Banner top Til forsiden Econa

Charlotte Hartvigsen Lem er redaktør i Magma.

Kultur og næring gir sysselsettingsvekst; Intervju med Elizabeth C. Bjørn-Hansen

Samarbeid mellom kultur og næringsliv blir stadig mer profesjonelt. Hele 41 prosent av norske bedrifter sponser kulturaktiviteter. Samtidig er kultur som næring en av de bransjene som har høyest sysselsettingsvekst.

Det skjer en stadig økt profesjonalisering i dialogen mellom kulturliv og næringsliv. Begge parter har mye å vinne på det samarbeidet, konkluderer Elizabeth C. Bjørn-Hansen.

Hun er direktør og initiativtaker for Forum for kultur og næringsliv, en organisasjon som har som mål å styrke samarbeidet mellom kulturliv og næringsliv, og bidra til vekst innen kulturbasert næringsutvikling og stedsutvikling.

Forene kompetanse

Forumet ble startet i 2001, etter at Bjørn-Hansen kom hjem fra å ha jobbet ute, og så at andre land var betydelig flinkere enn Norge til å dele den kunnskapen som trengs, om samarbeidet mellom kultur og næringsliv skal føre til nyskaping og vekst for både næringslivet og kulturlivet.

- Jeg så at det var behov for både å spre kompetanse og dele den kunnskapen vi tross alt satt på. Samtidig var det et viktig mål å sette denne problemstillingen på den offentlige agendaen.

Og de siste årene har det vært en betydelig vekst i samarbeidet mellom kulturinstitusjoner og næringsliv. Kultursponsing har forandret seg, fra å være en enveis-dialog, der bedrifter betalte for et banner eller en logo, til å bli en prosess som begge parter kan lære av. Pengene som kommer fra næringslivet er heller ikke rene mesén-midler, som tilflyter kunsten uten at det stilles krav.

- Mange av dagens kultursponsingsrelasjoner er langt mer enn tradisjonell sponsing. Både næringslivet og kulturlivet har blitt flinkere til å spørre seg selv både hva de selv og den andre parten kan lære av samarbeidet. Kultur og næringsliv møtes ofte i et spennende brytningsfelt, som er utviklende for begge parter, selv om de er svært ulike, sier Bjørn-Hansen.

Hun konkluderer med at økt bevissthet på begge sider har ført til økt kvalitet i samhandlingen.

Lokal forankring

Selv om flere av de store bedriftene etter hvert har egne ansatte dedikert til å arbeide med kultursponsing, er det ikke bare de store bedriftene i Norge som bruker penger på kultursponsing.

I en undersøkelse gjennomført av Perduco Kultur AS etter første halvår 2009, svarer 41 prosent av norske bedrifter ja på spørsmålet «Har din bedrift i løpet av de 12 siste måneder sponset og/eller samarbeidet med kulturlivet, slik som teater, musikk og kunst?» Tallet er stabilt sammenliknet med året før.

Hotell- og restaurantbransjen, bygg- og anlegg og primærnæringene som er de bransjene der prosentandelen som sponser er størst, henholdsvis 52, 47 og 46 prosent. Bedriftene i Nordland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal topper listen.

- De siste tallene sier noe om hvor nært stedsutvikling, lokal identitet og kultursponsing henger sammen. Norske bedrifter har skjønt at levekår er grunnlaget for tilgang til god arbeidskraft, og dermed også lønnsomhet, oppsummerer Bjørn-Hansen.

Kultur er næring

Bjørn-Hansen tror dialogen mellom kultur og næringsliv også er noe av forklaringen på den offentlige erkjennelsen av at kultur i seg selv er næring.

En fersk rapport fra Østlandsforskning viser at 95 500 personer var sysselsatt i kulturnæringene i 2007. Det er en økning på 35 prosent siden 1995, en vekst som er langt høyere enn den generelle sysselsettingen i periode, som var på 14 prosent.

- Den kunst- og kulturbasert kompetansen, som ofte er kjernen i kulturnæringene, betyr mye for stedsutvikling og næringsutvikling, både i storbyer og i distriktene, påpeker Bjørn-Hansen.

Allerede i 2004 sto kulturnæringene for så mye som 3,5% av sysselsettingen i Norge. I 2007 var dette økt til 4%, like mye som i hotell- og restaurantnæringen. Verdiskapingen innen kulturnæringene i 2005 var på nesten 47 milliarder kroner.

- Offentlige myndigheter har i stor grad satt kulturbasert næring på dagsorden, og gjennom virkemiddelapparat og økt oppmerksomhet ellers, har man fått en betydelig vekst i disse næringene. Jeg tror potensialet her fremdeles er stort. Og jeg tror også at det ligger betydelig læring mellom denne typen næringer og mer tradisjonelt næringsliv, konkluderer Elizabeth C. Bjørn-Hansen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS