Banner top Til forsiden Econa

Charlotte Hartvigsen Lem er redaktør i Magma.

Må fylles med innhold

I arbeidet med dette nummeret har jeg lest en stor stabel med årsrapporter, for å se hva ulike bedrifter sier om sitt forhold til samfunnsansvar, ofte betegnet som CSR. Erklæringene er uangripelige. Og til forveksling lik hverandre. Til forveksling også lik uttalelser jeg selv har vært med på å vedta i ulike styrer.

I Stortingsmeldingen «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi», som ble lagt frem i slutten av januar, klargjør og synliggjør regjeringen flere begrep og forventninger til et begrep som til nå har vært mangslungent, og i stor grad basert på frivillighet. I tillegg foreslår regjeringen økte formalkrav til rapportering, blant annet gjennom nye krav i regnskapsloven.

Årsrapporter og selskapspresentasjoner viser at mange norske bedrifter allerede rapporterer på samfunnsansvar. Men mange av erklæringene er politiske korrekte formuleringer, som er umulig å være uenig i, og for alle praktiske formål bare sier noen om gode intensjoner. De færreste følger opp med å vise til konkrete tiltak og konsekvensene av prinsippformuleringene.

Det betyr ikke at det ikke utvises samfunnsansvar i norsk næringsliv. Levedyktige, norske bedrifter overlever nettopp som en dokumentasjon på de har et bevisst forhold til at det å operere innenfor lovens rammer ikke alltid er tilstrekkelig.

Språk kan bidra til å klargjøre, men kan også være med på å tilsløre. Om kravene til rapportering nå skjerpes, er det viktig å arbeide for at formuleringene som benyttes, blir noe mer enn «kopier-lim inn» av de fellesformuleringer som raskt oppstår for bruk i regnskap og rapportering.

Målet må være at rapporteringen blir noe mer enn et minstemål, men virkelig speiler det som foregår av kontinuerlig arbeid og refleksjon i bedriftene. En slik form er utfordrende fordi samfunnsansvar er en sekkepost, som innholder en rekke problemstillinger. Innholdet i sekkeposten endres dessuten stadig. Holdninger og fokus er dynamisk, og de mest aktuelle temaene varierer med samfunnsånden.

Formuleringene må følges opp med handlinger for å bli troverdige. Det er et viktig lederansvar, som også pålegger hver enkelt krav om å leve som man lærer. Det å være et forbilde er en av de lederoppgavene som verken kan eller bør delegeres.

I teorien er diskusjon og retorikk om samfunnsansvar altså en stor og komplisert problemstilling. I praksis kan bedrifters samfunnsansvar oppsummeres slik: Om det du foretar deg er slik at du ikke vil at din mor får vite om det, eller du ikke kan svare godt og sannferdig for deg om en journalist stiller spørsmål: Ikke gjør det.

Om den formuleringen ikke blir krav i regnskapsloven, kan den i alle fall brukes hver morgen når hver og en ser seg selv i speilet.

figur

Charlotte Hartvigsen Lem

charlotte.lem@fagbokforlaget.no


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS