Banner top Til forsiden Econa

Liv Torill Evenrud, advokat Econa

Ny tjenestepensjon – forslag fra Banklovkommisjonen

Innledning

Vi har fått nye regler om alderspensjon i folketrygden. Som følge av dette har vi også fått ny AFP-ordning i det private, en ordning som er tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden. Som en tilpasning til ny folketrygdlov er det også innført nye regler for tjenestepensjonsordningene i det private, men disse endringene ble i første omgang begrenset til hva man anså som nødvendige endringer.

Utredningen av ytterligere tilpasninger mellom folketrygdens nye regler og tjenestepensjonsordningene ble utsatt. Men nå har vi endelig fått utkastet til nye regler for de private tjenestepensjonsordningene: NOU 2012:13 «Pensjonslovene og folketrygdreformen II» ble fremlagt 28. juni 2012 – en utredning fra den såkalte Banklovkommisjonen.

Jeg vil i det følgende gi en oversikt over de endringene som er gjennomført i folketrygden, AFP-ordningen og de private tjenestepensjonsordningene. Disse endringene er bakgrunnen for forslaget om ny tjenestepensjon, og derfor viktig bakgrunnskunnskap når man skal gjennomgå forslaget til ny tjenestepensjon. Deretter vil jeg gi en kort oversikt over forslaget fra Banklovkommisjonen. En mer detaljert redegjørelse for forslaget vil jeg komme tilbake til i neste nummer av Magma.

1. Oversikt over ny alderspensjon i folketrygden

Den nye alderspensjonen i folketrygden innebærer følgende:

a) Nye regler for opptjening av alderspensjonDe nye reglene innebærer litt kort og upresist overgang fra en ytelsesbasert til en innskuddsbasert pensjonsordning i folketrygden. Tidligere opptjente man pensjonspoeng, som ga en bestemt årlig ytelse. Man måtte ha 40 år med pensjonspoeng for å få full opptjening, og de 20 beste årene var de som telte med ved beregningen av pensjonen.

Nå opparbeides det en pensjonsbeholdning, som utgjør summen av de årlige pensjonsopptjeningene. Den årlige pensjonsopptjeningen utgjør 18,1 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G hvert år. Den samlende pensjonsbeholdningen kan sammenliknes med et bankinnskudd, som så skal fordeles over antatt levetid når man tar ut pensjon.

b) Nye regler for uttak av alderspensjon Det er innført fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. Det innebærer at man har ulike valgmuligheter med hensyn til når man tar ut alderspensjonen (tidligst fra 62 år), hvordan man tar ut pensjonen (gradert uttak) og at man kan arbeide ved siden av uten at pensjonen reduseres eller avkortes på grunn av arbeidsinntekt.c) Regler for levealderjustering Levealderjustering innebærer at alderspensjonen blir justert i forhold til forventet levealder i befolkningen for det årskullet du som arbeidstaker tilhører. Selve justeringen er en teknisk beregning foretatt av NAV basert på forventet gjenstående levetid for det enkelte årskull.d) Nye regler for regulering av pensjoner

Pensjonsbeholdningen (pensjon under opptjening) reguleres med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet, mens pensjon under utbetaling reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten fastsettes til lønnsveksten minus 0,75 %.

Det er fastsatt overgangsregler og gradvis innfasing av den nye alderspensjonen i folketrygden.

2. Ny AFP-ordning i det private

Det er innført en ny AFP-ordning i det private som er tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden. Hovedpunktene i den nye ordningen er:

AFP er et livsvarig tillegg til alderspensjonen i folketrygden og må tas ut sammen med alderspensjonen. AFP kan tidligst tas ut fra fylte 62 år. Retten til AFP tjenes opp med 0,314 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G og frem til 62 år. AFP kan fritt kombineres med arbeidsinntekt.

3. Tilpasninger i private tjenestepensjonsordninger

Den første tilpasningen til ny alderspensjon i folketrygden som ble gjennomført når det gjelder de private tjenestepensjonsordningene, ble i all hovedsak begrenset til å gjelde reglene for fleksibelt uttak av alderspensjon. Det ble innført nye regler for når man tar ut pensjonen (tidligst fra 62 år), hvor mye man tar ut (gradert uttak), og muligheten til å kombinere alderspensjon med arbeidsinntekt.

Når det gjelder innskuddspensjonsordningene, er det strengt tatt ikke behov for ytterligere endringer som er begrunnet i tilpasninger til den nye alderspensjonen i folketrygdloven. En innskuddsordning innebærer at det settes av et årlig innskudd, hvor pensjonen utgjør summen av innskuddene og avkastningen. Denne ordningen er i stor grad lik den nye alderspensjonen i folketrygden, og det er ikke behov for noen samordning av reglene.

Når det gjelder den ytelsesbaserte pensjonsordningen, er det imidlertid behov for ytterligere tilpasninger. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen innebærer at den fremtidige pensjonen er fastsatt til en bestemt andel av lønnen, slik at pensjonen utgjør for eksempel 60 prosent av lønnen sammen med en beregnet folketrygd. Loven åpner for noen andre varianter, men dette er den vanlige ordningen.

Utfordringen ved den nye alderspensjonen i folketrygden ligger blant annet i at den ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningen fastsettes ut fra en beregnet folketrygd. I den nye alderspensjonen vil størrelse på alderspensjonen avhenge blant annet av når man tar ut pensjonen, og hva delingstallet blir fastsatt til. Dette gjør at avviket mellom den beregnede og den faktiske folketrygden kan bli større enn det har vært etter det tidligere systemet. Det man tror er en 66-prosentordning kan derfor i praksis vise seg å være noe helt annet, og kan gi en falsk trygghet frem til pensjonen tas ut. Ytelsesbasert pensjon gir da ikke lenger den forutsigbarheten den var ment å gi for de fremtidige pensjonsytelsene.

4. Forslag til ny tjenestepensjon i det private

Banklovkommisjonens utredning nr. 26 ble avgitt til Finansdepartementet 28. juni 2012. Hovedtrekkene her er følgende:

Det foreslås en ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring (tjenestepensjonsloven) med to alternative modeller: en standardmodell som skal sikre en alderspensjon på om lag samme nivå som dagens ytelsesbaserte pensjonsordninger, eller en grunnmodell som kun skal sikre en årlig innbetaling.

Det nye systemet tar utgangspunkt i at man tjener opp en pensjonsbeholdning. Etter begge modellene skal den årlige premien fastsettes til én prosent av medlemmets lønn. Man går således bort fra systemet hvor det fastsettes en premie som skal sikre en bestemt årlig ytelse. Ulikhetene mellom modellene gjelder først og fremst bestemmelsene og prinsippene for oppregulering av pensjonsbeholdningen i opptjeningstiden samt plasseringen av risiko og ansvar for kostnader.

I standardmodellen skal pensjonsbeholdningen reguleres årlig med den alminnelige lønnsveksten i opptjeningsperioden. Denne reguleringen skal sikre at den fremtidige ytelsen kan utgjøre tilnærmet det samme som etter dagens ytelsesbaserte pensjon. Pensjonsbeholdningen i grunnmodellen er ikke gjenstand for slik regulering.

Alderspensjonen skal tidligst kunne tas ut ved fylte 62 år. Pensjonen skal i utgangspunktet være livsvarig, dog slik at det kan fastsettes kortere utbetalingsperioder dersom det er nødvendig for at den årlige pensjonen skal utgjøre cirka 30 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Det kan også fastsettes i pensjonsplanen at alderspensjonen skal opphøre ved fylte 80 år eller senere, men ikke før alderspensjonen har vært utbetalt i minst ti år. Tidsavgrenset pensjon kan kreves omdannet til livsvarig alderspensjon.

Den årlige alderspensjonen beregnes på grunnlag av medlemmets pensjonsbeholdning på uttakstidspunktet. Pensjonsbeholdningen divideres med samme delingstall som er fastsatt i folketrygden. Det kan benyttes en justeringsfaktor som er fastsatt av livsforsikringsbransjen, og som tar høyde for at dødelighetsstatistikken og diskonteringsrenten som benyttes av pensjonsinnretningene, avviker fra det som legges til grunn ved fastsettelsen av delingstall i folketrygden.

Avsluttende bemerkninger

Utkast til ny tjenestepensjonslov inneholder mye spennende som vi vil bruke den nødvendige tiden på å gjennomgå i Econa, slik at vi kan bidra med vårt syn i høringsprosessen. Det tas sikte på at det skal legges frem en lovproposisjon om ny tjenestepensjonslov vinteren 2012–2013.

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS