Banner top Til forsiden Econa

«Mastersyken» er at for få tar master, ikke for mange

– øk.adm.-fagene en versting

Mens det har vært mye oppmerksomhet rundt frafallet i videregående skole og høyere utdanning, har det høye frafallet i doktorgradsutdanningen inntil nå gått under radaren. Ifølge tilstandsrapporten som Kunnskapsdepartementet gir ut, er bare 65 prosent ferdig etter seks år. Det er enda lavere enn i videregående skole, hvor 71 prosent fullfører.

Forskning.no har gått dypere ned i tallene ved hjelp av statistikk fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og publiserte ved juletider en artikkelserie som belyste tema ned på fag- og lærestedsnivå. De undersøkte kullene som påbegynte sine doktorgradsstudier i 2006 og 2008, og som nå skulle hatt landets høyeste utdanning innen sine fagfelt. Resultatene viser at det er store forskjeller. På fag som medisin, odontologi og idrettsfag kommer de fleste i mål. Her er det bare 14 prosent som ikke fullfører sin doktorgrad, mens det innen humaniora, samfunnsvitenskapelige fag og pedagogikk er over tretti prosent som ikke blir ferdige. Dårligst ut kommer de som skal ta doktorgraden i økonomisk-administrative fag. Her er gjennomføringsgraden bare 63 prosent. Det vil si at av 148 startende doktorgradsstipendiater i 2006 og 2008 har 55 ikke fullført.

Tabell 1. Gjennomføringsgrad for doktorgradskandidater innen økonomisk-administrative fag.
StudiestedStartårStartendeFullførtIkke fullførtGjennomføringsgrad
UiA 2006 10 4 6 40 %
2008 13 5 8 38 %
UiT 2006 10 4 6 40 %
2008 2 2 0 100 %
NTNU 2006 7 4 3 57 %
2008 6 4 2 67 %
NHH 2006 21 15 6 71 %
2008 19 11 8 58 %
BI 2006 12 9 3 75 %
2008 12 8 4 67 %
UiN 2006 8 8 0 100 %
2008 8 4 4 50 %
UiO 2006 8 7 1 88 %
2008 12 8 4 67 %
Sum: 2006 76 51 25 67 %
2008 72 42 30 58 %
Kilde: forskning.no/NSD

UiA svakest

Svakest av alle innen de økonomisk-administrative fagene er Universitetet i Agder. Her har 60 prosent av 2006-kullet og 62 prosent av 2008-kullet ikke fullført. Nesten like ille er det ved UiT Norges arktiske universitet, hvor kun halvparten har fullført.

I andre enden finner vi Universitet i Oslo og Universitet i Nordland med en gjennomføringsgrad på 75 prosent. NHH og BI ligger midt på treet med et frafall på henholdsvis 35 og 29 prosent på de to undersøkte kullene.

Har satt i gang tiltak

Flere av lærestedene forskning.no har snakket med, er bekymret for gjennomstrømningen og har satt i gang tiltak.

Innen fagfeltet er det sterk konkurranse fra næringslivet. De beste studentene er attraktive og kan gå ut i langt bedre betalte jobber enn det akademia kan tilby. Derfor frir blant annet NHH nå i større grad internasjonalt for å øke kvaliteten på kandidatene. De har også intensivert oppfølgingen og overvåkingen. De samme gjelder BI. Det settes nå strengere krav til veilederne. De får kontrakter med klare plikter og ansvar, og de må levere årlige rapporter.

Også Universitetet i Agder, som hadde den dårligste gjennomføringsandelen, har tatt grep om veiledningen. Nye veiledere får tilbud om en egen opplæring som går over tre uker, og som tar for seg skriveprosessen, juridiske forhold og organisering av veilederoppgaven.

På Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo er det innført møteplikt. Alle nye doktorgradskandidater får en kontorplass på instituttet og må sitte der det første året.

Både gamle og nye forskere kan slite med selve skrivingen. Det har flere av institusjonene gjort noe med. I Bodø må de skrive en fagartikkel allerede etter første samling.

Forhåpentligvis vil disse tiltakene i sum bidra til lavere frafall i fremtiden.

Ikke for alle

En forklaring på at så mange feiler i å ta doktorgraden, kan også være at en del aldri skulle ha begynt. Doktorgradsstudier er ikke for alle og krever mer enn å være skoleflink. Den store friheten kan være krevende å håndtere. Det er derfor viktig å knytte kandidatene til miljøet og sørge for at de ikke blir sittende alene med arbeidet. Da blir det tøft for de fleste.

Utfordring for studiekvaliteten

I NRØAs forskningskartlegging i 2013 kom det fram at flere læresteder har utfordringer med å rekruttere kvalifiserte søkere til undervisnings- og forskningsstillinger. Særlig gjaldt det de små lærestedene, og spesielt problematisk er situasjonen innen fagområdene regnskap, revisjon og finans. Hvis problemene vedvarer, kan det gå utover studiekvaliteten for studentene ved disse lærestedene. Kanskje kan de pågående fusjonsprosessene bidra til å gjøre disse stillingene mer attraktive? Større fagmiljøer og mer internasjonal orientering er i hvert fall et godt utgangspunkt.

At søknaden om en ny forskerskole innen økonomisk-administrativ metode ble avslått, synes vi er synd. God metodeundervisning er en forutsetning for høy kvalitet i doktorgradsstudiet og høy gjennomstrømning.

Econa mener også at det er på tide å se nærmere på lønnsstrukturen i akademia og gi rom for større grad av lønnsdifferensiering enn det som praktiseres i dag. Doktorgrad er innen en del fagområder, slik som det økonomisk-administrative, et økonomisk tapsprosjekt. Slik bør det ikke være, i hvert fall ikke i like stor grad som i dag. Det skremmer mange av de skarpeste hodene fra å søke en akademisk karriere; hoder som trengs, og som kanskje ville bidratt til å få frafallsprosenten på doktorgraden ned.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS