Banner top Til forsiden Econa

Econa

Midlertidig ansettelse – fireårsregelen

Til tross for at den klare hovedregelen er fast ansettelse, opplever Econa at mange av medlemmene mer eller mindre frivillig blir værende i midlertidige stillinger over lang tid. Ikke alle er klar over rettighetene man har som midlertidig ansatt, og at man som langvarig midlertidig ansatt kan få rettigheter som fast ansatt.

Hovedregel: Arbeidstaker skal ansettes fast

Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven er at arbeidstaker som hovedregel skal ansettes fast. Men det er mange arbeidsgivere som har behov for midlertidig arbeidskraft i kortere eller lengre perioder, og loven har noen unntak som åpner for at arbeidsgivere kan få dekket dette behovet, jf. arbeidsmiljøloven § 14–9. Det er ikke adgang til midlertidig ansettelse i andre tilfeller enn de som faktisk står i loven.

Kort fortalt gjelder unntakene for vikariater, stillinger hvor det arbeidet som utføres, skiller seg ut fra det arbeidet som normalt utføres ved virksomheten (typisk prosjektarbeider og lignende), utdanningsstillinger, stillinger tilknyttet idretten og stillinger knyttet til arbeidsmarkedstiltak og lignende i regi av NAV.

Fireårsregelen

For å hindre at en arbeidstaker blir gående på tilnærmet endeløse rekker av midlertidige kontrakter, har man inntatt en bestemmelse i arbeidsmiljøloven som sikrer arbeidstakeren fast stilling etter en viss tid, den såkalte fireårsregelen. Som det fremgår av navnet på regelen, har man da satt et tak på fire år, og etter det har arbeidstakeren krav på fast ansettelse. Det er likevel visse utfordringer knyttet til beregningen av disse fire årene, og jeg vil i det følgende gjøre rede for noen av disse utfordringene.

Fireårsregelen om midlertidig ansettelse finner vi i arbeidsmiljøloven § 14–9 femte ledd. Her fremgår det at man må ha vært midlertidig ansatt «sammenhengende» i minst fire år for å opptjene rettigheter til denne regelen. Et spørsmål som fort ble aktualisert etter at loven kom, er hva som ligger i kravet om sammenheng. Tidligere var ikke det spesifisert i lovteksten, noe som skapte utfordringer særlig for arbeidstakere som hadde hatt perioder med sykdom eller permisjoner. På bakgrunn av disse utfordringene vedtok Stortinget i fjor en presisering av hvordan regelen skal forstås. Lovens ordlyd sier at det «ved beregning av ansettelsestid … ikke skal gjøres fradrag for arbeidstakers fravær». Det gjelder selvfølgelig ikke fravær som er urettmessig, og man kan ikke opptjene rett til fast stilling etter fireårsregelen ved å forsøke å strekke ut perioden gjennom å være borte ulovlig.

Grunntanken bak fireårsregelen er at dersom en virksomhet har hatt behov for midlertidig ansatte sammenhengende i en periode på fire år eller mer, eksisterer det i virkeligheten et permanent behov for ekstra arbeidskraft i virksomheten. Dermed faller også i realiteten unntakene for midlertidig ansettelse bort, og man legger hovedregelen til grunn: Arbeidstaker skal ansettes fast. Dersom en arbeidstaker har kunnet rullere i ulike stillinger eller ulike prosjekter over så lang tid som fire år, tyder det på at virksomheten har behov for å øke grunnbemanningen sin. Det kan skyldes at den til enhver tid har såpass mange arbeidstakere i permisjon eller i sykdom at det bør tas med i beregningen når man vurderer grunnbemanningen i virksomheten.

For mange av Econas medlemmer kan denne regelen ha en stor praktisk verdi. Det er verdt å merke seg at det ikke er krav til at man har sittet i samme stilling eller utført de samme oppgavene i hele perioden, det holder at man har vært midlertidig ansatt i samme virksomhet i hele perioden. Videre er det klart at man også ved mindre opphold mellom oppdragene kan opptjene rettigheter, men hva som regnes som «mindre opphold», er ikke entydig fastsatt. Slike tilfeller må vurderes konkret fra tilfelle til tilfelle. Det som fremstår som klart i denne sammenheng, er at to ukers opphold mellom oppdrag ikke avbryter kravet til sammenheng, men perioder ut over to uker må vurderes konkret.

Det er viktig å påpeke at fireårsregelen også gjelder for arbeidstakere i deltidsstilling. Det betyr at man ikke trenger å jobbe 100 % i en virksomhet for å opptjene rett til fast ansettelse på bakgrunn av fireårsregelen. Særlig relevant er dette for arbeidstakere som av eget ønske har en lavere stillingsprosent, og hvor arbeidsgiver feilaktig avviser krav om fast ansettelse med begrunnelsen at det er arbeidstaker selv om ønsker redusert arbeidstid.

Hvem som i utgangspunktet har kommet med ønsket om at ansettelsen skulle være midlertidig, er uvesentlig også når det gjelder spørsmål om rett til fast ansettelse på grunnlag av fireårsregelen. Det er arbeidstaker som er den profesjonelle parten i avtaleforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og det er også arbeidsgiver som er ansvarlig for at ansettelsesforholdene følger arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Arbeidstaker mister altså ikke potensielle rettigheter til fast ansettelse selv om vedkommende har vært tydelig overfor arbeidsgiver på at han eller hun ønsker at ansettelsen skal være basert på midlertidige kontrakter så lenge behovet eksisterer.

Hva med bemanningsbyråene?

Gjennom mediene registrer vi at enkelte større virksomheter får sterk kritikk fordi de leier inn vikarer fra bemanningsbyråer, som igjen sørger for å «lufte» den aktuelle arbeidstakeren slik at vedkommende ikke oppnår sammenhengende ansettelse i fire år, og dermed ikke får rett på fast ansettelse. Med «lufting» mener man her tilfeller hvor arbeidsgiver ikke fornyer kontraktene til midlertidig ansatte med den hensikt at ansettelsesforholdet skal opphøre, og at man derfor ikke oppfyller kravet til sammenheng om man skulle bli midlertidig ansatt igjen. Slik «lufting» er ikke direkte lovstridig, men taler sterkt mot lovens formål og er i beste fall betenkelig. Hvorvidt denne luftingen kan aksepteres eller ikke, vil trolig bli slått fast i rettspraksis i nærmeste fremtid, slik at man får avklart lovligheten av denne praksisen.

Her kan det bemerkes at slik lufting også forekommer for arbeidstakere som er midlertidig ansatt på vanlig måte, altså som har blitt ansatt direkte i virksomheten uten at det har vært formidling gjennom vikarbyråer. Problemstillingene knyttet til lufting er videre like relevante for stillinger i offentlig sektor som for stillinger i privat sektor.

Fireårsregelen er en relativt ny regel, og en del grensetilfeller gjenstår fremdeles å få avklart gjennom rettspraksis. Econa vil følge utviklingen og sørge for at vi kan gi våre medlemmer best mulig bistand basert på dette området.

Det er også verdt å merke seg at fireårsregelen kun er ett av flere grunnlag en midlertidig ansatt kan kreve fast tilsetting på. Andre grunnlag kan for eksempel være at den midlertidige ansettelsen i seg selv er ulovlig – at arbeidstaker ikke har hatt lov til å ansette noen midlertidig i utgangspunktet. Dersom du har spørsmål knyttet til midlertidig ansettelse, eller dersom du har behov for å få vurdert om din stilling er lovlig, og eventuelt om du kan kreve fast stilling, kan du ta kontakt med Econas advokater på advokat@econa.no.

figur

Advokatfullmektig i Econa

Kjetil Bjørntvedt


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS