Banner top Til forsiden Econa

Audun Farbrot  er fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot

Norsk veipolitikk i grøfta

Norske veiinvesteringer har vært fordelt etter distriktshensyn, og i liten grad etter faglige prinsipper, dokumenterer BI-forsker Knut Boge. Derfor henger Norge i dag 30–60 år etter andre land i motorveiutbygging.

figur

 Knapt noe annet europeisk land er mer avhengig av gode veier enn nettopp Norge. Spredt bosetting øker transportbehovet og gjør det vanskelig å bygge ut attraktiv kollektivtransport. Norsk næringsliv sliter dessuten med store tids- og avstandshandikap som følge av lokaliseringen i Europas utkant. Som om det ikke var nok, sliter Norge med et mangelfullt stam- og motorveinett mellom landsdelene og til de viktigste eksportmarkedene.

Forsker Knut Boge ved Handelshøyskolen BI har i sin doktorgradsavhandling «Votes Count but the Number of Seats Decides – A comparative historical case study of 20th century Danish, Swedish and Norwegian Road Policy» sammenlignet veipolitikken i Norge, Sverige og Danmark gjennom hele 1900-tallet og opp til våre dager. Han avdekker slående forskjeller mellom de tre landene, og han mener å kunne forklare hvorfor Norge har ført en veipolitikk som er fundamentalt annerledes enn i de fleste andre vestlige land.

Sverige og Danmark har i dag nærmest fullført investeringene i nasjonale stam- og motorveisystemer mellom landsdelene og til de viktigste eksportmarkedene.

– Norge ligger fortsatt 30–60 år etter de fleste vestlige industriland når det gjelder utbyggingen av det nasjonale stam- og motorveisystemet, hevder Boge i sin doktorgradsavhandling.

Boge påviser at Sverige sikret utbyggingen av et nasjonalt stam- og motorveisystem gjennom en ekspertstyrt veipolitikk, mens Danmark sikret utbyggingen av et nasjonalt stam- og motorveisystem gjennom en ministerstyrt veipolitikk. Ekspert- og ministerstyre skjermet veipolitikken mot henholdsvis Riksdagens og Folketingets detaljstyring.

Stortingets politiske logikk

Norge har valgt en helt annen vei enn våre svenske og danske naboer. Norske veiinvesteringer har vært fordelt etter Stortingets politiske logikk, og ikke etter kost-/nyttevurderinger eller andre faglige prinsipper, slik som i de fleste andre land. Norske myndigheter frikoblet dessuten veipolitikken fra næringspolitikken etter 1945, og regnet veier mer som sosiale velferdsgoder enn som transportinfrastruktur. Samtidig overså Finansdepartementets økonomer veier og andre samferdselsinfrastrukturers betydning for fremtidig økonomisk vekst.

– Finansdepartementet betrakter fortsatt veier som utgifter i stedet for investeringer, hevder Boge. Han kan i sin doktorgradsavhandling dokumentere at stortingsrepresentantenes individuelt rasjonelle beslutninger i mange tilfeller har ført til en kollektivt irrasjonell veipolitikk i Norge.

Bompenger gir rådyre veier

Knut Boge retter også et kritisk søkelys mot den praksis der Stortinget siden midten av 1980-tallet har tildelt veiinvesteringene til de fylkene som er mest villige til å påta seg bompengeprosjekter. Dette skjer gjennom etablering av fylkeskommunale bompengeselskaper som hel- eller delfinansierer byggingen av statens veier med lån fra banker eller andre kredittinstitusjoner. Denne ordningen har gjort banker og andre med økonomiske egeninteresse av flest mulig bompengeprosjekter til sterke veipolitiske aktører. I de fleste andre land betraktes stamveier og motorveier som en statsoppgave tilsvarende nasjonalt forsvar og håndhevelse av lov og rett, konstaterer Boge.

Fylkenes alternativ til bompengefinansiering er å vente et uvisst antall år på skattefinansierte veier. Innføringen av allmenn bompengefinansiering etter en politisk hestehandel i 1985 sparte både stortingsrepresentantene og de politiske partiene for politisk kostbare omprioriteringer, hevder BI-forskeren.

Knut Boge er forsker ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI, og han er tilknyttet Senter for næringslivshistorie. Boge er utdannet ingeniør fra Göteborgs Tekniska Institut, siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og cand.polit. fra Universitetet i Oslo. Boge forsker innenfor offentlig og komparativ politikk, politisk økonomi og økonomisk historie. Han er opptatt av hvordan ulike institusjonelle arrangementer over tid har fremmet og hemmet innovasjon, entreprenørskap og økonomisk vekst, og hvordan de institusjonelle arrangementene har påvirket fordelingen av goder og byrder.

Forsker Knut Boge disputerte fredag 9. juni 2006 for dr.oecon.-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen «Votes Count but the Number of Seats Decides – A comparative historical case study of 20th century Danish, Swedish and Norwegian road policy». Professor Rune Sørensen ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder, og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI har vært biveileder.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS