Banner top Til forsiden Econa

Ny og mer relevant revisjonsberetning fra 2016

figur-author

Sammendrag

Etter flere globale finansskandaler der det har vært stilt spørsmål ved revisors rolle, har både investorer, långivere, regulatoriske myndigheter og andre brukere tatt til orde for at revisor må gi mer informasjon i revisjonsberetningen. Som en konsekvens av dette har International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB) kommet med nye standarder for revisorberetning. Standardene implementeres i Norge med effekt for regnskapsåret 2016.

Denne artikkelen gjennomgår hvorfor endringene har tvunget seg frem, og hvilke konsekvenser de nye standardene vil få. Den nye revisjons­beretningen vil åpenbart medføre en del ekstra diskusjoner med ledelsen og revisjonsutvalg og ikke minst mye arbeid med omtalene og språklige formuleringer. Det kommer til å bli krevende å være spesifikk og presis nok og unngå standardformuleringer og revisorspråk som brukerne ikke forstår. Særlig i Norge, hvor mange selskap har regnskapene og dermed også revisjonsberetningene både på engelsk og norsk, vil dette ta tid. Revisor må dermed begynne arbeidet med dette i god tid før årsoppgjøret, og det er forventet at mange norske revisorer vil benytte årets revisjon til å teste ut dette.

Revisor spiller en viktig rolle i å gi brukerne tillit til selskapenes finansielle rapportering. Kravene til revisor og deres arbeid er regulert både i revisor­loven og i revisjonsstandardene. Mange har nok en viss oppfatning av hva revisor generelt gjør, men samtidig har nok en del følt at omfanget av revisors arbeid og vurderinger har vært vanskelig å forså, og at revisjonsberetningen gir lite informasjon. En rekke av finansskandalene har satt søkelys på revisors rolle og relevans. Både investorer, långivere, regulatoriske myndigheter og andre brukere har tatt til orde for at revisor må gi mer informasjon i revisjonsberetningen. Det er ingen tvil om at det er mange områder revisor vurderer og har innsikt i. Informasjon om dette vil skape tillit til arbeidet som er gjort, og dessuten gi nyttig informasjon om hvor det er usikkerheter, og hva regnskapsbrukerne bør fokusere og kanskje utfordre selskapene på.

Som en konsekvens av dette har International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB) kommet med nye standarder for revisorberetning. Standardene implementeres i Norge med effekt for regnskapsåret 2016.

Både i de internasjonale høringsrundene og høringen her i Norge ga investorer og andre brukere svært positive tilbakemeldinger på endringene, og dette er åpenbart noe brukerne etterspør. For eksempel var Finans Norge og Folketrygdfondet positive til den nye revisjonsberetningen og mener den vil være mer relevant for brukerne av selskapets finansielle ­rapportering og også vil kunne bidra til økt kvalitet i rapporteringen.

Hovedendringene i ny revisjonsberetning

Den første endringen man vil se, er at revisors konklusjon kommer helt først i revisjonsberetningen, i mot­setning til i dagens versjon, der man må lese en side med forholdsvis standardisert tekst om roller og ansvar før man får konklusjonen.

Den største endringen berører revisjonsberetningen for børsnoterte foretak, hvor revisor skal beskrive key audit matters (heretter KAM, eller sentrale forhold ved revisjonen). Her vil revisor beskrive de vesentlige forholdene revisor hadde særskilt søkelys på i revisjonen, og hvordan revisor har revidert disse. Om­talen av de sentrale forholdene ved revisjonen vil etter min opp­fatning definitivt gi brukerne svært relevant informasjon og langt mer innsikt i revisors arbeid. Mer innsikt øker tilliten til og relevansen av revisors arbeid og regnskapene. Omtalen av KAM vil også kunne gjøre det lettere for brukere å forstå hvor det foreligger særlig risiko og skjønn i regnskapet, og hvilke forhold brukere bør vurdere nærmere og følge opp med selskapet. Det er derfor viktig at revisor beskriver KAM på en tydelig og spesifikk måte og unngår standardformuleringer og revisorspråk.

Den nye standarden åpner for at roller og ansvar som følger av revisor- og aksjeloven her i Norge, kan inntas som vedlegg eller henvisning til nettside fremfor å omtales i beretningen. Videre vil beretningen tydelig­gjøre vurderingene om fortsatt drift. Det er viktig å være klar over at den nye beretningen ikke innebærer en endring i revisors arbeid, og revisor vil like fullt ha krav til å konkludere om regnskapet inneholder vesentlige feil.

Endringene vil medføre en betydelig endring fra dagens standardiserte ordlyd og vil definitivt medføre en mer omfattende prosess for både revisorene og ledelsen og revisjonsutvalgene/styrene. Den nye revisjonsberetningen vil medføre behov for mer dialog og gode diskusjoner, og vil kanskje også tilføre ny innsikt og informasjon for ledelsen og revisjonsutvalg/styret. Samtidig har revisorer, ledelsen og revisjonsutvalgene/styrene uttrykt bekymring for at mer informasjon kan øke deres egen risikoeksponering.

For noen brukere er kanskje det viktigste å vite om beretningen er «ren», det vil si uten merknader og med en positiv konklusjon fra revisor om at regnskapet ikke inneholder vesentlige feil. Disse brukerne har uttrykt at omtalene av KAM kan skape usikkerhet om konklusjonen. Men som beskrevet vil revisor fortsatt uttale seg om regnskapet som helhet, og konklusjonen vil tydelig fremkomme først i beretningen. Revisorene i Storbritannia har rapportert KAM allerede siden årsregnskapene september 2013, og i Nederland har man gjort det fra årsregnskapet 2014. Tilbakemeldingene fra brukerne her har vært veldig positive – faktisk så positive at The Investment Manage­ment Association i Storbritannia har delt ut priser til de beste revisjonsberetningene både i 2014 og 2015. I forbindelse med prisene for første året uttalte Daniel Godfrey, Chief Executive i The Investment Association, følgende: «The success of the new audit standard is of paramount importance to the investment industry. Our awards are held in recognition of this alongside commending greater transparency and excellence in auditor reporting and supporting the industry’s progress.»

Hva er sentrale forhold ved revisjonen?

Sentrale forhold ved revisjonen er de forholdene som etter revisors profesjonelle skjønn hadde størst betydning i revisjonen av årsregnskapet. Revisor vil fortsatte kun konkludere på om regnskapet som helhet ikke er i vesentlig feil og i samsvar med regnskapsreglene, og revisor vil ikke gi uttrykk for noen egen konklusjon om de enkelte forholdene. Det at revisor omtaler sentrale forhold i beretningen, endrer ikke revisors ansvar og plikter med hensyn til å gi beretning med forbehold i konklusjonen eller presisering der det er aktuelt.

For hvert KAM skal revisor beskrive hvorfor forholdet ble ansett å være et KAM, og hvordan forholdet ble håndtert av revisor. I tillegg skal det henvises til eventuelle tilhørende tilleggsopplysninger i regn­skapet. Standarden krever ikke at revisor skal beskrive observasjoner og funn, men dette vil komme når de nye EU-reglene for revisjonsberetning implementeres i ny revisorlov (trolig i 2018). Erfaringene fra Storbritannia (se omtale nedenfor) viser at mange revisorer velger å beskrive sine funn. Når revisor skal beskrive hvordan forholdene er håndtert, er det ikke hensikten at samtlige handlinger skal gjengis, men de viktigste. Gode eksempler på viktige handlinger er hvordan revisor har utfordret og vurdert ledelsens estimater, samt har benyttet selskapets og egne eksperter. Revisors vurdering av KAM bør etter min mening diskuteres tidlig med ledelsen, revisjonsutvalg og styret. Revisor må også forvente at disse vil utfordre både vurderingene og beskrivelsene.

figur

Figur 1 De mest sentrale forholdene i revisjonen.

Kun i kun unntaksvis vil revisor kunne unnlate et KAM fra revisjonsberetningen. Dette vil være dersom lov eller forskrift forbyr offentliggjøring av forholdet, eller revisor fastslår at det er rimelig å forvente at de negative konsekvensene av å gjøre det vil være større enn allmenhetens interesse av slik kommunikasjon. Dette gjelder ikke dersom enheten har offentliggjort informasjon om forholdet.

Vurderingen av hva som er et KAM, vil være skjønnsmessig og krevende. Revisor vil ta utgangspunktet i de forhold revisor etter revisjonsstandardene skal kommunisere til ledelsen, revisjonsutvalg og styre, og som er de forhold revisor har viet særlig oppmerksomhet. KAM som inkluderes i revisjonsberetningen, vil ikke være alle forhold som revisor har kommunisert til styret og ledelse, men en undergruppe av disse (se figur 1). Revisor vil basere seg på risikovurderingen, det vil si områder med skjønn og estimater og risiko for vesentlige feil og vesentlige transaksjoner. KAM vil ofte være områder med store beløp eller der revisor har brukt mye tid, men det vil ikke nødvendigvis være slik. Selv om et område er stort eller kan være tidkrevende å revidere, er det ikke gitt at det er stor risiko for feil.

Arten av og antall KAM vil avhenge av selskapet og bransje og de risikoer og problemstillinger selskapet står ovenfor. I samsvar med IFRS skal selskapet selv opplyse om de meste skjønnsmessige områdene ved utarbeidelse av regnskpet. Det er grunn til å tro at flere KAM i stor grad vil samsvare med dette, men det er litt ulike vurderinger. For eksempel omtaler selskap­ene sjelden i årsrapporten implementering av nye IT-systemer eller risiko for vesentlige feil som følge av misligheter, men dette kan være sentral forhold ved revisjonen. Ved vurdering av KAM vil revisor også vurdere viktigheten av forholdet for brukeres forståelse av regnskapet totalt sett, kompleksiteten eller subjektiv­iteten ved ledelsens valg av regnskapsprinsipp sammenlignet med bransjepraksis, hvor krevende det er å utføre revisjonshandlingene, grad av revisorskjønn og resultatene, herunder eventuelle identifiserte kontroll­mangler.

Erfaringer fra Storbritannia

I Storbritannia har revisjonsberetningen inkludert noe som tilsvarer KAM siden årsregnskapene fra september 2013. I mars 2015 publisert Financial Reporting Council en studie om erfaringene basert på en gjennomgang av mer enn 150 revisjonsberetninger (figur 2). Denne undersøkelsen vist at topp fem KAM var:

  • nedskrivning av eiendeler
  • skatt
  • nedskrivning av goodwill
  • risiko for ledelsens overstyring av kontroller
  • risiko for misligheter knyttet til inntektsføring
figur

Figur 2 Vanligste Key Audit Matters i Storbritannia 2014.

Kilde: Financial Reporting Council Extended auditors reports – A review of experience, March 2015 https://www.frc.org.uk/Our-Work/Publications/Audit-and-Assurance-Team/Extended-auditor-s-reports-A-review-of-experience.pdf

I visse tilfeller kan det være at revisor kommer til at det ikke finnes noen sentrale forhold ved revisjonen å kommunisere i revisjonsberetningen, men dette antas å forekomme svært sjelden. Financial Reporting Councils undersøkelse fra første året i Storbritannia indikerte at revisor i gjennomsnitt rapporterte 4,2 ­sentrale forhold. Det første året inkluderte en del revisorer standard­risiko knyttet til risiko for misligheter ved inntektsføring og overstyring fra ledelsen, som alltid vil være en risiko revisor vurderer i revisjonen. Utvikling i praksis viste at året etter var disse risikoer kun inkludert dersom det var spesielle risikoer knyttet til typen virksomhet, kontrakter mv. Justert for dette var gjennomsnittet i år 1 rundt 3,5 sentral forhold. Erfaringen viser at det var variasjoner både mellom bransjer og revisorer, og at antallet også var avhengig av størrelsen på selskapet.

Storbritannia har hatt utvidet krav til revisjons­beretningen siden september 2013. I tillegg til KAM må revisor også opplyse om vesentlighetsgrensen revisor har anvendt, samt hvordan og hvor stor del av et konsern som er revidert.

I Storbritannia er det også krav om en egen ­rapport fra revisjonsutvalget i årsrapporten, hvor revisjonsutvalget skal rapportere de mest vesentlige forholdene i regnskapet og hvordan disse er fulgt opp. Erfaringen er at det er stort samsvar mellom denne rapporten og revisjonsberetningen. I Norge har man ikke formelle krav til egen rapport fra revisjonsutvalgene. Gitt økt detaljgrad i revisjonsberetningen samt at de nye EU-reglene vil innebære flere krav til revisjonsutvalg, skal man ikke se bort fra at revisjonsutvalgene vil ønske å synliggjøre sitt arbeid med risikoområdene.

I forbindelse med utdelingen av Auditor Reporting Awards uttalte Investment Management Association at de i vurderingene vektla hvordan revisor hadde håndtert følgende:

  • Selssapsspesifikk risiko
  • kvantifisering av risiko
  • revisjonsmessig angrepsvinkel
  • omtalen av observasjoner og funn
  • rapportens format (tabeller og figurer)

I Storbritannia er nok revisjonsberetningen til Rolls Royce den som har fått mye oppmerksomhet (figur 3). I denne revisjonsberetningen, som strekker seg over seks sider, gir revisor mye informasjon både om vurdering av risiko, revisjonens angrepsvinkel og resultatet.

The measurement of revenue and profit in the Civil aerospace business

Refer to pages 101 and 102 (Key areas of judgement – Measurement of performance on long-term aftermarket contracts), pages 104 and 105 (Significant accounting policies – Revenue recognition and TotalCare arrangements) and pages 69 to 71 (Audit Committee report – Financial reporting)

The risk – The amount of revenue and profit recognised in a year on the sale of engines and aftermarket services is dependent, inter alia, on the assessment of the percentage of completion of long-term aftermarket contracts and the forecast cost profile of each arrangement. As long-term aftermarket contracts can extend over significant periods and the profitability of these arrangements typically assumes significant life-cycle cost improvement over the term of the contracts, the estimated outturn requires significant judgement to be applied in assessing engine flying hours, time on wing and other operating parameters, the pattern of future maintenance activity and the costs to be incurred. The inherent nature of these estimates means that their continual refinement can have an impact on the profits of the Civil aerospace business that can be significant in an individual financial year. The assessment of the estimated outturn for each arrangement involves detailed calculations using large and complex databases with a significant level of manual intervention.

Our response – We tested the controls designed and applied by the Group to provide assurance that the estimates used in assessing revenue and cost profiles are appropriate and that the resulting estimated cumulative profit on such contracts is accurately reflected in the Financial Statements; these controls operated over both the inputs and the outputs of the calculations. We challenged the appropriateness of these estimates for each programme and assessed whether or not the estimates showed any evidence of conscious or unconscious management bias in the context of the heightened pressure on and incentives for management to meet the latest guidance discussed above. Our challenge was based on our assessment of the historical accuracy of the Group’s estimates in previous periods, identification and analysis of changes in assumptions from prior periods and an assessment of the consistency of assumptions across programmes, detailed assessments of the achievability of the Group’s plans to reduce life-cycle costs and an analysis of the impact of these plans on forecast cost profiles taking account of contingencies and analysis of the impact of known technical issues on cost forecasts. Our analysis considered each significant airframe that is powered by the Group’s engines and was based on our own experience supplemented by discussions with an aircraft valuation specialist engaged by the Group. We assessed whether the valuer was objective and suitably qualified. We also checked the mathematical accuracy of the revenue and profit for each arrangement and considered the implications of identified errors and changes in estimates.

Our findings – In 2013, our testing identified weaknesses in the design and operation of controls and we assessed the effectiveness of the Group’s plans for addressing these weaknesses. In planning the 2014 audit, we anticipated that the control weaknesses identified in 2013 audit would be remediated. However, our testing identified continuing, albeit reduced, control weaknesses in some areas and so, as in 2013, we increased the scope and depth of our detailed testing and analysis from that originally planned. Overall, our assessment is that the assumptions and resulting estimates (including appropriate contingencies) resulted in mildly cautious (2013 audit finding: mildly cautious) profit recognition and we found no indication of conscious or unconscious bias.

http://www.rolls-royce.com/~/media/Files/R/Rolls-Royce/documents/investors/annual-reports/2014-annual-report-v2.pdf

I beretningen til Rolls Royce får leseren informasjon om kvaliteten på internkontrollen. Uten at jeg har kjennskap til revisjonen av Rolls Royce, er det vel ingen tvil om at begrep som mildly cautious er et tydelig signal til brukerne.

I Storbritannia har mange av revisorene brukt overskrifter og tabellarisk form for rapportering. Se blant annet hvordan EY har gjort dette i revisjonsberetningen til BG Group og Evraz i figur 4 og 5. I førstnevnte ser man også hvordan revisor har rapportert til revisjonsutvalget.

figur

Figur 4 Utdrag fra BG Groups revisjonsberetning

Kilde: http://www.bg-group.com/ara/files/bg_AR14.pdf, side 85.

figur

Figur 5 Utdrag fra Evraz’ revisjonsberetning per 31. desember 2014.

Kilde: https://www.evraz.com/investors/interactive_pdf/indexPop.htm, side 111.

Som beskrevet er det også noen beretninger som opplyser om feil avdekket i revisjonen. Et eksempel på dette finner man i revisjonsberetningen til Intermediate Capital Group Plcs (figur 6).

figur

Figur 6 Utdrag fra ICGs revisjonsberetning per 31. mars 2015.

Kilde: http://www.icgplc.com/shareholders/documents/Final%20Form%20Annual%20Report%202015.pdf, side 107.

Spennende og utfordrende

Erfaringene fra både Nederland og Storbritannia er at arbeidet med de nye beretningene har vært krevende. Samtidig er det viktig at selskapene og revisorene tar utfordringen og griper muligheten. Dette er jo et viktig virkemiddel i å bygge opp tilliten til revisorene, særlig i de landene der det under og i kjølvannet av finanskrisen var revisjons- og finansskandaler. Dette selv om det kanskje ikke har vært samme press på revisorene i Norge.

Det antas at praksis vil utvikle seg. Erfaringene fra Storbritannia viser at brukerne stadig etterspør mer. Allerede i år to var beretningene mer spesifikke og detaljerte enn i år én, og flere beretninger presenterte også funn og resultatene av revisjonshandlingene for hvert enkelt KAM. Frykten som noen brukere hadde om at det etter hvert ville bli for mye like og standardiserte ordlyder, slo ikke til. Erfaringene fra andre året viser at det fortsatt er store forskjeller i ordlyd mellom beretningene. Flere av revisjons­firmaene synes å ha hatt som målsetting at man ved å lese beretningen skal skjønne hvilken bransje og nesten hvilket selskap det dreier seg om. Stadig flere anvender mer leservennlige formater, mer spesifikke risikoer, resultater og til og med oversikt over ukor­rigerte feil. Tilsvarende ser man i Nederland at revisor også kommenterer forhold utover det som følger av kravene. Det første året i Norge vil nok både omfang, detaljgrad og format være avhengig av hvor innovative revisor og selskapene ønsker å være. Det vil også avhenge av hvor detaljert selskapene selv opplyser om skjønn og risiko. Man må anta at utviklingen kommer til å fortsette, for dersom en revisor plutselig rapporterer mindre detaljert, vil brukerne bli skeptiske. Som følge av EU-reglene som vil bli implementert i ny norsk revisorlov, vil det uansett bli krav til å rapportere de viktigste funnene.

Det blir spennende tider i Norge for selskapene, deres revisjonsutvalg og revisorene i arbeidet med den nye revisjonsberetningen. Mange selskaper vil nok allerede i år oppleve at revisor arbeider med dette og kanskje også utarbeider testberetninger. Det er store forventninger blant brukerne til den nye beretningen. Så nå blir det viktig for selskapene og revisorene å bidra til økt innsikt og fortsatt relevans i revisors arbeid og rapportering.

Synspunktene i artikkelen representerer artikkelforfatteren, og ikke firmaet eller foreningen hun er tilknyttet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS