Banner top Til forsiden Econa

Audun Farbrot  er fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot

Levende prosjekter

Prosjekter lever sine egne liv og kan utvikle seg til å bli mektige politiske aktører. Da må prosjektdeltakerne også ha relasjonelle ferdigheter, konkluderer BI-forsker Anne Live Vaagaasar.

figur

Troen på planlegging og målstyring av prosjekter står nå for fall. Selv tekniske oppgaver som ser ut til å være grei skuring, viser seg å være kompliserte og ustyrlige.

Anne Live Vaagaasar har i sitt doktorgradsarbeid ved Handelshøyskolen BI fulgt et norsk milliardprosjekt fra innsiden i mer enn to år. I etterkant av den tragiske togulykken ved Åsta opprettet Jernbaneverket et prosjekt for å bygge ut nødkommunikasjon over det såkalte GSM-R-nettet. I tillegg skal GSM-R erstatte den gamle analoge togradioen og gi muligheter for nye applikasjoner og tjenester.

Dette er et komplisert og høyteknologisk prosjekt som startet opp i 2002 med en budsjettramme på 1,7 milliarder kroner.

Kontinuerlig læring

Prosjektet er ifølge Anne Live Vaagaasar endringsagenter på to måter. Det er opprettet for å skape en konkret endring, men er i tillegg en organisasjon som hele tiden endres.

Ifølge Vaagaasar stiller prosjektets interessenter stadig nye krav. Den politiske debatten skifter retning. Det er vanskeligere å kontrollere og bruke teknologien enn man antok i planleggingsfasen.

– Prosjektgruppen må utvikle ny kompetanse gjennom å prøve og feile, og får en bratt læringskurve, påviser BI-forskeren.

Mye av prosjektorganisasjonens virksomhet og læring handler om å håndtere et stort og innfløkt nettverk av relasjoner, selv om prosjektets oppgaver i utgangspunktet ble betraktet som tekniske utfordringer. For å kunne gjøre det, må prosjekter hele tiden lære seg å handle dynamisk av to årsaker:

– Prosjektets interessenter har ulike interesser og krav – til og med motstridende krav.

– Hver og en av disse interessentene endrer sine interesser og krav over tid.

Få mer ut av prosjektene

Med utgangspunkt i sitt doktorgradsarbeid har Anne Live Vaagaasar utarbeidet åtte konkrete råd til alle som arbeider med prosjekter i praksis:

1. Det er ikke tilstrekkelig med teknisk og faglig kompetanse i prosjektgruppen. Den relasjonelle kompetansen hos prosjektdeltakerne må også vektlegges.

2. Det utvikles ny læring og kompetanse i organisasjonen, som ofte forsvinner når prosjektet avsluttes. Organisasjoner kan skaffe seg konkurransefortrinn gjennom å ta vare på denne kunnskapen.

3. Alle prosjekter, også de med konkrete mål, har bevegelige mål. Prosjektet som organisasjon er i kontinuerlig læring og utvikling.

4. Prosjektledere og medarbeider må trenes til å kunne håndtere tvetydighet og usikkerhet.

5. God samhandling mellom prosjektorganisasjonen og prosjektets interessenter gir bedre resultater. Prosjektet må forholde seg proaktivt til interessentene og få til en god dialog.

6. Prosjektet må forholde seg til det politiske spillet det inngår i.

7. Det må utvikles en dynamisk beslutningsmodell for prosjektet som tar hensyn til kompetansen som utvikles underveis i prosjektforløpet.

8. Det må legges opp til en tettere og løpende dialog mellom prosjekteier og prosjektet underveis.

Anne Live Vaagaasar har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Hun har gjennomført et seksårig profesjonsstudium i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, 2000. Vaagaasar er en erfaren foreleser og foredragsholder innefor prosjektorganisering.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS