Banner top Til forsiden Econa

magma1605_aktuelt-10_img_001

magma@fagbokforlaget.no

L√łnn som fortjent

Aksjeloven sier ingenting spesifikt verken om det skal betales honorar til styremedlemmer, eller hva beløpet eventuelt skal være. Selv om det likevel i all hovedsak betales honorar for deltagelse i ulike former for styrer, har norske styrehonorarer tradisjonelt ligget på et nivå som tilsier at det ikke er pengene som har fått nordmenn til å legge ned et betydelig antall arbeidstimer i norske styrerom. I flertallet av de norske selskapene, som er mindre bedrifter, har styrehonorarene tradisjonelt vært meget beskjedne. Selv om de har vært høyere i de større bedriftene og i de børsnoterte selskapene, har likevel styremedlemmene i de norske ASA-selskapene fått dårligere betalt enn styremedlemmer i tilsvarende bedrifter i flere andre land.

De siste fem årene har imidlertid innsatsen som legges ned rundt norske styrebord blitt stadig høyere verdsatt, i alle fall monetært. Siden 2010 har gjennomsnittlig honorar i børsnoterte selskaper økt med 52,5 prosent for styreledere, og med 38,9 prosent for styremedlemmer, viser en under­søkelse gjort av Norsk Institutt for Styremedlemmer, som du kan lese mer om i fagdelen. I snitt har dermed styremedlemmer hatt betydelig høyere økning i sine honorarer enn den generelle lønnsøkningen. Er det fortjent?

Det er liten tvil om at kravene til deltagelse i styrer har blitt mer komplekse og at arbeidsmengden har økt. Det har også ansvaret. I forbindelse med den nye aksjeloven i 2013 blir det nå stilt større krav til styrets skjønnsmessige vurderinger av både egenkapital og likviditet, som igjen i større grad enn tidligere stiller styremedlemmene til ansvar dersom noe skulle gå galt. Endringer i regnskapsloven har også innført ansvar for rapportering på stadig nye områder, som kjønnsbalanse, samfunnsansvar og miljø­ansvar. I tillegg påvirkes selvsagt også styrene av at forretningslivet blir mer komplekst, med økt internasjonal konkurranse og høyt endringstempo.

Samtidig er offentligheten stadig mer opptatt av styremedlemmers innsats, selv om media kan synes å være mer opptatte av hva styremedlemmene får betalt enn hvilken jobb de gjør. Spørsmålet om hva som er et riktig styrehonorar er imidlertid omtrent som å stille spørsmålet: «Hvor langt er et tau»?

Et overordnet råd er at godtgjørelsen bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tids­bruk og virksomhetens kompleksitet, og ikke være resultatavhengig. For å ivareta omdømmet kan det også være fornuftig å ha moderasjon i bakhodet. Men det kanskje viktigste punktet er at styrehonoraret må være innrettet slik at det motiverer styrets medlemmer til å sikre langsiktig verdiskapning. Da får både styremedlemmene og selskapet som fortjent.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS