Banner top Til forsiden Econa

Lønn som fortjent?

figur-author

Sammendrag

Siden 2010 har Norsk Institutt for Styremedlemmer undersøkt styrehonorarene i børsnoterte og statseide selskaper. I perioden frem til 2015 har gjennomsnittlige honorarer for styreleder økt med ca. 50 prosent, og for styremedlemmer med ca. 40 prosent. Noe av forklaringen antas å ligge i økt arbeidsmengde og risikoeksponering for styremedlemmer. Selv om honorarene i de statseide selskapene øker, er gjennomsnittlige honorarer i børsnoterte selskaper ca. det dobbelte av honorarene i statseide selskaper.

Spriket mellom høyeste (kr. 6 435 000) og laveste (kr. 23 000) styrelederhonorar blant de børsnoterte selskapene er enormt. Det er i selskaper med store private og/eller utenlandske eiere vi finner de høyeste honorarene. I noen selskaper forklares det med at man har en såkalt «Arbeidende styreleder». Ingen av selskapene med høyest styrelederhonorar har direkte statlig eierskap.

Det er liten grad av samsvar mellom nivå på styrehonorarer og selskapets markedsverdi. Vi antar at den betydelige statlige eierandelen i selskapene som har høyest markedsverdi, kan ha en dempende effekt på honorarene.

Høyeste honorar til styremedlem er kr. 824 964, og selskapene med de høyeste styremedlemshonorarene domineres også av få, private aksjonærer. Antallet selskaper som honorerer styremedlemmer mer enn kr. 400 000 økte fra fem i 2014 til femten i 2015. I børsnoterte selskaper utgjør honorar til styremedlemmer i gjennomsnitt halvparten av styreleders honorar.

– Styrehonorarer i børsnoterte og statseide selskaper

Hvert år kartlegger Norsk Institutt for Styremedlemmer (Styreinstituttet) styrehonorarene i norske børsnoterte selskaper. Styrehonorarundersøkelsen ble gjennomført for første gang i 2010, og fra 2013 er også statlige selskaper tatt med.

Målet med Styreinstituttets undersøkelse er ikke å forklare hvorfor honorarene endres, men å følge honorarutviklingen over tid. Vi kan likevel si at honorarøkningen i stor grad gjenspeiler større arbeidsmengder, både som følge av økt regulering og av stadig hurtigere endringer i selskapenes interne og eksterne rammebetingelser. Disse endringene gjør at styrearbeidet krever mer tid og medfører høyere risikoeksponering for det enkelte styremedlem. Samtidig øker oppmerksomheten omkring styrenes arbeid. Medier, myndigheter, ansatte og kunder er stadig mer opptatt av hva som foregår i styrerommene, og av hvem som sitter der.

Om undersøkelsen

Styrehonorarundersøkelsen omfatter selskaper som er notert på Oslo Børs, samt statlige selskaper. I kartleggingen for 2015 inngår 203 selskaper. 158 av disse er notert på Oslo Børs, og 45 er statlige, unoterte selskaper. 128 av selskapene har selv rapportert inn sine data, mens Norsk Institutt for Styremedlemmer har innhentet data fra generalforsamlingsprotokoller og årsrapporter for de øvrige 75 selskapene. Et lite antall selskaper er utelatt da tallunderlag ikke har vært tilgjengelig.

Dataene som danner grunnlag for fjorårets rapport, ble innhentet i perioden august–november 2015. Grunnlaget er honorarer fastsatt på siste generalforsamling, som regel våren 2015. Valutaomregninger er foretatt etter kurs per 30. juni 2015, mens markedsverdien vi refererer til, ble innhentet 31. juli 2015. Styrehonorarundersøkelsen følger Oslo Børs’ bransjeinndeling. Der honorar varierer ut fra antall møter, har vi beregnet totalhonorar ut fra antall ordinære møter.

Rapporten fra undersøkelsen sammenlikner også norske og svenske tall. Kilde for data om honorarer i svenske selskaper er SIS Ägareservice.

Hvert år børsnoteres nye selskaper, mens andre selskaper tas av børs. Siden det ikke er nøyaktig de samme selskapene som er børsregistrert fra år til år, og siden heller ikke alle selskaper besvarer alle spørsmål, er tallene i undersøkelsen heller ikke nøyaktig sammenliknbare fra ett år til neste. Men undersøkelsen omfatter en så stor andel av de børsnoterte selskapene at resultatene må sies å være representative for norske børsnoterte selskaper.

Ulike aksjonærstrukturer

Det er store forskjeller i aksjonærstruktur mellom forskjellige europeiske børser. Av verdiene som er notert på Oslo Børs, eier staten, direkte og gjennom Folketrygdfondet, mer enn en tredjedel. Utenlandske eiere eier ca. en tredjedel, hovedsakelig gjennom investeringsfond. Den siste tredjedelen eies av norske private og finansielle foretak, inklusive en liten andel private husholdninger. Det store statlige eierskapet særpreger Oslo Børs.

Til sammenlikning domineres Stockholmsbørsen av et mindre antall store, private og institusjonelle eiere som gjerne er majoritetseiere og som utøver aktivt eierskap. Det samme gjelder på det europeiske kontinentet. Til gjengjeld er eierskapet i Storbritannia svært spredt, og der er det ikke vanlig at største aksjonær eier mer enn 5 prosent av aksjene i et selskap.

Det er også grunnleggende forskjeller i styringsmodeller. Så vel i Storbritannia som i mange andre europeiske land er selskapsledelsen også del av styret. Til forskjell skiller den nordiske governance-modellen tydelig mellom ledelse og styre. Det er sannsynlig at disse ulikhetene i aksjonær- og governance-struktur påvirker både honorarstruktur og honorarstørrelse. 1

Styrer og styreutvalg

Honorarer til styreledere og styremedlemmer i børsnoterte selskaper

Gjennomsnittlig honorar for styremedlemmer i børsnoterte selskaper økte med 7 prosent fra 2014 til 2015, mens gjennomsnittlig honorar for styreleder gikk ned med snaut 10 prosent.

I de foregående årene har noen få selskaper operert med en rolle som arbeidende styreleder. Enkelte andre selskaper har betalt styreleder mer enn vanlig honorar, som ekstra kompensasjon for særlig arbeidskrevende perioder. I 2015 endret flere av disse selskapene praksis, og nedgangen i styreleders gjennomsnittlige honorar har noe sammenheng med dette.

Spriket mellom høyeste (kr 6 435 000) og laveste (kr 23 000) styrelederhonorar blant de børsnoterte selskapene er enormt. Det er hos noen få selskaper i toppsjiktet av stigen at honorarene øker mest, men det høyeste honoraret ligger også svært høyt over neste på listen. Antallet selskaper som betaler styrelederhonorar over én million kroner, gikk ned fra sju i 2014 til fem i 2015. Felles for selskapene som betaler høyest honorar, er at et fåtall private aksjonærer eier majoriteten av aksjene. Ingen av selskapene med høyest styrelederhonorar har direkte statlig eierskap.

Høyeste honorar til styremedlem er kr 824 964. Selskapene med de høyeste styremedlemshonorarene domineres også av få, private aksjonærer. Antallet selskaper som honorerer styremedlemmer mer enn kr 400 000, økte fra fem i 2014 til femten i 2015.

Beregnet etter median økte styremedlemmers honorar med 9 prosent, mens styreleders honorar er på samme nivå som i fjor. I nedre kvartil er det ingen endringer fra 2014.

I børsnoterte selskaper utgjør honorar til styremedlemmer i gjennomsnitt halvparten av styreleders honorar.

Tabell 1
Styret20152014Endring prosent
LederMedlemLederMedlemLederMedlem
Børsnoterte:N = 142N = 147N = 131N = 133
Gjennomsnitt503 948250 783558 095233 515–9,7 %7,4 %
503 948470 3527,1 %
Øvre kvartil536 000300 000520 000296 5003,1 %1,2 %
Median400 000234 000400 000215 5300,0 %8,6 %
Nedre kvartil300 000160 000300 000160 0000,0 %0,0 %
Statlige:N = 45N = 45N = 47N = 48
Gjennomsnitt258 964135 489246 945127 0974,9 %6,6 %
Øvre kvartil361 000183 500350 000180 0003,1 %1,9 %
Median245 500130 000244 000126 0000,6 %3,2 %
Nedre kvartil168 00093 00019300087000–13,0 %6,9 %

Det er liten grad av samsvar mellom nivå på styrehonorarer og selskapets markedsverdi. Vi antar at den betydelige statlige eierandelen i selskapene som har høyest markedsverdi, kan ha en dempende effekt på honorarene.

Figur 1 Honorar styreleder i de 30 største selskapene (sortert etter markedsverdi)

figur

Ansattvalgte styremedlemmer i børsnoterte selskaper

I halvparten av de børsnoterte selskapene som betaler honorar til ansattvalgte styremedlemmer, mottar ansattvalgte og aksjonærvalgte styremedlemmer samme honorar. I selskapene som honorerer ansattvalgte og aksjonærvalgte styremedlemmer ulikt, varierer honoraret for ansattvalgte fra 10 prosent til 99 prosent av honoraret for aksjonærvalgte styremedlemmer.

Bransjeforskjeller

Energibransjens tyngde på Oslo Børs reflekteres i størrelsen på styrehonorarene. Selv om gjennomsnittlig styrelederhonorar i energibransjen er noe lavere i 2015 enn i foregående år, betaler selskaper i denne bransjen likevel betydelig høyere honorarer enn øvrige bransjer. Blant alle bransjene på Oslo Børs er det kun honorarene i energibransjen som overstiger gjennomsnittlig styrelederhonorar for alle de børsnoterte selskapene.

Styremedlemmer i selskaper i energibransjen hadde en kraftig honorarøkning fra 2014 til 2015. I gjennomsnitt økte styremedlemshonorar i denne bransjen med 25 prosent, og forskjellen mellom energibransjen og andre bransjer er økende.

På plassene etter energi følger bransjene konsumvarer, industri og telekom med hensyn til styrelederhonorarer, og materialer, industri og konsumvarer med hensyn til styremedlemshonorarer.

For IT-bransjen er gjennomsnittlig styrelederhonorar betydelig redusert fra foregående år, og bransjen har falt fra tredje- til niendeplass på bransjerankingen.

I bransjer med få selskaper kan endringer som gjelder enkeltselskaper, påvirke bransjegjennomsnittet vesentlig. Det er derfor verdt å bemerke at det kun er bransjene energi, industri og IT som hadde mer enn 20 selskaper notert på Oslo Børs, og at det innenfor telekom kun fantes to børsnoterte selskaper.

Figur 2 Gjennomsnitt per bransje, styreleder

figur

Styreutvalg

Som nevnt er styrets ansvarsområder og arbeidsomfang økende. Stadig flere styrer velger derfor å delegere saksforberedende arbeid til et underutvalg bestående av en mindre gruppe styremedlemmer.

87 prosent av selskapene som besvarte spørsmålet, oppgir å ha revisjonsutvalg. Selskaper er lovpålagt å ha revisjonsutvalg, men det kan også besluttes at hele styret opptrer som revisjonsutvalg, og enkelte selskaper oppgir at de følger denne praksisen.

60 prosent av selskapene oppgir å ha kompensasjonsutvalg. I tillegg er det noen selskaper som oppretter underutvalg for f.eks. helse, miljø og sikkerhet, etikk, samfunnsansvar, teknologiutvikling m.m.

Revisjonsutvalgene avholder i gjennomsnitt fem møter årlig, mens kompensasjonsutvalgene i gjennomsnitt avholder tre møter årlig.

Gjennomsnittlig honorar for revisjonsutvalgene er uendret fra 2014, mens kompensasjonsutvalgenes honorar har økt med 9,5 prosent for utvalgsledere og 6,5 prosent for utvalgsmedlemmer. Noen selskaper anser arbeid i utvalgene som del av styrets ordinære oppgaver, og betaler ikke særskilt honorar for dette.

Honorarer til styreledere og styremedlemmer i statlige selskaper

Etter å ha stått på stedet hvil i 2014 økte honorarene i statlige selskaper med i gjennomsnitt 5 prosent for styreledere og 7 prosent for styremedlemmer i 2015. Blant styremedlemmer i de statlige selskapene var det de lavest honorerte som fikk den største prosentvise økningen.

Avstanden mellom honorarene i henholdsvis børsnoterte og statlige selskaper øker. I gjennomsnitt utgjør honorarene i statlige selskaper nå om lag halvparten av tilsvarende honorar i børsnoterte selskaper.

Særskilte tillegg

De fleste selskaper oppgir at de dekker direkte kostnader til reise og opphold i forbindelse med møter – enten i henhold til regning eller til statens satser. Mange selskaper betaler også egne tillegg per møte eller per år for styremedlemmer som er bosatt utenlands. Tillegget er gjerne gradert etter avstand mellom hjemsted og hovedkontor. Størrelsen på slike tillegg varierer sterkt.

Noen selskaper dekker også kostnader til mobiltelefon eller nettbrett, aviser, fagstoff og obligatoriske kurs.

Honoreringsmodell

I alle selskaper mottar styreleder og styremedlemmer fast honorar. Noen ganske få selskaper betaler i tillegg ekstra honorar per møte.

I utvalg og komiteer kan arbeidsomfanget variere fra år til annet. Det er derfor ganske vanlig å legge antall møter helt eller delvis til grunn for honorarberegning for komitéarbeid, og som nevnt ovenfor henger de høye honorarene i enkelte valgkomiteer sammen med særlig stor møteaktivitet.

Tabell 2
Honorarmodell (Børsnoterte)Kun fast honorarFast + per møteKun per møte
LederMedlemLederMedlemLederMedlem
Styret13313891200N = L142 | M150
Revisjonsutvalg677897912N = L85 | M97
Kompensasjonsutvalg3541741217N = L54 | M62
Valgkomité60761071823N = L88 | M106

Både blant børsnoterte og statlige selskaper er det litt flere enn halvparten av selskapene som fastsetter honorarer på forskudd, dvs. for kommende styreperiode.

Styrehonorarer i Norge og Sverige

Selv om forskjellen i markedsverdi mellom største norske og største svenske selskap (hhv. Statoil og Hennes & Mauritz) ikke var så stor per sommer 2015, er det stor forskjell i norsk og svensk næringsstruktur. Sverige har langt flere større selskaper og stor andel privat eierskap. Styrehonorarene ser ut til å reflektere disse forskjellene.

I forhold til styrelederhonorar i svenske selskaper ble honorarene til styreledere i norske selskaper betydelig styrket mellom 2011 og 2013. Siden 2013 er tendensen imidlertid motsatt. I 2015 utgjorde gjennomsnittlig styrelederhonorar i alle norske selskaper 86 prosent av tilsvarende svenske honorarer, som er 17 prosent mindre enn året i forveien. Nedgangen skyldes delvis at enkelte norske selskaper har gått bort fra ordning med arbeidende styreleder, og at den norske kronen samtidig er svekket i forhold til den svenske.

I 2015 utgjorde gjennomsnittet av de ti høyeste norske styrelederhonorarene 70 prosent av tilsvarende svenske. Året før var andelen 96 prosent. Gjennomsnitt for styreledere i alle børsnoterte selskaper ligger 14 prosent lavere i Norge enn i Sverige.

I Norge er forskjellene mellom høyeste og laveste honorar betydelig større enn i Sverige. Åtte av de ti høyest honorerte norske styrelederne ville ha havnet under tiendeplass på den svenske listen. På den norske listen skiller ett selskap seg kraftig ut og trekker opp det norske gjennomsnittet.

Hva styremedlemmer gjelder, er både forskjellene og variasjonene langt mindre. Gjennomsnittshonorar for styremedlemmer i alle norske børsnoterte selskaper utgjorde i 2015 94 prosent av tilsvarende for svenske styremedlemmer.

I sammenlikningen av norske og svenske styrehonorarer er svenske kroner omregnet til norske etter kurs per 30. juni 2015. I forhold til svenske kroner falt den norske valutaen i verdi fra 2014 til 2015.

Tabell 3 Styrelederhonorarer – gjennomsnitt 10 høyeste
20152014Endring
Norge1 791 4902 433 832–26 %
Sverige2 546 0972 541 0720 %
NO % SE70 %96 %
Tabell 4 Styrehonorarer – gjennomsnitt alle selskaper
Leder20152014Endring
Norge503 948558 095–10 %
Sverige582 690541 3598 %
NO % SE86 %103 %
Medlem20152014Endring
Norge250 783233 5157 %
Sverige266 068245 6148,0 %
NO % SE94 %95 %

Valgkomité

De aller fleste (95 prosent) av de børsnoterte selskapene har ordning med valgkomité. Etter en betydelig oppjustering av honorarene til valgkomiteer i 2013 har det kun vært mindre endringer. Fra 2014 til 2015 gikk gjennomsnittlig honorar ned med 3 prosent for ledere av valgkomiteer og 12 prosent for medlemmer. Nedgangen berører de høyeste honorarene. Median og nedre kvartil er uendret både for ledere og medlemmer av valgkomiteer.

Arbeidsomfanget i en valgkomité, og med det også antallet møter, kan variere betydelig fra ett år til neste. Mens gjennomsnittlig antall møter er fire, innrapporterte selskapene fra ett til nitten møter. Ettersom de høyest honorerte valgkomiteene honoreres enten kun per møte eller som en kombinasjon mellom fast honorar og honorar per møte, vil honorarer variere tilsvarende fra år til år.

Gjennomsnittlig valgkomitéhonorar utgjør 9 prosent (leder) og 12 prosent (medlem) av tilsvarende styrehonorarer.

Både lovkrav og endringer i selskapets omverden gjør at det stilles stadig strengere krav til styremedlemmenes kompetanse og bakgrunn. Det er forventet at valgkomiteenes arbeidsomfang vil øke ytterligere fremover, og det diskuteres i hvilken grad dette skal gjenspeiles i honorarene.

Bedriftsforsamling/representantskap/kontrollkomité

Det er relativt få selskaper som har bedriftsforsamling eller representantskap. Gjennomsnittlig honorar er kr 84 527 for leder og kr 32 936 for medlem av bedriftsforsamling. Bedriftsforsamling/representantskap avholder gjennomsnittlig tre møter i året.

Ni selskaper, hvorav to statlige, oppgir å ha kontrollkomité. Gjennomsnittlig honorar er kr 151 567 for leder og kr 101 633 for medlem av kontrollkomité. Kontrollkomiteen avholder gjennomsnittlig seks møter i året.

Styrehonorar og skatteplikt

Styrehonorarer skattes som lønnsinntekt for styremedlemmet, og inntekten gir pensjon i folketrygden. Selskapet som yter godtgjørelsen, plikter også å innberette den, gjøre forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift. Man kan altså ikke behandle styrehonoraret som næringsinntekt i en virksomhet, og man kan heller ikke fakturere styrehonorar.

Styremedlemmer vil kunne trekke fra kostnader til utøvelse av vervet på samme måte som en lønnsmottaker vil ha fradragsrett for utgifter i forbindelse med arbeidet.

Om Norsk Institutt for Styremedlemmer

Norsk Institutt for Styremedlemmer arbeider for å fremme verdiskaping gjennom god eierstyring og selskapsledelse. Blant medlemmene er de største børsnoterte og statseide selskapene. Gjennom temamøter og konferanser, undersøkelser og formidling av relevant fagstoff er foreningen en faglig arena for utveksling av kunnskap og erfaring fra styrearbeid. For mer informasjon, se www.styreinstitutt.no.

  • 1: Per Lekvall (red.): The Nordic Corporate Governance Model, appendix D, s. 249.
  • 2: Kilde: PWC.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS