Banner top Til forsiden Econa

Mobil markedsføring

figur-author

Sammendrag

Mange bedrifter benytter seg av digital kommunikasjon for å nå forbrukeren med sitt budskap. De aller fleste bedrifter og markedsførere har behov for å skaffe seg ny kunnskap om muligheter og begrensninger ved kommersielt digitalt innhold. Det er mange måter å være digital på, og i denne teksten utforskes mobil markedsføring. Mobil markedsføring er to- eller flerveis kommunikasjon og promotering av et kommersielt budskap mellom bedrift og forbruker gjennom mobile enheter og tjenester. Bedrifter som ønsker å anvende mobil markedsføring kan møte på flere utfordringer. Med utgangspunkt i artikkelen «Mobile advertising: a framework and research agenda» belyses det her syv faktorer som en bedrift må ta stilling til for å oppnå effektiv mobil markedsføring (Grewal et al. 2016). De syv faktorene er: forhold ved bedriften, kontekst, forbrukerrelatert informasjon, kommunikasjonsmål, kommunikasjonselementer, markedet og effektmåling.

– hva må til for å oppnå effektive resultater?

Internett har ført til store endringer i forbrukerens atferd, ved at mange nå foretrekker å foreta informasjonssøk og kjøp digitalt. Forbrukere opplever det å kjøpe produkter og tjenester på internett som relativt enkelt og trygt, og vi ser at terskelen for å kjøpe produkter og tjenester på nett blir lavere og lavere for hvert år. For eksempel var det å handle mat på nett tidligere forbundet med uønsket risiko (Kacen, Hess & Chiang 2013). Men forbrukere ønsker framfor alt å ha det komfortabelt, og det innebærer gjerne å bruke tiden effektivt (Andreassen, Calabretta & Olsen 2012). Nettbasert handel oppfattes som mindre ressurskrevende for mange forbrukere. De handler når de har tid, selv om det måtte være midt på natten (Szymanski & Hise 2000). Dermed kan blant annet Kolonial.no oppleve kommersiell suksess på tross av at det å kjøpe mat på nettet oppfattes som en risiko. Bedrifter er gjennom internett tilgjengelige med sine tilbud 24/7, og det gir helt klart mange muligheter for å øke inntjening og profitt. Denne friheten som internett gir forbrukeren, vil også skape utfordringer for den tradisjonelle bedriften, rett og slett fordi forbrukeren har større kontroll på hvilke kommersielle budskap han ønsker å involvere seg i.

Forbrukeren er stadig på farten, og det er nødvendig for bedrifter å møte forbrukeren der han er, med sitt kommersielle budskap. Hvor effektiv er din bedrifts mobile markedsføring?

Internett er ikke bare PC. Folk lever et liv der mobilen er integrert i stort sett de aller fleste gjøremål i løpet av en dag. De våkner opp med mobilen i hånda, de holder den tett på gjennom de ulike daglige aktivitetene, og de legger seg til å sove med mobilen innen få centimeters rekkevidde. Hele 85 prosent av alle innbyggerne i Norge eier en smarttelefon, og så å si alle nordmenn er koblet opp mot nett. Bare fire prosent har ingen tilgang på internett. Yngre forbrukere leser stadig færre papiraviser og er mer påkoblet sine mobile enheter til sammenlikning med den eldre generasjonen (ssb.no). Den nødvendige effektive kommunikasjon mellom bedrift og forbruker er mer og mer avhengig av å være til stede der forbrukeren er, og mobil markedsføring er et viktig supplement til tradisjonelle kanaler. Er din bedrift like mobil som forbrukeren?

Mobil markedsføring er et strategisk og taktisk viktig virkemiddel for bedrifter som ønsker å fange interessen til målgruppen med sitt digitale og tilpassede budskap. Forbrukeren kan nås direkte der han er, gjennom mobil markedsføring, på den mobile enheten han foretrekker å bruke til sine travle gjøremål. Det er en forventning om at de aller fleste bedrifter vil øke sine digitale (og derav mobile) markedsaktiviteter i nær framtid for å fange oppmerksomheten til forbrukerne som alltid er på farten. Her får dere innsikt i noen identifiserte faktorer som bidrar til effektiv mobil markedsføring.

Effektiv mobil kommunikasjon

Mobil markedsføring defineres som to- eller flerveis kommunikasjon og promotering av et kommersielt budskap mellom bedrift og forbruker gjennom mobile enheter og tjenester (Shankar & Balasubramanian 2009). Mobile enheter kan blant annet være forbrukerens smarttelefoner og -klokker, mens mobile tjenester innebærer teknologiske tjenester som muliggjør et kommersielt møte mellom bedrift og forbruker på forbrukernes mobile enheter. Blant annet kan globale posisjoneringssystemer (GPS) og tekst-/videomeldinger benyttes som mobile tjenester for å påvirke den mobile forbrukeren. Som all annen markedsmessig kommunikasjon bør mobil markedsføring være tuftet på bedriftens overordnede strategier. Altså kommer det mobile elementet i tillegg til andre tradisjonelle og utradisjonelle kommunikasjonsvalg. Mobil markedsføring er særlig relevant for varehandel, da det mobile elementet i markedskommunikasjonen kan utløses nær de fysiske utsalgsstedene. Mobil kommunikasjon bidrar til å møte forbrukeren der han er, utformet på en slik måte at budskapet optimaliseres ut fra begrensende faktorer som små mobile enheter og forbrukerens manglende oppmerksomhet. Mange bedrifter famler rundt i den mobile sfæren, uten å forstå hva som bidrar enten til fiasko eller suksess. Grewal med kollegaer (2016) har identifisert syv faktorer som bedrifter bør ta hensyn til for å kommunisere mest mulig effektivt gjennom sine mobile markedsføringstiltak.

figur

Figur 1

I teksten under beskrives de syv faktorene som bidrar til mer effektiv mobil markedsføring. Det er ikke slik at du nå får suksesshistoriene for hver faktor og kan kopiere dette inn hos din bedrift. Alle bedrifter har ulike premisser, og derfor er intensjonen å gi deg noe å tenke over for å utvikle mål som gir gode resultater på sikt. La oss først se på hvilke forhold i bedriften som påvirker muligheten for en effektiv mobil markedsføring, deretter diskuteres de resterende faktorene som leder opp til ønskede atferdsmål hos forbrukeren.

Forhold ved bedriften

Det er ulike forhold ved bedriften som kan bidra til enten å øke eller hindre effektiv mobil markedsføring. Toppledelsens allokeringer av budsjett og gjennomføring av mobile tiltak er en vesentlig faktor. En toppledelse som diskonterer den teknologiske utviklingen gjennom å konsekvent bruke tradisjonell markedsføring, vil kunne tape terreng i forhold til sine medkonkurrenter som i større grad igangsetter digitalt innhold. Mange bedrifter har manglende digital og mobil forståelse, og det krever sin ledelse å godta at noe av denne kompetansen må kjøpes inn til bedriften.

Det å kunne dokumentere kundehistorikk gir et bredere beslutningsgrunnlag gjennom alle mulige kanaler. Det skaper dermed større potensial for bedrifter som investerer i datalagringsfasiliteter. Gode data vil gjøre det lettere for bedrifter å forstå effekten av situasjonsavhengige datapunkt som fysisk plassering, tid og vær. Bedrifter som har mindre kontroll på slike datapunkt, vil ha dårligere beslutningsgrunnlag sammenliknet med konkurrenter som investerer i datagenerering og påfølgende analyser. Det er ikke bare de store mengdene med data som må forvaltes. Det er en utfordring med det økende antall kanaler som bedrifter må være til stede på. Det å være systematisk i innhenting, spredning og formidling av alle datapunkt på tvers av kanalene er ressursmessig krevende – men nødvendig for mest mulig effekt. Det er en utfordring for alle bedrifter å spore kundene gjennom deres aktiviteter online og offline. Det å etablere gode mobile data gir også muligheter, som det å benytte geografisk plassering av kunden som et godt utgangspunkt for hvilken kanal markedsbudskapet egner seg best til.

Det er som regel innen B2C vi hører om bruken av mobil markedsføring. Det utelukker ikke B2B-markeder, da mobilitet kan være vel så effektivt for denne typen markeder. Det er derimot klart at beslutningsreiser i en B2B-bedrift ikke kan sammenliknes med bedrifter som opererer på B2C-markeder. B2B-markeder har kanskje større aksept for og nytte av egenproduserte applikasjoner som kan sende mobilt innhold til beslutningstakere.

Kontekst

Med kontekst menes de ulike forhold i omgivelsene til forbrukeren som er relevante for forståelsen eller tolkningen av en spesifikk situasjon. Det er to spesifikke kontekster som bedrifter må knytte mobile elementer opp til: miljømessige og teknologiske kontekster. Alt som er knyttet til forbrukerens tilstedeværelse idet en bedrift aktiverer sin mobile markedskommunikasjon, handler om miljømessig kontekst. Apper med integrerte stedstjenester kan identifisere hvilken kontekst forbrukeren er i. For eksempel vil nettvarder (helt forenklet er en nettvarde en radiosender som plasseres ut i omgivelsene for å varsle forbrukerens mobil ved passering) eller GPS gi bedrifter informasjon om forbrukerens fysiske plassering, i tillegg til at mobilens innebygde kompass kan gi informasjon om hvilken retning forbrukeren faktisk ser i. Dette er eksempel på stedstjenester som kan gi bedrifter og forbrukere gjensidig nytteverdi (Schiffman & Wisenblit 2015). Forbrukeren gir informasjon til bedrifter som de igjen kan benytte til å gi ønsket informasjon tilbake til forbrukeren. Selv om fysisk plassering kan ha stor betydning for hvilket budskap en forbruker er villig til å involvere seg i, er det flere elementer som påvirker en bedrifts sjanse til kontakt med en potensiell kunde. En spesifikk værtype, forbrukerens sinnsstemning og tidspunkter er alle miljømessige kontekster som sammen med sted fungerer som drivere for oppmerksomhet.

Når det regner heftig på bussholdeplassen i rushtiden, vil denne miljømessige konteksten kunne begrense forbrukerens villighet til å ta inn et kommersielt budskap. I dette eksempelet er både vær, fysisk plassering og tidspunkt vesentlige elementer i en miljømessig kontekst. Hva tror du? Er det noen mulighet for at bedriftens budskap vil bli lest i regnet, samtidig som det aktiverer positiv interesse og involvering hos forbrukeren? På den andre siden kan spesifikke værsituasjoner gjøre kommunikasjonen mer effektiv. Pantene Pro-V reklamerer for at deres produkter forhindrer dårlige hårdager skapt av luftfuktighet. For å knytte budskap opp mot en vesentlig miljømessig kontekst for sin målgruppe kjøpte Pantene Pro-V reklameplass hos en tredjepart (værmeldingen) i spesifikke geografiske områder der det var meldt fuktig værtype (wsj.com). Et slikt mobilt budskap kan gjøre forbrukeren oppmerksom på et underliggende behov i en forsterkende miljømessig kontekst; luftfuktighet.

figur

Figur 2 Vær er ikke bare vær, det er en mobil markedsstrategi.

Bedrifter må identifisere hvilke miljømessige kontekster målgruppen befinner seg i når markedskommunikasjonen blir levert. Tid, sted og vær påvirker forbrukernes reaksjoner på mobil reklame (Molitor, Reichhart & Spann 2012). Forskning viser blant annet at effektiviteten av en kommersiell SMS-melding avhenger av hvor mange mennesker som er rundt mottakeren (Andrews et al. 2015). Videre vil forbrukere som befinner seg på samme sted til samme tid mens de bruker den samme appen, ha relativt like preferanser (Zubcsek, Katona & Sarvary 2016). Disse funnene støtter en effektiv bruk av kommersielle virkemidler overfor forbrukere som oppfyller spesifikke krav. Selv om ikke humør eller andre viktige miljømessige faktorer ennå er testet i en mobil setting, er det relativt mye forskning som viser til at kontekst er viktig for om forbrukerne vil akseptere et kommersielt budskap (Grewal et al. 2016). Det er nødvendig å etablere en plan som beskriver hvor og når mobilt budskap skal leveres til forbrukeren. En oppbygging av data som fanger miljømessig kontekst, vil bidra med spesifikk kunnskap om kundenes preferanser gitt de ulike miljømessige kontekstene de befinner seg i.

Teknologisk kontekst vil, i tillegg til den miljømessige konteksten, påvirke forbrukerens vilje til å gi mobil kommunikasjon oppmerksomhet. Først og fremst er det skjermstørrelse på forbrukernes mobile enheter som påvirker effekten av mobil markedsføring. Det er vanskelig å lese på mindre enheter, og dermed kan det være mindre relevant for forbrukeren å benytte mobilen aktivt gjennom kjøpsprosessen. De fleste av oss har opplevd å gå inn på kommersielle sider der innholdet ikke er tilpasset den mobile enhetens størrelse. Det kan virke forvirrende og kompliserende, og potensielle kunder kan velge å gå ut av slike løsninger med uforrettet sak. Mange bedrifter kjøper reklameplass hos andre aktører, for eksempel gjennom en annonse i et spill eller hos en annen bedrift. Hvordan vil akkurat din bedrifts forbrukere oppfatte et kommersielt budskap fra en tredjepart på allerede små skjermer?

Det er også nødvendig å forstå hvordan multitasking kan påvirke forbrukerens involvering i et budskap, da forbrukeren ofte benytter mobile enheter når han ser på TV. Det er til dels uavklart om den teknologiske konteksten rundt et kommersielt budskap, som skjermstørrelse og tredjeparts reklame, kan bidra til positive responser hos forbrukeren. Derfor er det relevant for bedrifter å hente inn og analysere informasjon om forbrukerens atferd i forskjellige beslutningsfaser. Denne typen data vil kunne avsløre viktige kontekstuelle tendenser og påfølgende reaksjoner blant mottakere av mobil markedskommunikasjon.

Forbrukerrelatert informasjon

I det øyeblikket en bedrift sender ut sin mobile markedskampanje, eksisterer det liten kontroll på hva forbrukere faktisk gjør, selv om det foreligger informasjon om hvor de er. Det kan være så enkelt som at forbrukeren ikke har identifisert et reelt behov for bedriftens produkt, og dermed vil kampanjen skape minimal involvering. I tillegg kan forbrukere være i ulike beslutningsfaser – én forbruker kan være i en søkefase, mens en annen allerede har bestemt seg for hva han vil ha. Et slikt scenario vil kunne medføre en mobil kampanje der flere ulike budskap knyttes opp mot bestemte faser av forbrukerens beslutningsreise. Ergo, bedrifter må forstå hvordan teknologien utnyttes optimalt før igangsetting av mobile kampanjer. Helst bør bedriftens mobile kampanje fange forbrukerens interesse og bidra til å skape/underbygge et behov som søkes tilfredsstilt akkurat der og da. Mobile budskap kan motivere forbrukere som er i en tidlig fase av en beslutningsprosess, til å fysisk oppsøke bedriftens butikk. Det er et poeng her å skille forbrukeren fra kunden i utformingen av markedstiltak. En kunde er en person som er i en aktiv kjøpsprosess, mens en forbruker knyttes opp til flere aktiviteter enn bare kjøp.

Kommunikasjonsmål

Overordnede mål med markedskommunikasjon er blant annet å skape oppmerksomhet om et budskap, gi forbrukeren positive produktholdninger, øke engasjementet i budskapet, sikre salgskonvertering samt oppfordre til gjenkjøp og positivt vareprat med eget nettverk. Mobil markedskommunikasjon bør fange essensen av fasene en forbruker benytter seg av i sin beslutningsreise gjennom tilpassede mobile målsettinger. Forskning viser blant annet at konvertering avhenger av forbrukerens underliggende motivasjon for produkter. Kampanjer med flere mobile budskap gir bedre effekt om produktet er funksjonelt og/eller skaper høy involvering hos forbruker (Bart, Stephen & Sarvary 2014). SMS-markedsføring gir økt merkekjennskap, engasjement og forbrukerrelatert atferd (Barwise & Strong 2002). Det er altså mange målsettinger som knyttes opp mot ulike beslutningsfaser hos forbrukeren som genererer god og positiv effektivitet gjennom mobil kommunikasjon.

Kommunikasjonselementer

Det er flere ulike kommunikasjonselementer som kan bidra til å skape oppmerksomhet rundt bedriftens produkter og tjenester. Det kan være relevant å øke rekkevidden for digitalt innhold gjennom å kjøpe reklameplass gjennom andre kommersielle aktører på nett, selv om det er knyttet en større kostnad til dette sammenliknet med å kontrollere budskapet gjennom egne nettressurser. Det overordnede målet er å forstå kompleksiteten ved mobiliteten hos forbrukeren. Det er lett å gå i fella å tenke at mobilen er den eneste relevante enheten. Det er derfor viktig å forstå når mobilen er førstevalg, og når den derimot spiller andrefiolin. Ofte multitasker forbrukeren og hopper fra den ene til den andre mediekanalen, og det gir rom for både frustrasjon og glede hos markedsføreren. Det kan være lønnsomt å skape budskap på tvers av forskjellige kanaler, der for eksempel et kommersielt poeng knyttes til TV samtidig som en SMS-melding trigger forbrukeren til å aktivt bruke mobilen i tillegg. En viktig premiss for at et multibudskap skal være effektivt, er å identifisere når forbrukeren faktisk er i en slik kontekst. Dette har produsentene av den populære ungdomsserien Skam forstått, og nå styrer Skam premissene for atferden til dem som følger serien.

Fokuset for en markedsfører bør ligge i ønsket om å bedrive enten push- eller pull-taktikk. Pull omhandler taktikker som knyttes opp mot nettleser, tredjeparts tjenester og som følge av aktivitet på en app. Push derimot er taktikker der blant annet SMS-meldinger og aktivt kommersielt budskap genereres og sendes ut til forbrukeren. Det er her en aktiv taktikk, og ikke en taktikk som avhenger av forbrukerens atferd. Forbrukerens passering av en nettvarde kan imidlertid utløse en pushtaktikk selv om det er forbrukerens egen mobilitet som har utløst kommunikasjon.

I tillegg til slike kommunikative taktikker er det helt klart nødvendig å forstå mer av innholdet som bedrifter tilbyr gjennom mobile kampanjer. Et ønske om å skape positive merkeholdninger er ikke nødvendigvis knyttet opp mot salgsutløsende budskap. Bedrifter må forstå forskjellen på holdningsskapende versus salgsutløsende kampanjer. Det er mange ulike salgsut­løsende mobile tiltak som alle kan gjøre den helt store forskjellen for et salg. Kuponger eller prosentvis avslag på spesifikke produkter og tjenester er to eksempler på slike taktikker. En bedrift kan sende en pushmelding til forbrukeren mens han er inne i salgslokalene, og intensjonen er selvsagt at den mobile kommunikasjonen skal konverteres i et salg. Forskning viser imidlertid at forbrukere som mottar en rabattkupong mens de er et stykke unna salgslokalene, handler mer impulsivt sammenliknet med forbrukere som mottar kupongen i nærheten av salgslokalene (Hui et al. 2013). En bedrift bør ha noen tanker om hvordan deres kunder reagerer på push- og pull-strategier. Noen ganger er ikke slike markedstiltak ønskelig, og det kan være enkelte salgsutløsende taktikker som målgruppen liker bedre enn andre. Ergo, finn ut hvilke som er de mest foretrukne.

Markedet

Det er ulike forutsetninger for å lykkes med mobil markedsføring basert på kjennetegn ved ulike markeder. Som tidligere nevnt har varehandel gode forutsetninger for å lykkes med mobil kommunikasjon til sine målgrupper. Nettvarder kan benyttes som teknologi for å nå ut til kunder som allerede befinner seg fysisk i lokalene. Nettvarder hjelper derimot lite for markeder der kunden ikke har behov for å oppsøke bedriftens fasiliteter for å gjennomføre et kjøp. Det er også et ankepunkt om det eksisterer lovreguleringer for bruken av en slik teknologi. Hvordan kan forbrukere se nytten av nettvarder og påfølgende datainnsamling av deres fysiske bevegelser? Hvilke informasjonstiltak må bedriften gjennomføre? Er det nok å beskrive dette med liten skrift én gang, eller må forbrukeren bli påminnet om hva bedriften gjør med de data som teknologien åpner opp for å lagre? Mobile enheter er allerede relativt små, og merking av reklame/sporing vil kunne oversees av forbrukeren og skape gråsoner når det gjelder faktiske konsekvenser.

Det er økende interesse for personvern blant forbrukere, og flere laster ned programvare som blokkerer digital reklame. Mange oppgir at de ikke ønsker at bedrifter skal kunne vite så mye om deres gjøren og laden. Bedrifter som oppfattes av forbrukere å misbruke deres personlige informasjon, vil oppleve negative forbrukerholdninger knyttet til sin virksomhet (Tsai et al. 2011). Markedsførere må søke å balansere sin iver etter å bruke mobile taktikker opp mot forbrukerens ønske om å ikke føle seg personlig invadert. Se bare på den store oppmerksomheten Kristoffer Joner fikk med sin Facebook-oppfordring til oss alle om å donere penger til NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere). Folket donerte penger, men mange følte seg krenket da det viste seg at reklamebyrået Anorak stod for regien bak kampanjen. Selv om det var relativt tydelig at Joner hadde samarbeidet med noen proffe aktører for å publisere sitt budskap, falt ikke dette i god jord hos forbrukerne i etterkant. Det er lett å se ut fra den store debatten som kom i kjølvannet av Joners Facebook-stunt (dagbladet.no), at folk blir mer skeptiske når det er en tvetydig tredjepart involvert, og det har potensial til å skade kampanjens effektivitet.

Effektmåling av mobil markedsføring

Det er et ankepunkt for bedrifter ved å etablere standardiserte målemetoder fra mobile enheter. Det muliggjør analyser av effekten av kampanjens målsettinger og tiltak på faktisk atferd. Blant annet må bedriften fokusere på å samle inn data som inkluderer hvilke tidspunkter forbrukeren aktivt ser på mobil markedskommunikasjon, hvor lenge de ser på budskapet, og hvilken enhet de bruker. Det er også relevant å registrere klikk-atferd hos forbrukeren som kan knyttes opp mot forbrukerens engasjement i et budskap, for eksempel antall likerklikk eller deling av budskapet gjennom ulike sosiale medier. Bedriften kan også tallfeste faktisk atferd etter endt kampanje, der det bør søkes å skille mellom førstegangskjøp og gjenkjøp.

Et uavklart, men viktig, spørsmål er om det må utformes forskjellige kommunikasjonsmålsettinger basert på forbrukerens beslutningsreise. Det er ulike typer virkemidler som passer best for de forskjellige stadiene i en beslutningsprosess. Betalt plassering i søkemotorer er med på å gjøre din bedrift mer attraktiv i en tidlig fase, mens mobil kommunikasjon i butikken kan trigge forbrukeren nærmere kassa i en avgjørende beslutningsfase. Viktigheten av timing når det kommer til mobile kampanjer og tiltak er udiskutabel. For eksempel vil det være lite nyttig å både påvirke samt måle forbrukerens oppmerksomhet om en kampanje om forbrukeren allerede har tatt en beslutning om bedriftens eller konkurrentenes tilbud.

Konklusjon

Det er en komplisert teknologisk hverdag for markedsførere og bedrifter. Det er ikke tiden for å sove i timen, og de aller fleste av oss har behov for å skaffe oss ny kunnskap om de begrensninger og muligheter som ligger i digitalt kommersielt innhold. Denne teksten oppsummerer flere vesentlige faktorer som enhver bedrift må forholde seg til når det kommer til effektiv markedskommunikasjon gjennom mobilt innhold. Det er ennå mange problemstillinger som trenger å utforskes før vi har et tydeligere bilde av hva som fungerer best i mylderet av digital teknologi og mobile budskap. MEN det er ikke tiden for å velge å stå på sidelinjen. Det er nødvendig å ta et bevisst standpunkt om en bedrift skal igangsette mobil markedsføring. Deretter er det nødvendig å se hvordan bedrifter kan skaffe seg den digitale kompetansen som er nødvendig. Mange bedrifter må sette ut deler av (eller alle) disse aktivitetene til mediebyrå, mens andre velger å skolere egne ansatte og rekruttere inn den manglende kompetansen som er nødvendig framover. Basert på det du nå forstår påvirker forbrukerens atferd gjennom mobil markedsføring, hva må din bedrift gjøre for å ta det mest effektive mobile grepet?

  • Andreassen, T.W., Calabretta, G., & Olsen, L.L. (2012). Trendspotting. Magma, 3, 42–50.
  • Andrews, M., Luo, X., Fang, Z., & Ghose, A. (2015). Mobile ad effectiveness: Hyper-contextual targeting with crowdedness. Marketing Science, 35(2), 218–233.
  • Bart, Y., Stephen, A.T., & Sarvary, M. (2014). Which products are best suited to mobile advertising? A field study of mobile display advertising effects on consumer attitudes and intentions. Journal of Marketing Research, 51(3), 270–285.
  • Barwise, P., & Strong, C. (2002). Permission-based mobile advertising. Journal of interactive Marketing, 16(1), 14–24.
  • Grewal, D., Bart, Y., Spann, M., & Zubcsek, P.P. (2016). Mobile advertising: a framework and research agenda. Journal of Interactive Marketing, 34, 3–14.
  • Hui, S.K., Inman, J.J., Huang, Y., & Suher, J. (2013). The effect of in-store travel distance on unplanned spending: Applications to mobile promotion strategies. Journal of Marketing, 77(2), 1–16.
  • Kacen, J.J., Hess, J.D., & Chiang, W.Y.K. (2013). Bricks or clicks? Consumer attitudes toward traditional stores and online stores. Global Economics and Management Review, 18(1), 12–21.
  • Molitor, D., Reichhart, P., & Spann, M. (2012). Location-based advertising: measuring the impact of context-specific factors on consumers’ choice behavior. Tilgjengelig via SSRN 2116359.
  • Shankar, V., & Balasubramanian, S. (2009). Mobile marketing: a synthesis and prognosis. Journal of Interactive Marketing, 23(2), 118–129.
  • Schiffman, L.G., & Wisenblit, J. (2015). Consumer behavior (11. utgave). Essex, England: Pearson Education Limited.
  • Szymanski, D.M., & Hise, R.T. (2000). E-satisfaction: an initial examination. Journal of Retailing, 76(3), 309–322.
  • Tsai, J.Y., Egelman, S., Cranor, L., & Acquisti, A. (2011). The effect of online privacy information on purchasing behavior: An experimental study. Information Systems Research, 22(2), 254–268.
  • Zubcsek, P.P., Katona, Z., & Sarvary, M. (2017). Predicting Mobile Advertising Response Using Consumer Co-Location Networks. Journal of Marketing, (In-Press).
  • http://www.dagbladet.no/kultur/reagerer-pa-sannheten-bak-kristoffer-joners-facebook-utspill/65367119 [Lastet ned 24.04.2017].
  • http://ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/norsk-mediebarometer-2015 [Lastet ned 27.07.2016].
  • http://www.wsj.com/articles/SB10001424127887323639704579012674092402660 [Lastet ned 13.10.2016].

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS