Banner top Til forsiden Econa

Irina Lee skriver for Magma som frilansjournalist.

Målrettet siviløkonom

William Nygaard (69) drømte om å bli forlegger så lenge han kan huske. For å være på den sikre siden droppet han Blindern og dro til Sveits for å bli siviløkonom.

William Nygaard er et vandrende leksikon når det gjelder nyere norsk kulturhistorie. Dette er mannen som førte Aschehoug over i den moderne tid, og han har satt sitt avtrykk på bransjens mest interessante kapitler gjennom 1970-, 80-, 90- og 2000-tallet. De inkluderer beretninger om intriger, fiendtlige oppkjøp, strategiske allianser, mislykkede forretningsmodeller og visjonære ambisjoner. At han selv bærer på en dramatisk livshistorie, er han ikke så opptatt av å fremheve. Mer om det senere.

Målbevisst

Født sånn eller blitt sånn? I historien om William Nygaard er det vanskelig å si om det var gener eller miljø som la grunnlaget for hans drøm om å bli forlegger. Hans farfar (og navnebror) bygget opp Aschehoug til å bli et stort forlag på slutten av 1800-tallet. Senere overtok faren Mads direktørstolen i Aschehoug, og ble etterfulgt av danske Sigurd Some og deretter leksikonmannen Arthur Holmesland. Selv var ikke William gamle gutten da han bestemte seg for å jobbe i forlagsbransjen.

– Jeg var så målbevisst at det nesten var for mye av det gode!

Planen var å studere filologi – et klassisk studium av språk, litteratur og historie. Første skritt på veien var ex. phil. på Blindern. Spesielt forelesningene i logikk og språkvitenskap i aulaen på Marienlyst skole falt i smak hos den ferske studenten.

– Samtidig måtte jeg erkjenne at det ikke fantes noen garanti for at jeg kom til å bli forlegger. Hvis jeg ble filolog uten at jeg ble forlegger, var mulighetene langt mer begrenset, trodde jeg. Det var da jeg bestemte meg for å bli siviløkonom i stedet. Det var et bredt anlagt studium som jeg ville få bruk for om jeg mot formodning ikke skulle ende opp i forlagsbransjen, sier han.

Kunnskapstørst

Det førte ham til studiet «Handel, Industrie und Gewerbe» ved Universität St. Gallen i Sveits. Pensumet favnet vidt, og Nygaard studerte økonomisk historie, tyske klassikere, juss, teknologi og flere språk, i tillegg til kjernefagene sosialøkonomi og bedriftsøkonomi. Forlagsdrømmen ble holdt vedlike gjennom studietiden, med bokhandler- og forlagsjobber i Østerrike og Tyskland i semesterferiene. I diplomoppgaven så han nærmere på konkurranseforholdene i norsk bokbransje.

Den første jobben han fikk etter å ha fullført studiene i Sveits i 1967, var som konsulent for Markeds- og medieavdelingen i Forenede Annonsebyråer. I 1969 ble han ansatt som konsulent i det anerkjente konsulentselskapet Asbjørn Habberstad AS. Her hadde han blant annet flere oppdrag innen treforedling, grossistvirksomhet og bok- og undervisningssektoren. Overalt plukket han med seg allsidig kunnskap som han ville få stor nytte av senere.

Inhabil

I 1972 ble hans mangeårige forlagsdrøm en realitet, da han ble ansatt som disponent i Pedagogisk Forlag. Virksomheten arbeidet med læremidler for undervisningssiden og var en forløper til dagens digitale undervisning. Selskapet var nylig blitt kjøpt opp og innlemmet som et datterselskap i Aschehoug, og dermed fikk Nygaard en fot i moderkonsernet også. Høsten 1973 døde daværende Aschehoug-direktør Arthur Holmesland brått, etter å ha ledet forlaget i 19 år.

– Den gang satt jeg som vararepresentant i styret. Ved første styremøte etter Holmeslands bortgang ba styreformannen Knut Tvedt alle om å karakterisere en ny leder. Jeg fikk ordet til slutt og ga en krevende beskrivelse av etterfølgeren. Jeg avsluttet innlegget med å erklære meg selv inhabil fordi jeg kom til å søke stillingen! Det var altfor tidlig, det innså jeg. Likevel var det nå eller aldri det kunne skje – at jeg kunne bli forlegger på alvor.

Ansettelsesprosessen varte og rakk. Flere, ham selv inkludert, mente at han ikke hadde nok erfaring, selv om hans bakgrunn og praksis var svært relevant. Den 16. mars 1974, på sin egen 31-årsdag, ble det innkalt til et ekstraordinært styremøte.

– Jeg skjønte jo hva som var i vente, og husker at jeg sukket dypt og tenkte: «Du store, hva har jeg gjort?»

Harvard-student

William Nygaard hadde to spørsmål før han takket ja til stillingen. Han ville vite om beslutningen var enstemmig vedtatt i styret. Dessuten ønsket han å få innvilget studiepermisjon, såkalt sabbatical, hvert sjette eller syvende år. Begge deler fikk positivt svar, og Aschehoug hadde fått ny direktør. I 1988 benyttet Nygaard studiepermisjonen til å studere litteratur ved Harvard University. Lederkurset på Solstrand har han også deltatt aktivt på.

At det ble hans egen sønn, Mads Nygaard, som overtok direktørstolen da han gikk av i 2010, legger ikke faren nevneverdig vekt på.

– Jeg har en etterfølger i Aschehoug. At han er min sønn, er egentlig mer tilfeldig. Headhuntere anbefalte ham, og styret gjorde sin beslutning. Han og jeg snakker veldig lite om forlagsbransjen når vi treffes. Underlig lite, faktisk. Jeg har trukket meg helt ut og har ingen innflytelse på hvordan min etterfølger styrer driften.

Rollen som passiv pensjonist har han likevel ikke inntatt. Nygaard er fortsatt i full aktivitet og deler tiden sin mellom rollene som styreleder i NRK, styremedlem i den norske avdelingen av P.E.N., verden største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon, og som styreleder for stiftelsen Visjoner Teater, som ble grunnlagt av Juni Dahr i 1988. I tillegg kan han glede seg over fem barnebarn og en rekke utmerkelser, deriblant Fritt Ord-prisen fra 1994, ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1998, og tittel som æresdoktor ved Universitetet i Tromsø.

– Jeg savner ofte miljøet og det faglige samværet i forlaget. Jeg savner også adrenalinkickene. Men jeg savner ikke ansvaret. Det er ganske intenst å ha totalansvar i et forlag, sier han.

Opphevet fatwaen

Dette ansvaret måtte han nesten bøte med livet for i 1993. Skuddene i Dagaliveien er fortsatt en uløst krimgåte. For Nygaard handler historien om mer enn ren overlevelse. Å få utgitt Salman Rushdies Sataniske vers var et viktig slag i kampen for grunnleggende verdier.

«Ved å sikre denne utgivelsen bidrar forlaget til å ta vare på våre grunnfestede prinsipper om ytrings- og trykkefrihet, der åpenhet og toleranse også er en forutsetning», uttalte han da boken ble utgitt på norsk våren 1989. Irans religiøse overhode, ayatollah Khomeini, svarte med å utstede en dødsdom, en såkalt fatwa, over forfatteren, hans forleggere og hans medhjelpere. I Japan ble en professor drept. I Italia ble en oversetter forsøkt avlivet, og i store deler av verden var det kraftige demonstrasjoner og brannstiftelser av bokhandler, også i Norge. I Tyrkia ble et hotell sprengt i luften, og flere døde. I Oslo ble Nygaard truffet av tre skudd avfyrt av en ukjent gjerningsmann. Forleggeren kjempet for livet og vant. Fem år senere kunne han innkassere nok en seier.

– Høsten 1998 ble fatwaen i realiteten opphevet av iranske myndigheter, eller i hvert fall nedtonet politisk, og Rushdie-saken kunne defineres som avsluttet. Vi hadde vunnet, og Rushdie var igjen fri!

Viktig dialog

At hendelser som Rushdie-saken og karikaturstriden har ført til en permanent dypere kløft mellom den muslimske og den vestlige verden, er ikke Nygaard enig i. Tvert imot mener han slike debatter bidrar til å øke kunnskapsnivået hos alle involverte.

– Respekt og kunnskap legger grunnlaget for dialog. Slike debatter handler ikke om arroganse, men er et utgangspunkt for læring på begge sider. Respekt for andre må ikke føre til selvsensur! Det forutsetter at respekt utøves på et humanistisk grunnlag, og at vi alle må akseptere at det er ulikheter. Det er en del av toleransen, og her har vi en vei å gå, sier han.

Hans ideal er at vi ut fra universelle menneskerettigheter muliggjør kunnskaps- og erfaringsutveksling.

– Vi må leve med at det finnes ulikheter, og vi kan ikke agere som om ulikhetene ikke finnes. Svaret er uansett aldri konflikt eller vold, sier han.

– Er du optimist?

– Det er et menneskelig krevende spørsmål. Konfliktene i verden vil aldri stoppe, men det er stadig færre kriger. Til syvende og sist er det et spørsmål om hvorvidt aggresjon eller humanisme er de tydeligste drivkreftene i mennesket. Mennesket ønsker dypest sett å leve i fred, i en livssituasjon hvor livet kan utvikle seg, uforstyrret av vold og trusler. Den siden av menneskeheten er den sterkeste og vil kunne gjøre en stadig mindre verden noe bedre. Så, ja: Jeg er en absolutt optimist! Det går ikke an å være noe annet.m

figur

P.E.N.SJONIST: Kampen for frihet og menneskeverd har vært en rød tråd i William Nygaards liv. I 2010 gikk han av som forlagsdirektør i Aschehoug, men han jobber fremdeles aktivt, blant annet som styremedlem i den norske avdelingen av P.E.N., verdens største organisasjon for ytringsfrihet, og som styreleder i NRK og Visjoner Teater. Her er han med Thor Gjermund Eriksen, da han tok over som kringkastingssjef. Foto: Berit Roald/NTB scanpix.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS