Banner top Til forsiden Econa

Audun Farbrot  er fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot

Mye eiermakt i familiene

To tredjedeler av norske aksjeselskaper er familieselskaper der én familie kontrollerer mer enn halvparten av aksjene, viser en studie fra Handelshøyskolen BI.

Det skrives mye om aksjeselskapene som er notert på Oslo Børs, mens selskapene som ikke er på børsen vies langt mindre oppmerksomhet. Det gjelder ikke bare i media, men også i forskning og undervisning.

Faktisk finner vi så mye som 99,9 prosent av norske aksjeselskaper utenfor børsen.

Professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI har analysert samtlige aktive aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper i Norge, til sammen nærmere 100 000 selskaper (det eksakte antall er 94 931 aksjeselskaper).

Finansprofessoren fikk seg selv en stor overraskelse i arbeidet med å kartlegge selskapsjungelen i norsk næringsliv. Det er det blitt bok av.

Øyvind Bøhren utgir nå den første norske læreboken i eierstyring (Corporate Governance), som handler om forholdet mellom eierne, styret og ledelsen i aksjeselskaper.

AS familien

BI-professoren er den første til å kartlegge familierelasjonene i norsk næringsliv. Analysen av familieselskapene er gjort sammen med førsteamanuensis Janis Berzins og Jing Yu ved Institutt for finansiell økonomi ved BI.

Øyvind Bøhren definerer et familieselskap som et selskap der over halvparten av aksjene eies av personer som er gift med hverandre eller er i nær slekt.

- Familieselskapene utgjør rundt to tredjedeler av alle norske aksjeselskaper (AS) og allmennakseselskaper (ASA). De står for en tredjedel av sysselsettingen og en fentedel av omsetningen og eiendelene, oppsummerer Bøhren.

Den dominerende eierfamilie eier mer enn tredjedel av aksjene i mer enn åtte av ti (82 prosent) aksjeselskaper.

Nesten halvparten av alle norske aksjeselskaper eies fullt ut (100 prosent) av en enkelt familie.

Nærmere sju av ti norske aksjeselskaper (68 prosent) er familieselskaper der familien kontrollerer mer enn to tredjedeler av aksjene.

Mange av familieselskapene er ikke overraskende små. Men vi finner også flere av Norges største virksomheter i jungelen av familieselskaper.

Familieselskaper er annerledes

Det spesielle med familieselskaper i forhold til andre typer aksjeselskaper er at eierskap, styret og ledelsen i virksomheten er tett sammenvevet.

Bøhrens studie av familieselskapene viser at aksjene i et familieselskap sjelden er fordelt på mer enn tre familiemedlemmer.

Eierne i familieselskapene deltar også i stor utstrekning i styret og ledelsen. - Det bidrar til at det er ubetydelige interessekonflikter mellom eiere og ledelsen slik vi finner i andre typer selskaper, fremholder Øyvind Bøhren.

Den tilsynelatende idyllen i familieselskapene kan også ha sin bakside. Stabilitet i eierskap, styre og ledelse kan føre til innavl i styret og ledelsen, fastslåst eierstruktur, svak tilgang til ny egenkapital og en størrelse på selskapet som ikke er optimal.

- Familieselskaper ser ut til å ta mindre risiko enn andre selskaper, avslutter Bøhren. Han finner likevel at familieselskapene under ett ikke har dårligere lønnsomhet enn andre selskaper.

Samfunnsansvar som bedriftsmote

Bedriftene snakker og rapporterer om samfunnsansvar som aldri før. Det betyr ikke at bedriftene oppfører seg annerledes, indikerer doktorgradsstudie fra BI.

Det finnes vel knapt noen større bedrift som ikke snakker, skriver eller rapporterer om hvordan de tar sitt samfunnsvar på alvor.

Media forventer at bedrifter tar samfunnsansvar. Politikerne stiller krav om at bedriftene opptrer samfunnsansvarlig, og har laget Storingsmelding om temaet.

Som forbrukere foretrekker vi gjerne å gjøre forretninger med samfunnsansvarlige virksomheter. I hvert fall i tanken. I praksis er vi kanskje ikke villige til å betale så mye ekstra for samfunnsansvaret, eller velge bort de råeste tekniske spesifikasjonene i bytte med et grønnere valg.

Forsker Caroline Dale Ditlev-Simonsen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI vært opptatt av å utforske hvilke effekter som har kommet ut av den økende interessen for bedriftenes samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility).

Har ord blitt fulgt opp i praktisk handling? Oppfører bedriftene seg mer samfunnsansvarlig gjennom endret atferd eller nøyer de seg med å prate om samfunnsansvaret?

Samfunnsansvar på moten

Ditlev-Simonsen har gjennomført en undersøkelse blant 500 av verdens største bedrifter (FT 500-listen fra Financial Times) fra 1989 til 2007. Hun har her kartlagt hvilke titler selskapene har brukt på sine ikke-finansielle rapporter.

I starten av undersøkelsesperioden var nesten alle titlene relatert til miljø. Etter hvert ble rapportene om miljø erstattet av rapporter om bærekraft (sustainability).

De siste årene har bruken av ansvarlighet (responsibility) tatt over for de tidligere bestselgertitlene som miljø og bærekraft.

Ny innpakning på gammel praksis

Samfunnsforskeren har gått inn i et utvalg årsrapporter for å se hva som rapporteres under merkelappen samfunnsansvar.

Her finner Ditlev-Simonsen blant annet temaer som energiøkonomisering (enøk-tiltak), Helse-, miljø og sikkerhet (HMS), arbeidsforhold, etikk, ytre miljø, forurensing, antikorrupsjon, støtte til ideelle organisasjoner og forholdet til underleverandører.

Ingen av temaene er nye, men enkelte av aktivitetene har ikke hatt noen naturlig plass for å bli rapportert.

- Det som fremstår som nye tiltak innen samfunnsansvar er ikke noe annet enn eksisterende aktiviteter som har fått ny overskrift, påviser Ditlev-Simonsen.

Studien kan tyde på at samfunnsansvar for mange bedrifter handler om å følge med på aktuelle trender. «Alle andre» rapporterer jo samfunnsansvar.

- Bedriftene snakker og rapporterer stadig mer om sitt samfunnsengasjement. Det betyr ikke nødvendigvis at bedriften endrer sin praksis for å bli mer samfunnsansvarlig selv om begrepet er blitt en del av bedriftens vokabular.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS