Banner top Til forsiden Econa

magma1606_aktuelt-10_img_013

Sissel Rødevand er aktuar og partner i Actecan AS. Hun har deltatt i en rekke offentlige utvalg knyttet til utformingen av pensjonssystemet i Norge, og ledet utvalget som avga NOU 2014:17 om ny pensjonstrygd for sjømenn. Hun har lang erfaring fra Finans Norge der hun var sjefaktuar for livsforsikring og ledet avdelingen for livsforsikringer og pensjoner.

magma1606_aktuelt-10_img_013

Fredrik Haugen er samfunnsøkonom og partner i Actecan AS. Han har erfaring både fra Arbeids- og sosialdepartementet, Finans Norge og Frischsenteret. I departementet arbeidet han særlig med pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon.

Moderne pensjon til ektefelle, samboer og barn?

Flere tjenestepensjonsordninger gir pensjon til etterlatte dersom arbeidstageren dør. De fleste slike pensjoner blir enda beregnet ut fra folketrygden som gjaldt før 2011. Kan de moderniseres?

Pensjonsreformen har gitt endringer i alderspensjon og uførepensjon fra folketrygden. Etterlattepensjonen fra folketrygden er imidlertid ikke helt tilpasset ny alderspensjon enda.

Uførepensjon knyttet til tjenestepensjon er endret og tilpasset den nye folketrygden. Det samme kan sies å gjelde alderspensjonen i innskuddsordninger og såkalte hybridordninger. 1 Alderspensjon i privat ytelsespensjon er derimot ikke helt tilpasset ny folketrygd og beregnes som regel med utgangspunkt i en viss prosent av lønn fratrukket en beregnet folketrygd, der folketrygden beregnes som før 2011.

Ektefelle-, samboer- og barnepensjon er pensjoner som gis til etterlatte når den forsikrede (arbeidstakeren) dør. Disse pensjonsdekningene er det frivillig for bedriften å tegne i privat sektor, med mindre annet er avtalt i tariffavtale e.l.

Ektefelle-, samboer- og barnepensjon knyttet både til privat ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon er gjerne utformet som en viss prosent av alderspensjonen slik denne ble bestemt i en ytelsesordning. Dette innebærer at etterlattepensjonene beregnes ut fra gammel folketrygd.

I offentlig sektor er ektefelle- og barnepensjon (der er det ikke samboerpensjon) gjort uavhengig av folketrygdberegningene. 2 Ektefellepensjon utgjør der ni prosent av arbeidstakerens lønn, og barnepensjonen utgjør 15 prosent av samme lønn for hvert barn under 20 år.

Ektefelle- og samboerpensjon

Det er fullt tillatt innenfor dagens lovverk å velge en ektefelle- og samboerpensjon som er uavhengig av folketrygden også i privat sektor. Pensjonen kan da settes til en viss prosent av lønn, som i offentlig tjenestepensjon. I figur 1 er det vist hvordan pensjonen kan se ut ved forskjellige lønnsnivåer dersom en sammenligner en vanlig ektefelle-/samboerpensjon på 55 prosent av alderspensjon med ektefelle-/samboerpensjon som utgjør en viss prosent av lønn.

figur

Figur 1 Ektefelle-/samboerpensjon fastsatt på forskjellige måter

Pensjonen som beregnes med utgangspunkt i alderspensjonen, vil gi høyere pensjon målt i prosent av lønn jo høyere lønnen er. Dette skjer fordi gammel folketrygd ga lavere alderspensjon for lønn over 6 G enn under 6 G, og tjenestepensjonen kompenserte for dette. Ektefellepensjonen i folketrygden blir imidlertid ikke fastsatt slik, og er dessuten inntektsprøvd.

Ved å endre pensjonsordningen til en viss prosent av lønn vil de etterlatte få samme pensjon målt i prosent av lønn, uavhengig av folketrygden.

Figur 1 viser imidlertid også at det ikke er mulig å gi ektefelle-/samboerpensjon som er lik den de får i dag ved en slik endring. Noen vil kunne få mer og noen mindre enn tidligere. I figuren ser vi at en ektefelle-/samboerpensjon på ni prosent av lønn gir høyere eller lik pensjon dersom den ansatte har lønn under 5 G, men gir lavere pensjon dersom den ansatte har høyere lønn.

En ektefelle-/samboerpensjon på 19,3 prosent av lønn vil gi samme pensjon for en ansatt med lønn på 12 G som ytelsesordningen. Men med en slik pensjon vil alle lavere lønnsnivåer, og særlig lavere lønnsnivåer, få svært mye høyere pensjon enn med ytelsesordningen.

Ektefelle- og samboerpensjoner er for øvrig som regel livsvarige, men de kan også gis som opphørende pensjon. De må imidlertid alltid utbetales så lenge det utbetales barnepensjon.

Barnepensjon

Barnepensjon i privat sektor utbetales gjerne til barnet er 18 eller 21 år, av og til med dobbel pensjon mellom 18 og 21 år.

Også barnepensjon kan utformes som en prosent av lønn, som i offentlig sektor. I figur 2 er det vist hva barnepensjonen kan bli for ett barn dersom pensjonen regnes som 50 prosent av alderspensjonen eller som en prosent av lønn.

figur

Figur 2 Barnepensjon fastsatt på forskjellige måter, ett barn

En barnepensjon på 15 prosent av lønn gir (langt) høyere pensjon enn en ordning på 50 prosent av alderspensjonen for lønn opp til 9 G. Men for å gi samme pensjon ved en lønn på 12 G må pensjonen utgjøre 17,5 prosent av lønn. For å gi samme pensjon ved en lønn på 3 G holder det med litt over seks prosent av lønn i pensjon.

Dersom det er flere barn, får alle barn ut over det første barnet bare halv barnepensjon. Det vil si, det er regelen for utregning av pensjon. Pensjonen blir fordelt likt på alle barna. I offentlig sektor gis det barnepensjon på 15 prosent av lønn for hvert barn dersom det er flere barn. Dette gir langt høyere barnepensjon enn det som er vanlig i privat sektor.

Det kan også nevnes at i folketrygden gis det barnepensjon på 40 prosent av G (G = kr 92 576 per 1. mai 2016) for det eldste barnet, og 25 prosent av G for øvrige barn under 18 år. 3

Fripoliser og ikke

Ved endring av etterlattepensjoner er det aktuelt å vurdere om de fortsatt skal ha fripoliseoppbygging. Med fripoliseoppbygging vil personer som slutter i bedriften, få med seg en rett til pensjon ved dødsfall etter at de har sluttet, beregnet ut fra tjenestetiden i bedriften. Det betyr også at dersom den ansatte først dør etter pensjonsalder, har de etterlatte enda rett på pensjon.

For noen yrkesgrupper kan denne rettigheten bety mer enn for andre, særlig dersom partneren har måttet tilpasse sitt yrkesliv til den ansattes arbeid og dermed har fått dårlig opptjent alderspensjon selv.

Fripoliseoppbygging på ektefelle- og samboerpensjon betyr nødvendigvis mer enn fripoliseoppbygging for barnepensjon for arbeidstakere som er over pensjonsalder, siden det er færre som har barn under 21 år i høy alder enn det er personer som har en partner i høy alder.

Prisen på etterlattedekningene er imidlertid gjerne seks til sju ganger høyere med fripoliseoppbygging enn uten.

Mer modernisering?

Etterlattepensjoner i private tjenestepensjonsordninger kan altså endres til mer «moderne» pensjoner, hvor beregning av gammel folketrygd ikke inngår.

Det kan være særlig hensiktsmessig å foreta en endring til mer moderne etterlattepensjoner samtidig med endring i alderspensjonen, dersom bedriften likevel skal endre sin pensjonsordning. Det kan også være et poeng å endre etterlattepensjonene samtidig med endringen i uførepensjon, siden det da ikke vil påløpe ytterligere kostnader for bedriften dersom det i forbindelse med endringen skal utstedes fripoliser.

Fremdeles er det et krav om minst 30 år til pensjonsopptjeningsalder for arbeidstakeren for at de etterlatte skal få full pensjon. Med en lovendring kunne etterlattepensjon være gjort uavhengig av tjenestetid, på lik linje med endringen som er gjennomført for uførepensjon. Så her har lovgiver en mulighet til ytterligere modernisering ut over det bedriftene selv kan gjøre i øyeblikket.

  • 1: Etter lov om tjenestepensjon.
  • 2: Det finnes en rekke overgangsregler.
  • 3: Gjelder ved 40 års trygdetid.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS