Banner top Til forsiden Econa

charlotte.lem@fagbokforlaget.no

MÃ¥let og middelet

figurDet var ikke uten motstand og diskusjon at daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen fikk vedtatt loven om 40 prosent kjønnskvotering i norske ASA-styrer. Teoretisk sett tilgodeser loven begge kjønn, men i praksis førte loven til at flere kvinner ble valgt inn i norske ASA-styrer. Ved inngangen til 2008 krydde det ikke akkurat av ASA-selskaper som hadde styrer med overvekt av kvinner.

Diskusjonen handlet derfor i stor grad om hvorvidt det var riktig å pålegge selskapene å kvotere inn kvinner. Debatten var sterkt polarisert, med begge kjønn på begge ytterkanter.

Drøye to år senere er den samfunnsmessige effekten tydelig: Kjønnsbalansen mellom kvinner og menn i ASA-styrer er utjevnet. I et land der yrkesdeltagelsen er høy blant begge kjønn, og vital kompetanse finnes hos både kvinner og menn, er det vanskelig å finne noen som ikke mener at denne effekten er positiv: Det er god butikk i å ta i bruk så mye som mulig at den hjernekraften vi har i et lite land.

Uenighet står dermed ikke om det vi har oppnådd. Men det er fremdeles mange som stiller spørsmål ved om verktøyet kvotering er et for stort inngrep i bedrifters styringsrett. Om det er slik at staten så detaljert skal påvirke hvordan norske bedrifter skal styres, hva er da neste parameter for kvotering? Er det aktuelt med kvoteringsregler for etnisk opprinnelse? Urban eller rural hjemmeadresse? Formalkompetanse? Når får vi tydelige kvoteringsregler også for lederjobber, og ikke bare et ullent likestillingsregelverk?

Et tydelig signal om hva bedriftene selv mener kan leses gjennom hvordan selskapsformen har blitt endret. Siden lovforslaget ble introdusert første gang i 2002 har antallet norske ASA-selskaper falt markert, fra 640, til i dag, 357. Noe over 30 prosent av selskapene som har gått bort fra ASA som selskapsform oppgir at loven om kjønnskvotering påvirket beslutningen. Endringene har selvsagt også ført til at det totalet antallet ASA-styreplasser har blitt redusert.

For tilhengerne av kvoteringsloven må det imidlertid være tilfredsstillende å se at Norge nå fremstår som et foregangsland. Spania var først ut med å vedta et tilsvarende regelverk, og kort tid etter fulgte Nederland i samme spor. I Frankrike regner man med at et lovforslag om kjønnskvotering vil ble godkjent i løpet av 2010. Ytterligere flere land har vedtatt kvoteringsregler for statseide selskaper.

Felles for de landene som følger etter på regelverksiden er et overordnet mål om økt mangfold, ikke økt kjønnsbalanse i seg selv. Gjennom å ligge først i løypen er Norge et spennende laboratorium, som forskere over hele verden nå betrakter fra ulike vinkler. Når Magma utfordret styreforskere både i Norge og ute, til å svare på andre problemstillinger enn de rent tallmessige effektene, fikk vi mange spennende vinklinger og relevante spørsmålsstillinger. Vi gleder oss over å bringe denne ferske forskning til dere – og mener det er et godt verktøy når hver og en av dere skal vurdere om målet helliger middelet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS