Banner top Til forsiden Econa

charlotte.lem@fagbokforlaget.no

Når vi må stole på Berlusconi

Politikk og økonomi er uløselig knyttet sammen. Erkjennelsen er ikke noe eureka; slik har det vært siden sivilisasjonens første dager. Men vi blir stadig minnet om dette tette båndet hver gang det skjer noe ekstraordinært, som den seneste finanskrisen. Da ballongen sprakk i 2008, gikk krisen i finansmarkedene raskt over til å bli en realøkonomisk krise, som ble møtt med politiske virkemidler i forsøk på å dempe skadevirkningene.

Etter at krisesituasjonen er forsøkt stabilisert, har mange land til dels tatt igjen fallet i vekstkurver og dempet økningen i arbeidsledighet. Men det har kostet. Bankene ble kanskje reddet der og da, men de er fremdeles ikke trygge. Flere land økte stasgjelden sin betydelig, og sitter igjen med lav betjeningsevne og økende sosial uro. Nå må de redde seg selv.

Den norske siviløkonomutdanningen skiller seg fra andre lands tilsvarende utdanninger ved at den har en større andel makroøkonomi i fagkretsen. I dette nummeret velger vi å fokusere på denne dimensjonen. Skal man få innsikt, trenger man utsyn, langt utover egne landegrenser og eget fagfelt. Og sammenhenger mellom politikk og økonomi er kompliserte, fordi sammenhengene ikke alltid kan settes inn i teoretiske modeller.

Tillit er en slik dimensjon. Skal finansmarkedene igjen fungere effektivt etter finanskriser, kreves det i enda større grad enn ellers at de folkevalgte utviser politisk kløkt og gjennomføringsevne. Markedsøkonomien er kanskje utro, men på ett punkt har den en hang til den heller monogame verdien tillit. Tillit til at systemene rundt pengetransaksjonene fungerer, er en forutsetning for at markedene skal fungere optimalt.

Tillit som makrodimensjon krever at politikere spiller på flere arenaer enn å balansere nøkkeltall. Det handler også om å signalisere orden i eget hus på en rekke områder som ikke er like målbare som rentenivå eller antall nye jobber. I tillegg til å gjennomføre store økonomiske kutt, som merkes i folks hverdag, må statsledere hver dag signalisere en politisk kontroll som er troverdig.

Europeiske statsledere skal forresten ikke bare holde eget hus i orden. Den europeiske unionen utfordres fra alle flanker, og euroen er for tiden under strekt press. Men også her er det store politiske krefter i spill. En fallitterklæring for euroen får langt større ringvirkninger enn valutabevegelser, og de rammer både direkte i Europa og landene rundt.

Hva som skjer internt i de europeiske landene er altså også avgjørende for Norge. Når norske forbrukeres økonomiske velbefinnende avgjøres enten av markedskrefter i fritt spill, eller Silvio Berlusconi, er det kanskje grunn til å spørre seg om det er pest eller kolera en frykter mest.

figurfigur

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS