Banner top Til forsiden Econa

Fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. Handelshøyskolen BIs forskningssider: www.bi.no/forskning Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot

Metalmusikk blir business

Jo mer kredibilitet du har som musiker, jo flere kommersielle muligheter åpner seg. Elisabet Sørfjorddal Hauge har i sin doktorgradsstudie ved BI sett på hvordan metalmusikere skaper business.

Metalmusikk er en stor norsk eksportartikkel. Metallyden av Norge med sine innslag av dramatisk natur, frost, kulde, mørke, vikinger og norrøn kultur har fått gehør hos et internasjonalt publikum.

Et TV-program med den norske black metal-gruppa Mayhem fikk forskeren Elisabet Sørfjorddal Hauge til å tenke at det var mulig å utforske entreprenørskap ved å studere utvalgte metalmusikere.

– Entreprenørskap er en individuell prosess. Det må kanskje noen smågale, sterke profiler til for å utvikle en idé slik at den blir omsatt i nye kommersielle aktiviteter, fremholder forsker Elisabet Sørfjorddal Hauge.

Teft for muligheter

Sørfjorddal Hauge har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI studert prosessen der musikere blir entreprenørielle.

– «Å bli entreprenøriell» betegner en prosess der musikere begynner å gjøre kommersielle aktiviteter for å fremme og ivareta handlingsrom for kunstnerisk kreativitet og utøvelse, sier hun.

Entreprenørskapsforskeren fulgte tre metalmusikere, Jan Kenneth Transeth, Knut Magne Valle og Kjetil Nordhus, for å studere deres forståelse av entreprenørielle muligheter og valg for å levendegjøre og bygge en musikalsk karriere. De tre musikerne har valgt ulike strategier.

  • Jan Kenneth Transeth, vokalist i In the Woods og mannen bak soloprosjektet Transit, valgte å etablere et plateselskap.
  • Knut Magne Valle (Wikipedia) har bokstavelig talt flere strenger å spille på, både som gitarist i band som Arcturus og Ulver og som komponist og lydprodusent. Musikken har styrt Valle inn i en prosess der han har etablert et lydstudio og skapt en metalfestival som har blitt en teststasjon for et spin-off-selskap som produserer et sub-høyttalersystem.
  • Den tredje musikeren, Kjetil Nordhus, vokalist i band som Tristania, Trail of Tears og Green Carnation, valgte å hoppe av entreprenørskapsprosessen til fordel for en fast jobb som han kunne kombinere med det å være utøvende musiker.

Kastes ut i nye situasjoner

Metalmusikere uttrykker ofte et «anti-etablert» livssyn. Å tjene penger er sjelden en metalmusikers sentrale motivasjon i entreprenørskapsprosesser.

Inspirasjonen er mer fundamentert i musikerens kreative begjær etter å realisere seg selv. I denne prosessen blir musikerne stadig «kastet ut» i nye situasjoner bestående av nettverk, talentutvikling, øving, spillejobber, pr, studioaktivitet og så videre.

– Metalmusikere som blir entreprenørielle, er annerledes entreprenører enn for eksempel teknologiutviklere eller etablerere av tjenester slik som tannleger, rørleggere, restauranter og liknende, hevder Sørfjorddal Hauge.

Entreprenørskap er en evigvarende prosess. Å bli entreprenøriell er en tilstand, ikke noe du blir, understreker hun.

Business og musikk

I musikkindustrien er musikeres livsverk og livsprosjekter en altoppslukende interesse og visjon som konstituerer plattformen for å bli entreprenør. For musikerne er livsprosjektet deres kunstneriske univers satt sammen av deres talent, kreativitet og begjær knyttet til å skape nye sanger, album, liveshow, festivaler, lydstudioer, plateselskaper, høyttalere og så videre.

Livsprosjektet handler ikke bare om å skape en jobb, men også om å realisere musikerens liv. Å bli entreprenør er dermed en strategi og aktivitet hvor de kommersialiserer elementer i livsprosjektet.

– Prosessen utvikles gjennom de valgene de gjør for å realisere en vei inn i en tenkt fremtid hvor musikk er å gjøre forretning, og forretning er å skape musikk, sier hun.

Ifølge Elisabet Sørfjorddal Hauge bryr ikke kreative, talentfulle metalmusikere seg så mye om økonomiske modeller. Får de en god idé, så gjør de det. De utvikler og beskytter ideen, og de finner frem til folk som har noe å tilføre dem på veien mot å sette ideen ut i praksis.

– Innovasjon Norge er ikke spesielt godt utrustet for å håndtere denne typen entreprenørskap, sier hun, og mener studien er relevant for utforming av tiltak og politikk for å støtte entreprenørskap i opplevelsesindustrien og kulturnæringene.

Kredibilitet teller

Ifølge Sørfjorddal Hauge viser avhandlingen at det å bli entreprenør også er et resultat av en sosial prosess. Musikken som skapes og presenteres, må være troverdig.

– Uten et publikums hengivelse og tro på musikeren og skaperen av musikken, vil en entreprenørskapsprosess sannsynligvis ikke bli startet eller opprettholdt, mener hun.

Det å lykkes både som musiker og entreprenør krever kredibilitet – eller kred, som musikerne kaller det.

– Jo mer kredibilitet en musiker har, jo flere entreprenørielle muligheter oppstår, blir tilgjengelige og mulige å realisere videre.

Mulighetene kan realisere seg i for eksempel lydstudioer, plateselskaper, album, turneer, street teams, høyttalere og liknende. Dette blir da fotavtrykk på entreprenørskapsprosessen som musikerne etterlater seg.

Hauge_Elisabet_S_fmt

Forsker Elisabeth Sørfjorddal Hauge


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS