Banner top Til forsiden Econa

Mulig ny alderspensjon i offentlig sektor?

figur-author

Arbeids- og sosialdepartementet har laget en rapport med forslag til hvordan alderspensjonen i offentlig sektor kan endres og i større grad enn i dag tilpasses pensjonsreformen. Noen av de foreslåtte endringene går ut på at det skal lønne seg bedre å stå i jobb enn i dag.

17. desember 2015 la en arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet frem rapporten «Nye pensjonsordninger i offentlig sektor». Under arbeidet med rapporten har departementet hatt møter med partene i arbeidslivet, som har kommet med innspill til rapporten.

For å få på plass en endring i offentlig tjenestepensjon må det både foretas lovendringer (i blant annet lov om Statens pensjonskasse og lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser), og det må tariffavtales i kommunal sektor. Det vil derfor være en lang prosess frem til endelig vedtak om endret alderspensjon i offentlig sektor.

I dag fastsettes pensjonen i offentlig sektor i grove trekk som 66 prosent av lønn fratrukket alderspensjon fra folketrygd. Deretter foretas det en levealdersjustering. For personer født før 1959 er det gitt en garanti på at samlet pensjon etter levealdersjustering ikke skal bli lavere enn 66 prosent av lønn (omtalt som individuell garanti). For de som er født fra og med 1959, er det ikke gitt tilsvarende garanti. Dagens offentlige tjenestepensjon kan ut fra dette ikke uten videre omtales som en 66-prosentsordning for dem som er født etter 1958.

Det er ikke mulig å ta ut tjenestepensjon før 67 år, men offentlig ansatte har en AFP-ordning som gir dem rett til AFP fra 62 til 67 år. AFP er altså ikke livsvarig, som i privat sektor. I offentlig AFP kan ikke folketrygden tas ut samtidig, og det er begrenset hva en kan ha av inntekt ved siden av. Det er videre begrenset hvor mye ny opptjening som gis dersom en person arbeider ut over 67 år.

Rapporten belyser en rekke temaer som må vurderes ved overgang til ny pensjonsordning i offentlig sektor, og inneholder både statistikk over dagens medlemmer i KLP og SPK (Statens pensjonskasse) samt beregninger som belyser forslagene fra arbeidsgruppen. Rapporten bør derfor være et godt utgangspunkt for videre arbeid med endring av tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor.

Opptjening som i folketrygden

I rapporten foreslås det at ny alderspensjon baseres på alleårsopptjening, ved at en viss prosent av lønn hvert år en er ansatt i offentlig sektor, skal inngå i en pensjonsbeholdning. Dermed vil opptjeningen skje på samme måte som i ny alderspensjon i folketrygden. På samme måte som i folketrygden vil pensjonsbeholdningen bli delt på delingstallet i folketrygden ved uttak av pensjon, for å fastsette årlig pensjon. På denne måten er pensjonen en åpenbar påbygging på folketrygden og vil være lett for den enkelte å forholde seg til. Arbeids- og sosialdepartementet har da også valgt å betegne forslaget som en påslagsordning.

Det er ikke tatt stilling til nivået på opptjeningen i rapporten.

Ikke opptjening som i privat sektor

Den foreslåtte løsningen ligner mye på hybridordningen i privat sektor (etter lov om tjenestepensjon), med regulering av pensjonsbeholdningen med G-veksten. Samtidig er det enkelte ulikheter. Noen av de viktigste forskjellene er at pensjonsbeholdningen som opptjenes, ikke er en kapital som i privat tjenestepensjon, og at pensjonsbeholdningen skal deles på folketrygdens delingstall, mens den i hybridordningen skal deles på forventet gjenstående levetid blant de forsikrede, og i innskuddspensjon skal det deles på valgt antall utbetalingsår.

I folketrygdens delingstall inngår opptjent dødelighetsarv, forventet gjenstående levetid i befolkningen og underreguleringen av pensjoner under utbetaling. Samtidig er forventet gjenstående levetid statistisk vist å være høyere blant medlemmer av tjenestepensjonsordninger enn i befolkningen som helhet. Forskjellene er vist i figur 1.

figur

Figur 1 Forventet gjenstående levealder ved 67 år for menn og kvinner ifølge K2013 og folketrygdens delingstall ved 67 år. Årskullene 1946–2000.

Kilde: Rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet: «Nye pensjons­ordninger i offentlig sektor»

Bruken av folketrygdens delingstall i stedet for forventet gjenstående levealder fører til at en innskuddssats på for eksempel fire prosent av lønn i offentlig tjenestepensjon ikke kan sammenlignes med en innskuddssats på fire prosent av lønn i privat tjenestepensjon selv om pensjonskapitalen/-beholdningen er lik i de to ordningene. Et eksempel på forskjellen i pensjon er vist i tabell 1.

Tabell 1 Forenklet eksempel på effekten på årlig pensjon ved bruk av delingstall eller forventet gjenstående levetid.
Årlig pensjon ut fra en pensjonskapital/-beholdning på kr 1 000 000
Delingstallet i folketrygden er 15Kr 66 700
Forventet gjenstående levetid er 21 årKr 48 000

For arbeidsgiver vil forskjellen på offentlig og privat tjenestepensjon også være tydelig. Premien som skal betales for den opptjente rettigheten i offentlig sektor, vil ikke være lik opptjeningssatsen. Som nevnt over er det som betegnes som pensjonsbeholdning i forslaget fra departementets arbeidsgruppe, ikke er en pengebeholdning, men mer en pensjonsrettighetsbeholdning. Innbetalingen vil avhenge av kjønn og forutsetningene om forventet gjenstående levetid ved pensjonsuttak hos den enkelte pensjonsleverandøren. Premien blir dermed høyere enn den årlige opptjeningssatsen for den enkelte arbeidstakeren.

Omlegging til alleårsopptjening

En omlegging fra dagens regelverk til alleårsopptjening vil ikke kunne skje uten at noen grupper vil komme dårligere ut. I rapporten omtales at faktorer som trekker kompensasjonsnivåene i ny ordning ned sammenlignet med dagens ordning, er tidlig uttak av pensjon, korte yrkeskarrierer, høy sluttlønn i forhold til gjennomsnittslønn, og deltid. Disse faktorene er i dag faktorer som typisk omfatter kvinner og akademikere.

Endring av AFP-ordningen

En av de store utfordringene vil være å legge om dagens AFP-ordning, som gir utbetaling mellom 62 og 67 år, til en livsvarig utbetaling som i privat sektor. I rapporten legges det vekt på at en slik omlegging er «nødvendig» for å få tilpasset offentlig tjenestepensjon til privat sektor.

En tilpasning til privat AFP vil kunne gjøre det mulig å få på plass regler som tilsier at en person kan bytte arbeidsgiver mellom offentlig og privat sektor uten å tape AFP-rettigheter. Dette vil være en stor fordel. Det vil imidlertid fremdeles være ansatte som ikke vil få AFP fordi de ikke tilfredsstiller kvalifikasjonsreglene for å få slik pensjon. Arbeidsgruppen drøfter utfordringene ved at ikke alle får AFP, og angir mulige løsninger på dette problemet innen offentlig sektor.

En endring av AFP fra en korttidsutbetaling til en livsvarig pensjon vil ikke nødvendigvis være noen god løsning for alle som faktisk trenger å gå av tidlig, dersom kostnadene ved ordningen skal være den samme som før. Tvert imot vil «sliterne» kunne få mindre enn før med pensjonsordningen som foreslås. Et eksempel som kan belyse dette, er gitt i tabell 2, der det er foretatt en sammenligning der det antas at 3,4 av ti personer tar ut AFP mellom 62 og 67 år i dag, og der det antas at alle ti skal få AFP ved ny ordning. Dersom utgiftene ved dagens ordning skal fordeles på alle de ti, vil årlig pensjon bli lavere per person enn dersom bare de 3,4 får pensjon. Når pensjonen i tillegg gjøres om til en livsvarig ytelse, vil årlig pensjon bli langt lavere enn når pensjonen opphører ved 67 år.

Tabell 2 Endring i AFP fra 5 års utbetaling til livsvarig utbetaling for ti personer.
Antall personer som tar ut pensjonAntall år med utbetalingTotal utbetalingÅrlig pensjon per person
Dagens AFP fra 62 til 67 år3,45Kr 4 590 000Kr 270 000
AFP livsvarig fra 62 år1026Kr 4 590 000Kr 17 700

De som vil ta ut AFP fra 62 år, vil i tillegg til kr 17 700 i AFP angitt i tabell 2 kunne ta ut alderspensjon fra folketrygden og fra tjenestepensjonen. Årlig pensjon fra 62 år blir derfor langt høyere enn de 17 700 kronene.

Men pensjonen fra tjenestepensjon og folketrygden blir lavere ved uttak fra 62 år enn ved uttak fra 67 år, siden forventet utbetaling gjennom livsløpet skal være det samme uansett uttaksalder. Dette må innebære at de som ville tatt ut pensjon fra 62 år, får mindre samlet pensjon gjennom livsløpet enn før med den foreslåtte endringen enn i dag, mens de som ville tatt ut pensjon fra 67 år, får mer samlet pensjon enn før gjennom livsløpet. Nettopp dette forholdet bør vurderes nærmere før fastsettelse av ny tjenestepensjonsordning.

Hovedtrekk i forslaget

• Det skal være alleårsopptjening, det vil si årlig opptjening av en prosent av lønn til en pensjonsbeholdning som skal deles på delingstallet i folketrygden ved uttak for å fastsette årlig pensjon.

• Det skal være samme regulering av opptjening og pensjon som i folketrygden.

• Pensjonen skal utbetales livsvarig.

• Pensjoner og premie skal fastsettes kjønnsnøytralt.

• AFP opphører i sin nåværende form og tilpasses til AFP i privat sektor (muligens med forbedringer).

• Det åpnes for mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon og jobb samtidig fra 62 år.

• Det åpnes for mulighet for større opptjening ved å stå lenge i jobb enn i dag.

Enkelte utfordringer:

• Størrelsen på den årlige pensjonsopptjeningen må forhandles om videre.

• Endringene i AFP og sikring av grupper ansatte som i dag faller utenfor, samt sikring av «sliterne» må vurderes nærmere.

• Forslag til overgangsregler gjenstår.

• Særaldersgrenser er ikke behandlet i rapporten.

• Det er uavklart hvilken alderspensjon uføre skal få.

Overgangsregler

Det er ikke enighet mellom partene i arbeidslivet om hvilke rettigheter som skal være uberørt i forbindelse med en omlegging. Skal for eksempel all opptjening før 2011 være uberørt? Skal pensjonen til alle over en viss alder være uberørt? Skal alle under en viss alder ikke være omfattet av dagens regelverk i det hele tatt? I rapporten vises det at det mulige løsningsrommet for overgangsregler er svært stort.

Det er en rekke forhold som må avklares før endelig regelverk er på plass, men rapporten later som nevnt innledningsvis til å være et godt utgangspunkt for videre arbeid.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS