Banner top Til forsiden Econa

Victor D. Norman er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Hans faglige spesialfelt er teori om internasjonal handel. I årene 1999-2001 var han rektor ved NHH og fra 2001 til 2004 var han arbeids- og administrasjonsminister.

Kydland og Prescott om regelstyring og makropolitikk

Skal akademiske økonomer opptre som konsulenter og rådgivere for politikere, eller bør de konsentrere seg om forskning og forskningsformidling? Noen av oss har ment at vi bør gjøre begge deler. Det er imidlertid ikke tvil om at det siste er det som i det lange løp er av størst betydning - ikke bare for utviklingen av faget, men også når det gjelder å påvirke politikken. Få har vist det tydeligere enn Finn Kydland og Edward Prescott. Deres artikkel, som er gjengitt i dette nummeret av Magma, kan knapt kalles en velformulert konsulentrapport, for den er teknisk krevende og nesten ugjennomtrengelig for andre enn forskere. Likevel er den en av de artiklene som har hatt størst påvirkning på økonomisk-politisk tenkning de siste førti årene.

Det er to poenger ved artikkelen. Det ene er at det kan være riktig for politikere å binde seg til masten - ved å følge faste politikkregler - istedenfor å manøvrere fritt fra dag til dag. Det andre er at det ikke nødvendigvis er en fordel å ha mest mulig verktøy i den økonomisk-politiske verktøykassen.

Resonnementet er egentlig enkelt: Hvis myndighetene har mange ulike virkemidler til rådighet, og hvis de hver dag velger å stå fritt når det gjelder hvilke de vil bruke, og hvordan de vil bruke dem, skaper det usikkerhet om fremtidig økonomisk politikk. Denne usikkerheten vil private aktører - bedrifter og husholdninger - måtte forholde seg til, og det vil påvirke måten de tilpasser seg på. Siden denne usikkerheten ikke er naturgitt, men skapt av myndighetene, fører det til feiltilpasninger. For å unngå det bør myndighetene fjerne usikkerheten. Det kan de gjøre ved å avskjære seg muligheten til å bruke noen av virkemidlene og ved å binde seg til faste politikkregler.

Som eksempel kan vi ta den norske debatten om handlingsregelen, oljeinntekter og fremtidige pensjoner. Man kan nærme seg den debatten på ulike måter. Det vanlige er spørsmålet om hva som er en rimelig intertemporal fordeling: Hvor mye av oljeinntektene bør brukes nå, hvor mye bør spares til å betale sekstiåtternes pensjoner, og hvor mye bør etterlates til fremtidige generasjoner? Det er en interessant og viktig debatt. Tar vi utgangspunkt i artikkelen til Kydland og Prescott, er det imidlertid en annen debatt som er minst like interessant og kanskje enda viktigere, nemlig debatten om hvorvidt vi bør ha en regel eller ikke. Kydland og Prescotts poeng er at en fast regel har en egenverdi, uavhengig av hva regelen er.

Kydland-Prescott-resonnementet vil være at usikkerhet om den fremtidige bruken av oljeinntekter er mer skadelig enn nær sagt hvilken som helst forutsigbar bruk. Vet alle at vi vil bruke opp oljeinntektene i løpet av 10-20 år, vil bedrifter og husholdninger tilpasse seg ved å avtale private tjenestepensjoner eller spare til egen pensjon i personlig regi. Vet alle at det meste av oljeinntektene vil bli spart, vil vi på tilsvarende måte trygt kunne avstå fra privat pensjonssparing. Det verste er usikkerhet om hva politikerne vil gjøre. Vet vi ikke om oljeinntektene blir brukt til sparing eller forbruk, blir vi nødt til å ta høyde for alle eventualiteter. Resultatet vil sannsynligvis bli at vi samlet - staten, bedriftene og husholdningene - kommer til å spare mer enn det som individuelt og kollektivt ville være fornuftig.

At Kydland og Prescotts resonnement er enkelt, betyr ikke at det er opplagt. Da de skrev artikkelen, var det tvert imot. Den gjengse oppfatning både blant økonomer og politikere var at politisk handlefrihet var et ubetinget gode, og at det beste var å ha en så velassortert verktøykasse som mulig. Artikkelen ble skrevet i den makroøkonomiske aktivismens storhetstid. Her hjemme var vi midt i Per Kleppes store motkonjunktureksperiment, i andre land forsøkte man å finne aktivistiske veier ut av stagflasjonen etter oljeprissjokket i 1973/1974. Knapt noen tenkte på at det beste kanskje kunne være å avstå fra febrilske forsøk på å finjustere den makroøkonomiske utviklingen.

Kydland og Prescott fulgte opp med en annen artikkel som faglig sett kanskje var enda mer grunnleggende, og som også var inspirert av syttiårsaktivismen. De viste at konjunktursvingninger ikke nødvendigvis var noe problem - de kan tvert imot være et nødvendig og gunstig uttrykk for økonomiens egen evne til å tilpasse seg tilbudssidesjokk. På sett og vis kan realkonjunkturer (real business cycles) sees på som uttrykk for økonomiens immunforsvar. Stagflasjonen på syttitallet kan ha vært et eksempel på det.

Arbeidene til Finn Kydland og Edward Prescott har hatt stor innflytelse, og de har bidratt til et mer nyansert syn på makroøkonomisk politikk. Det er imidlertid grunn til å understreke ordetnyansert. Det er ikke gitt at vi bør avstå fra motkonjunkturpolitikk i enhver situasjon bare fordi det kan være galt i noen situasjoner. Det er nok av konjunktursvingninger som stammer fra etterspørselssiden, og vi kan også oppleve tilbudssidesjokk som er så alvorlige at vi ikke kan overlate dem til økonomiens selvreguleringsevne. Det er grunn til å huske at immunforsvaret kan gi seg så sterke utslag at det tar livet av folk.

Det er heller ikke gitt at vi bør erstatte all aktiv politikk med regler bare fordi aktivisme kan skape uheldig usikkerhet. Skadevirkningene må holdes opp mot gevinstene ved aktive inngrep. I mange tilfeller - og kanskje i flere tilfeller enn det allmennheten og politikerne umiddelbart liker - tilsier avveiningen at man bør velge regler fremfor aktivisme. I noen tilfeller vil imidlertid gevinstene ved handlefrihet overstige kostnadene.

Det kan være en god regel å låse den makroøkonomiske verktøykassen - men det er neppe tilrådelig å kaste nøkkelen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS