering. Men utfordringene er de samme; at avstand g leve tid driver kostnadene, sier Norheim.

Fornybar kraft kan bli rimeligere

En viktig variabel for regnestykkene er tiltakskostnader, som regnes i kostnad per sparte tonn med CO2. I dag legger Statoil til grunn en kostnad på 1500-200 kroner/tonn for sine alternativ.

I en rapport utarbeidet av Olje- og energidepartementet er kostnadene regnet ut fra at kraften skulle komme fra små gasskraftverk på land med rensing, noe som gir en høy kraftpris. Miljøbevegelsen utfordrer stadig Statoil og de andre operatørene på fornybar energi, og mener dette vil gi en annen kraftpris inn i regnestykket.

- Kraft fra flytende, havgående vindmølle kan bli et reelt alternativ. Vi har allerede en prototype på den første flytende havvindmøllen, og vi mener at den i fremtiden vil kunne være et godt alternativ for kraftproduksjon, sier Norheim

Fornybar energi har imidlertid en utfordring.

- Med de høye kostnadene en driftsstans medfører, kan vi ikke leve med den utstabiliteten som fornybar energi representerer. Det betyr at fornybar kraft må kombineres med andre energikilder.

Ringvirkninger

En økt bruk av fornybar kraft på sokkelen kan også ha en annen effekt. Gjennom EUs fornybardirektiv vil Norge måtte øke produksjonen av fornybar kraft.

En fullstendig elektrifisering av sokkelen henger imidlertid også nøye sammen med utbyggingen av kraftnettet på land. Dersom flere installasjoner i Norskehavet skal elektrifiseres med kraft fra land, vil kraftunderskuddet i Midt-Norge, som allerede skaper store utfordringer, bli enda større.

Den siste tidens debatt om utbyggingen av kraftmaster påvirkes følgelig også av beslutningene i Nordsjøen.

 


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS