Banner top Til forsiden Econa

IRINA LEE

Kunsten å lede kunnskapsmedarbeidere

– En av mine viktigste egenskaper som leder er evnen til å lytte, sier Inge Jan Henjesand (52). Den nyutnevnte rektoren ved Handelshøyskolen BI har store ambisjoner for kunnskapsbedriften han leder.

Inge Jan Henjesand har en solid dose ledererfaring i sekken. Før han tiltrådte som BI-rektor 1. august i år, var han direktør for forskning, innovasjon- og næringspolitikk i NHOs landsforening Abelia i seks år.

Tidligere har hatt flere ledende stillinger, blant annet ved Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.

figur

Den ferske rektoren på BI, Inge Jan Henjesand, mener det finnes mange vertkøy en kan benytte seg av for å bil en god leder. Men han er også opptatt av at det handler om hvilke personlieg egenskaper man har med i bagasjen.

Forsket på spørsmål

Det var ikke gitt at han skulle lede forskere. Etter at han var ferdig med siviløkonomstudiet ved NHH, var han nemlig selv på vei til å gjøre karriere som forsker, etter å ha skrevet en doktorgrad om spørreundersøkelser.

– Jeg undersøkte hvordan spørsmål må utformes for å få mest mulig korrekte svar. Kort oppsummert kan jeg vel si at det er en større vitenskap å stille de rette spørsmålene enn mange tror, sier Henjesand og smiler.

Som doktorgradsstipendiat ved NHH fikk han sin første ledererfaring. Da fikk han ansvaret for å koordinere et stort forskningsprogram om norsk reiseliv, finansiert av Nærings- og handelsdepartementet.

– Det ble den spede begynnelsen på min lederkarriere. Et spennende aspekt ved det prosjektet var muligheten for å jobbe tverrfaglig, ettersom programmet kombinerte fagområder som økonomi, markedsføring, og organisasjon og ledelse, sier Henjesand.

Tverrfaglig tråd

Det tverrfaglige er blitt en rød tråd i Henjesands lederskap. Som direktør for interesseorganisasjonen Abelia representerte han 1400 ulike teknologi- og kunnskapsbedrifter, som Telenor og BI, pluss en lang rekke kreative bedrifter, forskningsaktiviteter og rådgivende virksomheter.

– Forskning og innovasjon skjer ikke innenfor én bedrift, men mellom bedrifter. Som leder blir da spørsmålet: Hvordan lede mennesker, som skal forholde seg til andre mennesker i andre bedrifter? Jeg tror svaret er å legge til rette for at slik samhandling kan skje på en bedre måte, sier Henjesand.

Han understreker at næringspolitikken spiller en viktig rolle, og trekker frem virkemidler som deregulering, økt brukt av IKT, og vilje til å slippe til private aktører.

– Hele virkemiddelapparatet bør handle om å legge til rette for innovasjon, sier han.

Lytte og iaktta

Når det gjelder kjennetegn på en god leder, trekker han frem to sentrale egenskaper:

  • Som leder må du evne å få med deg folk på laget, for å kunne motivere dem. Det innebærer også en evne til å vite hva som motiverer den enkelte medarbeider.
  • Som leder må du eie en visjon og vite hvor du skal. Hvor skal virksomheten være om noen år?

– En forutsetning for å lykke som leder handler om å snakke med folk, for å finne ut hva som motiverer og driver dem. Å kunne lytte er grunnleggende. Men en leder må gå lenger enn bare å lytte. Det handler om tilstedeværelse og evnen til å iaktta andre mennesker, sier han.

Triple Crown

Som fersk BI-rektor har han en visjon om å gjøre institusjonen til en av Europas ledende handelshøyskoler.

– Visjonen er ikke bare viktig for de som er i starten av sin studiekarriere og skal begynne på et nytt fag, men også for de som skal ta etter- og videreutdanning. Det er viktig å ha en ambisjon om å være i kontinuerlig forbedring og utvikling, sier Henjesand.

Handelshøyskolen BI er allerede et godt stykke på vei for å fullføre visjonen. I mai fikk skolen utmerkelsen Triple Crown. Det forutsetter akkrediteringer fra tre prestisjetunge organisasjoner; AACSB (The Association to Advance Collegiate Schools of Business), AMBA (The Association of MBAs) og EQUIS (European Quality Improvement System). Ingen norske skoler har tidligere blitt tildelt utmerkelsen Triple Crown, som kun 70 av 15 000 handelshøyskoler på verdensbasis kan skilte med.

Personlige egenskaper

I tillegg til faglig tyngde fra NHH, har Henjesand blant annet fulgt lederutviklingsprogrammet på Solstrand. Han har mye godt å si om Solstrandprogrammet, som han omtaler som en «øvelse i selvinnsikt».

– Hvis det var noe jeg fikk gjennom å delta i et ledelsesprogram så var det kunnskap om meg selv. Samtidig ble jeg mer bevisst på hvordan jeg skal få med meg flere på laget. Det handler om å ha kunnskap om andre, slik at jeg kan møte dem der hvor de måtte være, sier han.

– Jeg ble også mindre redd for å eksperimentere, og å utfordre egne teorier om hva som virker. Det finnes mange verktøy man kan bruke for å bli mer bevisst på hva som skal til for å lykkes som leder. Det handler også i stor grad om personlige egenskaper. Det holder ikke at jeg har en formening om hva som skal til for å nå et mål. I tillegg må jeg ha kunnskap om hva som kreves av meg som leder for å nå det, sier Henjesand.

Overskudd

Han legger til at som øverste sjef er man «leder hele tiden». Selv når han går i kantinen eller slår av en prat med en kollega i korridoren, er han bevisst at han er rektor.

– Som leder må jeg til og med ha en bevissthet om at min egen sinnstilstand smitter over på andre, sier rektoren.

Sunn balanse

For å ha nok energi og overskudd til å gjøre en god jobb som leder, er Henjesand opptatt av å balansere jobb og fritid. I sommerhalvåret bruker han tid på seilbåten. Han trenger ikke nødvendigvis å legge ut på lange tokt for å få energi. Noen ganger holder det å legge turen innom Dronningen, sette seg i båten og ta en kaffe.

Med samboer og to bonusbarn på 15 og 18 år på hjemmebane, prøver han å ikke ta med jobben hjem. Han understreker at han gjør en innsats i hjemmet også.

– Jeg er glad i å lage mat, og da følger det jo gjerne en oppvask med. I tillegg er det viktig for meg å holde meg i form, så jeg trener så mye jeg kan. Hvis jeg ikke er i god fysisk form, klarer jeg ikke å prestere mentalt heller, sier han.

Fakta/BI

  • Handelshøyskolen BI er en uavhengig høyskole med fem studiesteder i Norge; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. I tillegg har skolen et tett samarbeid med Fudan University i Shangai i Kina.
  • Skolen ble opprettet som en kveldsskole av Finn Øien i 1943.
  • Skolen har cirka 20 000 studenter. Studietilbudet omfatter 15 bachelorprogram, fem Master of Science-program og seks doktorgradsspesialiseringer. BI tilbyr også et vidt spekter av etter- og videreutdanningsprogrammer, og blant de største i verden på dette feltet.m

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS