Banner top Til forsiden Econa

Kari J. Kværner jobber til daglig som innovasjonsdirektør ved Oslo universitetssykehus, har tidligere som professor bygget opp øre–nese–hals-undervisningen ved Akershus universitetssykehus og har lang erfaring med kognitiv tilnærming i pasientbehandling. Hun er professor ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Nytt og nyttig, men ennå ikke nyttiggjort?

figur-author-info

Sammendrag

Kunnskap om hjernen gjør det mulig å forstå hvorfor menneskene omkring oss reagerer og handler som de gjør. Hvordan virker andre på meg? Blir jeg lett engasjert og motivert av dem? Misforstår jeg dem? Reagerer jeg ubevisst på andres krav og tilbakemeldinger?

En av nevrovitenskapens viktigste oppdagelser de siste tiårene er at den voksne hjernens ulike funksjonsområder ikke er låst til de opprinnelige anatomiske områdene. Sentralt i kognitiv læringsteori står spørsmålet om hvordan ytre stimuli omformes til informasjon og lagres i hukommelsen. At endring er mulig, vet vi. Ved å trene på å gjøre ting på en annen måte kan vi gå opp nye spor. Tanken kan trenes. Men som kroppen må trene for å lære seg en ny ferdighet, må repeterende viljetrening til for å etablere nye vaner. Nevrofysiologisk kunnskap om hvordan sanseoppfatning foregår, og hvilken integrasjon det er mellom ulike deler av hjernen når vi danner oss et bilde av en situasjon, en lyd, en opplevelse, er sentralt. Læringen består av tre enkle prinsipper: ufarliggjøring, avlæring av ubevisste følelsesmessige reaksjoner og endring av fokus for oppmerksomheten. Dette er tidkrevende. Forskning på atferd viser at det tar et menneske cirka seks til åtte uker å endre vaner, og at inntil 90 prosent av motivasjonsfaktorer bak vår atferd, våre valg og meninger ligger i underbevisstheten.

Den detaljerte kunnskapen vi i dag har om hvordan hjernen fungerer, kan settes sammen med kognitiv teori og rasjonell tenkning. Varig endring er mulig, men krever motivasjon, vilje og handlekraft. Jo mer egosvekket du er, både av for mange vanskelige beslutninger og synkende glukosenivå, jo mer primitive beslutninger tar du.

Å lede med hjernen som utgangspunkt

Marit Bjørgen vinner fordi hun har «vinnerskalle» og har lært seg å tåle mer smerte enn de fleste. Viljestyrke og handlekraft bygges gjennom visualisering av måloppnåelse, målbevisst stressmestring og kognitiv trening. Å lykkes med arbeidslivets målkrav kan være mer krevende enn å gå løs på «monsterbakken», og kunnskap og strategier for prioritering og mestring blir desto viktigere.

Kropp og sinn

Vi har beveget oss fra Freuds divan til tanketrening. Paradigmeskiftet har sitt utspring i psykiatrien, men prinsippene er på full vei inn i mestringssituasjoner og ledelse. Organisasjoner iverksetter jevnlig ulike tiltak for å få optimalt ut av sine medarbeidere. Svært få tiltak bruker metoder som gir varig effekt. Et kjernespørsmål er derfor: Hvorfor er varig endring og individuell måloppnåelse så vanskelig, selv når vi ønsker det sterkt? Ukentlig oppdateres vi i media av kunnskap om hjernens evne til å ta kontroll, og nylig har det kommet ut en bok om hjernen i ledelse (1). Hva består denne kunnskapen i? Når kunnskap fra hjerneforskning trekkes inn i fagområder som atferdspsykologi, økonomi og ledelsesfaget, er det nyttig? Hvis svaret er ja, hvordan kan vi dra nytte av det i egen organisasjon, som leder og i lederutfordringer? Denne artikkelen tar utgangspunkt i ny kunnskap om hjernen og muligheter og gir en smakebit av hvordan ny kunnskap om hjernen bidrar til nye perspektiver innen ledelse.

Når det gjelder hjernens fortolkninger og tankens krumspring, har de siste årene gitt oss ny og viktig kunnskap. I dag er det mulig å avfotografere hjernen og samtidig studere hvilke deler av hjernen vi bruker når vi løser en oppgave (funksjonell MR). Det har gitt oss innsikt. Men selv om oppmerksomhet om hvordan ledelse og hjernen henger sammen, er nytt, er det lenge siden filosofer berørte temaet. Platon uttalte: «Den største feilen legene gjør, er at de prøver å helbrede kroppen uten å forsøke å helbrede sinnet. Men sjel og kropp er ett og bør ikke behandles hver for seg.» Denne artikkelen går nærmere inn på nevrofysiologi, kognitiv teori og kunnskap om rasjonalitet og viljestyrke. Hva er nytt, og er det nyttig? Hva skal til for å omsette ny kunnskap til virkelighet? Med andre ord, hvordan kan innsikt om innsiden gi oss en forståelse vi kan ta med oss inn i virksomhetene og våre hverdager? I dag har vi detaljert kunnskap om hvordan hjernen fungerer. Ved å sette det sammen med kognitiv teori, kunnskap om rasjonalitet og toppidrettens motivasjons- og visualiseringsteknikker kan vaner endres og monsterbakken forseres.

Figur 1 Smakebiter fra tre områder der ny kunnskap gir nye perspektiver i ledelse.

figur

Noen smakebiter fra nevrofysiologien

Nevrofysiologi er kunnskapen om hvordan nervesystemet vårt fungerer. Hjernen er som et puslespill. Hjernens ulike deler har hver sin funksjon; som å gjøre lyd om til tale, registrere farger og gjenkjenne ansikter. Kjemikalier og signalstoffer i hjernen smører brikkene. Jo mindre friksjon, jo bedre.

Hjernen: eventyrlig og plastisk, men styrt av vår fortid

Visste du at bildene av ansikter som du henter frem fra hukommelsen, aldri ser helt like ut (2)? Det er ingen klar grense mellom tanke og minne. Hukommelse kan oppfattes som ett enkelt bibliotek med et langtidslager for barndomsminner og et korttidslager for midlertidig informasjon. Arbeidsminnet er dirigentrollen vi sjonglerer til daglig. Det henter frem gamle minner og kombinerer syn og rominformasjon med akustikk og talebasert informasjon. Langtidshukommelsen lagres i flere hjerneområder, bit for bit. Smaken av is ett sted og lyset fra den sterke solen et annet, fuglessang i hørselbarken og trærne i synsområdet. Her skapes et nytt bilde. Det betyr at du selv kan endre inntrykk og bilder over tid. Det innebærer at du kan endre forståelse av opplevelser du har hatt, både selv og i samspill med andre (3).

Smerte er en følsom sak. Lenge siden du kjente det svi fra brennesle? Husker du hvor raskt du mobiliserer sinne og irritasjon i stressede situasjoner eller når noe gjør fysisk vondt? Det har sin forklaring. Smerteopplevelsen kommer like mye fra områder som har med oppmerksomhet og følelser å gjøre. Vi opplever smerte sterkere når vi er emosjonelt stresset. Fra tidenes morgen har overlevelse og reproduksjon vært det styrende. Vår primitive del av hjernen vil fortsatt til enhver tid ta over dersom noe truer oss (4). Amygdala er hjernens 113 og en del av vår primitive hjerne, reptilhjernen. Stimuleres amygdala, føler du umiddelbart frykt. Frykt og uro var viktig før, men i dag gjør angst og uro livet komplisert. Men nå har ny kunnskap innenfor kognitiv teori vist oss at du selv kan endre inntrykk og opplevelser over tid. Med tanken kan du forme nye spor i din egen hjerne.

Bevissthetens fargepalett

Gledens anatomi har med fysisk velvære, positive følelser og mening å gjøre (2, 5). Glede og gode sanseinntrykk gir en positiv innsprøyting. Å ha kjennskap til dette er nyttig. Signalstoffet dopamin har med motivasjon, oppmerksomhet og læring å gjøre. Endring gir godfølelse fordi hjernens indre belønnes ved stimulering og tilgang til ny informasjon. Da produseres dopamin, som gir en friksjonsfri sone og følelse av behag.

Oppmerksomhet, sansning, tilstedeværelse og refleksjon er alle komponenter av bevisstheten. Vår opplevelse avhenger av hvor mange av disse som er til stede. Bevisstheten fungerer som en fargepalett der én og én farge legges på. Selv om bevissthet oppstår i hjernebarken, er hele hjernen med. Helt konkret blir vi bevisst solnedgangen når både hjerneområdet som har med rødt å gjøre, minnene og selve ordet solnedgang aktiveres. Et godt måltid er slett ikke summen av salt, surt, søtt og bittert, hele sanseapparatet vårt deltar i det meste. Luktesansen kommer inn, bilder og tidligere opplevelser hentes ubevisst frem fra hukommelsen. Opplevelsen er summen av opplevelser og minner fra mange hjerneområder. Hva er egentlig et godt måltid? Slett ikke bare matens sammensetning, men stemningen, lukten, opplevelser og minner. I dag vet vi at opplevelsene våre kan endres ved hjelp av tanken. Vårt bilde er som et speil. Det er med et godt måltid som med ledelse: Det gjelder å forstå seg på komposisjon og smakstilsetninger og ha visshet om at selv mindre justeringer kan endre opplevelsen for den ansatte.

Der verdensbildet dannes og ønskebildet lages

I hjernebarken møter sanseinntrykk og indre tenkning hverandre. Inntrykk utenfra justerer vår oppfatning gjennom fortolkning og gjør oss ulike. Våre handlinger former og endrer hjernen. Musikere bruker mer enn 130 prosent av hjerneområdet som opprinnelig er øremerket oppfatning og bearbeiding av musikk, og de er mer sensitive for emosjoner (6). I Einsteins hjerne fant man ved teknisk rekonstruksjon at den hadde koplinger mellom områdene for romsans og matematikk (7). Andre mennesker kopler farge og lyd sammen slik at de ser farger når de hører musikk (synestesi) (8), Maria Mena er en av dem. I dag vet vi at ved å endre sansepåvirkning kan vi endre oppfatninger (9). Vi lærer ved å sette sammen ulike sanseopplevelser eller sanseinntrykk. Tenkning endrer tenkning.

Hukommelse er evnen til å gjenkalle lærte bilder. Våre ideer er basert på forhåndsoppfatninger. Med andre ord kan vi faktisk endre struktur og aktivitet i hjernen bare ved å beslutte det. Det er fantastisk, men krever bevissthet omkring søvn og stress (2). Langvarig stress kan redusere hukommelsen og gir for høye hormonnivåer over tid. Langvarig flush av stresshormoner kan redusere vår evne til å gjenkalle og befeste minner (2, 10). Alle blokkerer vi en del minner, ellers overveldes vi av sansning, tanker og følelser. Det kan være å utsette ubehagelige medarbeidersamtaler, blokkere sult for å avslutte et pågående arbeid eller skyve problemer bort. Men dessverre er det slik at selv om du ikke bevisst gjenkjenner ubehaget, reagerer kroppen uten at den vet det (11).

Fremtiden er tankekontroll?

Hva er tenkning? Det er tredelt; det å vite «hva du vet» fra før, øyeblikkets sanseoppfatninger i ulike hjerneområder og selve fortolkningen. Når du ser mat, føler du deg sulten. Sult er noe du vet mye om fra før. Lukt, syn og smak setter i gang hjerneaktivitet i mange områder. Selve meningsforståelsen resulterer i handlingen du velger. Det kan være å spise eller beslutte å la være. Grunnleggende begjær og behov finner sin vei fra den ubevisste delen av hjernen og skjer automatisk. Er så fremtiden kontroll av tanken på samme måte som kontroll av kroppen? Våre handlinger og oppfatninger følger hverandre. Kanskje vil fremtidige generasjoner være mindre redd for å ta kognitiv kontroll over «sinnet» på samme måte som vi i dag forsøker å kontrollere kroppen? Det å forstå handler om å bli klar over sin situasjon og motivere seg for endring.

Kognitiv teori og den lærende hjerne

Kognisjon er tankevirksomhet som gjør at vi kan være oppmerksomme, huske, forstå språk, løse problemer og ta beslutninger. Motivasjon, tenkning og læring er sentralt i kognitiv teori (5, 12, 13). Mennesket er i bunnen nysgjerrig og ønsker å søke kunnskap, systematisere den og se etter mønster og sammenhenger. Kognitiv teori innebærer også bevisstgjøring om egen læring og motivasjon.

Use it or loose it – hjernestrukturen endres ved målrettet trening

Jo mer sensitivt et område er, jo større plass får det også i hjernen. Men slutter du treningen, mister du også evnen og ferdighetene du har opparbeidet deg. Ved studier av døve hvor hørselsbarken ikke blir benyttet til lydbearbeiding, men leppelesing er alternativet, viser det seg at hjernebarken tilpasser seg og hørselsbarkens område overtas av leppelesing. Blinde som leser blindeskrift, fyller synsbarken med berøringssansning fra fingrene (2). Spesifikk læring over tid kan endre hjernestrukturen hos det voksne mennesket. En studie av London-drosjesjåførers hjerne viste endringer i form av utvidet utnyttelse i området for hukommelse. Londons veikart er uhyre komplisert og krever i gjennomsnitt to års opplæring. Det ble bokstavelig talt synlig i hjerneavfotograferinger (2). Det samme var tilfellet for sjonglører. Da voksne mennesker som hadde trent på ballsjonglering i tre måneder, ble sammenlignet med uerfarne, fant man forskjeller (14). Tre måneder etter avsluttet trening ble alle undersøkt på nytt. Da var endringene i hjernen redusert til det halve. Så moralen er: Har du etablert gode vaner, hold på dem!

Et paradigmeskifte – kognitiv tilnærming til problemløsning

En kognitiv tilnærming til problemløsning retter seg mot hvordan vi tenker, ikke hva vi tenker. Det viktigste er ikke hva som skjer i livet, men hvordan du forholder deg til det. For det kan du gjøre noe med. Endring er mulig gjennom å lære seg nye måter å tenke på. Folk har leveregler og oppfatninger de ofte ikke er seg bevisste, men som kan være lettere å endre når man kjenner dem. Hvem har vel ikke opplevd at ens egen leder har én eller flere blinde flekker han ikke er seg bevisst?

At svarene befinner seg langt nærmere menneskesinnets overflate, er kognitiv terapis grunnleggende idé. Grunnleggeren Aron Beck tok i bruk vitenskapelige metoder for å evaluere om terapien virket. Det er bakgrunnen for at kognitiv terapi fremheves i nasjonale retningslinjer for behandling, også av norske helsemyndigheter (15). Suksessen tilskrives behandlingsformens pragmatisme og effektivitet; den passer inn i nevrovitenskapens tid slik Freuds tanker om det underbevisste i sin tid passet inn i modernismen. Det er ikke situasjonen i seg selv, men hvordan vi tenker om den som påvirker hvordan vi føler oss, hva vi gjør, og hvordan kroppen reagerer.

Nye vaner og nye spor

Læring forutsetter at man etablerer nye vaner (16). Forskning på atferd viser at det tar et menneske seks til åtte uker å endre en liten vane. Vi har bevisst kontroll over våre valg og vi kan endre våre holdninger (17). Det er anslått at 90 prosent av motivasjonsfaktorer bak atferd, valg og meninger har sin rot i underbevisstheten. Det innebærer at bevisst innsats må til fra vi bestemmer oss for å endre en vane, kvitte oss med uhensiktsmessig atferd eller nye ledermål. Det krever automatisering og tar tid. Tålmodighet og standhaftig trening er helt nødvendig for å lykkes med endring. Tenk bare hvor mange ganger du ble påminnet tannpuss som barn før det ble internalisert. Læring handler om å etablere nye vaner. De eldste delene av hjernen blir aktivert når vi opplever noe ubehagelig eller farlig. Det kan ha å gjøre med stress, stort arbeidspress eller følelsesmessig ubehag. Jo mer travelt du har det, jo vanskeligere er det å gjennomføre endringer (18). Endring krever en beslutning, en plan for gjennomføring og en sikker vei mot målet. For urmennesket var stress og «fight, flight and fright»-responsen en reaksjon på mulige trusler i omgivelsene som skulle sikre overlevelse i farlige situasjoner. I dag er slik stressrespons først og fremst til ubehag og et hinder på veien.

Kunnskap om rasjonalitet, viljestyrke og selvkontroll

Selvkontroll og viljestyrke betyr mer i dag enn tidligere. Simpelthen fordi vi lever i en verden med stor grad av frihet og uendelig mange individuelle valg.

Somling, verst av alle laster

Forskning har vist at viljestyrke er som en muskel som må trenes for å holde seg i form. Når viljestyrke blir satt under stort press på grunn av mange vanskeligheter, blir konsekvensene at vi utsetter ubehagelige oppgaver eller tar beslutninger preget av redusert viljestyrke. Beklageligvis for dem som stolt hevder at de jobber best i skippertak, pulveriserer Baumeister i boken Willpower alle påstander om at intense arbeidsøkter tett opp mot deadline gir bedre resultater enn jevn innsats (19). Hans forskning har bidratt til at vi nå ser på viljestyrke, eller selvkontroll, som en muskel. Hvis du for eksempel har et krevende arbeidsmiljø der du hele tiden må ta beslutninger eller kontrollere deg, vil du neppe klare å mobilisere viljestyrke nok på ettermiddagen til å komme deg ut og jogge. Baumeister kaller fenomenet egosvekking (20). Jo mer egosvekket du er, både av for mange vanskelige beslutninger og synkende glukosenivå, jo mer primitive beslutninger tar du (21). I et forsøk med israelske dommere viste det seg at mette dommere var mindre strenge (22). Dommere må på kort tid vurdere faren for at en fange vil begå ny kriminalitet. Den beslutningen som krever minst av hjernen, vil være å fortsatt holde en innsatt bak lås og slå. Undersøkelsen viste at hvis dommen avsies rett etter at arbeidsdagen har begynt, var det 65 prosent sjanse for at fangen slipper ut på prøve. Like før stengetid var det bare 15 prosent sjanse for å slippe ut.

Med selvkontroll går det deg godt – marshmallow-eksperimentet og Dunedin-studien

Den amerikanske psykologen Walter Mischels eksperiment fra 1970-tallet ved Stanford University er en klassiker i studier av selvkontroll. Han undersøkte hvilke strategier små barn tar i bruk for å kunne utsette behovene sine. 600 barn i alderen fire til seks år ble plassert én etter én i et rom hvor de var alene med en marshmallow. Hvis de kunne holde fingrene av fatet i ett kvarter, ville de få en ekstra marshmallow som belønning. Hvis de ikke kunne holde seg, skulle de ringe med en klokke når de ga opp og spiste den søte godbiten. De fleste holdt stand i mindre enn tre minutter, og noen få stappet marshmallowen i munnen så snart Mischel hadde forlatt rommet. I forlengelse av sitt opprinnelige marshmallow-eksperiment oppdaget Walter Mischel at selv de mest kontrollsvake barna kunne trenes opp til å klare femten minutter med marshmallow-fristelsen. Han lærte dem ganske enkelt å forestille seg at godbiten var noe annet og uspiselig. Men om den slags mentale triks er tilstrekkelig til å endre et livs vaner, er usikkert. Undersøkelser viser nemlig at barn med viljestyrke lykkes bedre enn de uten. Tre av ti barn motsto, og Mischel noterte seg at de benyttet seg av noen karakteristiske metoder (23). På skjulte videoopptak kunne han se hvordan de sterkt fristede barna ganske enkelt holdt seg for øynene, satte seg under bordet eller begynte å synge sanger. De flyttet bevisst oppmerksomheten bort fra fristelsen. De barna som ga opp, var de som fra begynnelsen stirret stivt på det ettertraktede godteriet. Barna ble kontaktet på ny i voksen alder. Det viste seg da at barn med lav selvkontroll endte opp med mindre av alt som er bra (24).

En stor studie av 1 000 barn fra New Zealand født på 1970-tallet har vist at grad av selvkontroll har stor betydning selv når man korrigerer for den enkeltes intelligens og sosiale bakgrunn. Selvkontroll hører inn under det man i kognitiv psykologi kaller eksekutivfunksjoner, og omfatter planlegging, arbeidshukommelse, oppmerksomhet og problemløsning (25). Barna fra Dunedin ble testet på hvor gode de var til å holde oppmerksomheten på et bestemt mål, holde frustrasjonsnivået nede, løse oppgaver tross problemer, og ganske enkelt til bare å kunne vente. Testing og tilleggs-vurderinger fra foreldre og lærere ble innhentet i alderen 3, 5, 7, 9, 11 og 13 år og igjen ved 15, 18, 21, 26 og 32 år. Dette er den hittil største studien av selvkontroll. Resultatet viste en direkte sammenheng mellom selvkontroll og helse, økonomisk situasjon, kriminalitet og misbruk. Og jo høyere barna skåret i utgangspunktet, jo sterkere var den positive effekten gjennom livet.

Fra nytt til nyttig: å lede med hjernen som utgangspunkt

Studier av hjernen forklarer de ubevisste prosessene som konstant pågår i hver og en av oss. Denne kunnskapen kan brukes til å påvirke tenkning og atferd i en mer positiv retning, bort fra et negativt fokus som fører til at vi føler oss stresset og truet. Rasjonalitet, eller manglende sådan, er dypt undervurdert. David Rock har grunnlagt NeuroLeadership Institute. Hovedelementet i nevroledelse er at hjernens fysiologiske og nevrologiske reaksjoner er direkte og tydelig er påvirket av det sosiale samspillet mellom mennesker. Det handler om vår evne til å endre det kognitive. Nevrovitenskapen er bygget opp over mange år. Ny kunnskap om hjernens fantastiske evne til endring, også i voksen alder, er mye i bruk i medisinen, blant annet i behandlingen av øresus. Der lærer pasientene å tenke på en ny måte og kan bli helt kvitt sine plager. Vi kaller det habituering, og begrepet nevroledelse rommer mye av det samme.

State-of-the-art innen det nevrokognitive feltet har dokumentert at hjernens plastisitet gjør det mulig å endre vaner med en kognitiv tilnærming. 1 Dersom vi tar inn over oss at underbevisstheten foretar det overveldende flertall av beslutninger i livet vårt, og at vi i begrenset grad er rasjonelle vesener, blir en viktig tilnærming til ledelse oss selv. Hver enkelt leders handlinger er viktig. Hvordan kan vi bli bedre til å forstå andre mennesker og påvirke omgivelsene på en god og riktig måte? I hjernebarken møter sanseinntrykk og indre tenkning hverandre. Inntrykk utenfra justerer vår oppfatning gjennom fortolkning og gjør oss ulike.

Med andre ord: Har du en dårlig vane, uhensiktsmessig atferd eller et mål du og din organisasjon ønsker å nå? Kunnskapen har vi, forandring er mulig. Våre handlinger og oppfatninger følger hverandre. Det gjelder å bli klar over sin situasjon og motivere seg for endring.

Er fremtiden tankekontroll på tilsvarende måte som kontroll av kroppen? Da undertegnede startet Aerobic i Norge tidlig på 1980-tallet, var innvendingene mange og ordet døgnflue flittig benyttet. I dag vet vi at fysisk trening er viktig og nødvendig og stimulerer tilveksten av nye hjerneceller. Med ny kunnskap om at hjernen er som en muskel som trenger trening for å holde seg i form – og at tanken kan trenes til å gå opp nye hjernespor – ser vi oss kanskje tilbake om ti år i undring over at vi ikke så på mental trening som like viktig og vanlig som fysisk trening.

Ifølge kognitivistene er tenkningens historie i høy grad båret frem av utviklingen av redskaper – fra hjulet, via boktrykkerkunsten til PC-er og web-basert teknologi. Vi har alltid brukt redskaper til å forstå verden; blyanten å skrive med, linjalen å måle med og kalkulatoren for regning. I en viss forstand er det kognitive redskaper som former og hjelper tenkningen vår. Bruken av digitale plattformer og spillteknologi har gitt nye perspektiver. To nye metastudier bekrefter at coaching og atferdsendring har større effekt når det understøttes av tilpassede digitale løsninger (26, 27). Innenfor trening og livsstil finnes det helautomatiserte web-løsninger og apper som skal bidra til måloppnåelser og øke motivasjon. I dag er mobilen med oss overalt. Kanskje kan monsterbakken forseres med en kognitiv hjelper i baklomma som hjelper deg og dine kollegaer med å nå organisasjonens mål?

Figur 2 Er fremtiden å nyttiggjøre seg hjernetrening gjennom en 24/7-hjelper?

figur

Kroppen og hjernen gjør at vi kan forstå verden. Mental trening handler om å justere vaner for å nå mål. Bevissthet om egne valg, evnen til å fokusere, prioritere og etablere gode vaner karakteriserer mennesker som når egne mål. Godfølelsen og den mest virkningsfulle motivasjonen kommer innenfra og er et resultat av vilje og fokus. Moderne teknologi og ny kunnskap om at vilje kan trenes gir tro på at det bor en vinnerskalle i oss alle. Interaktiv mål- og mestringstrening og positiv psykologi i samspill med konvensjonelle styringsverktøy og medarbeiderstrategier kan gjøre det enklere for den enkelte medarbeider å nå key performance indicators og for ledere å bruke sine medarbeideres ressurser på en riktigere måte.

  • 1: Denne kunnskapen er basert på forskning innenfor områdene mestring, kognitiv teori, nevrovitenskap og økonomisk atferdsteori.
  • 1. Selvik, A. (2013). Ledelse på hjernen: med hodet på jobb. Bergen: Fagbokforlaget.
  • 2. Carter, R., C. Frith (1999). Mapping the Mind. London: Weidenfeld & Nicolson.
  • 3. Begley, S. (2009). The Plastic Mind: New science reveals our extraordinary potential to transform ourselves. London: Constable.
  • 4. Morris, J.S., C.D. Frith, D.I. Perrett, D. Rowland, A.W. Young, A.J. Calder et al. (1996). A differential neural response in the human amygdala to fearful and happy facial expressions. Nature, 383(6603): 812–5.
  • 5. Shallice, T., R.P. Coopeer (2011). The Organisation of Mind. Oxford: Oxford University Press.
  • 6. Strait, D.L., N. Kraus, E. Skoe, R. Ashley (2009). Musical experience and neural efficiency: effects of training on subcortical processing of vocal expressions of emotion. Eur J Neurosci., 29(3): 661–8.
  • 7. Witelson, S.F., D.L. Kigar, T. Harvey (1999). The exceptional brain of Albert Einstein. Lancet, 353(9170): 2149–53.
  • 8. Spector, F., D. Maurer (2009). Synesthesia: a new approach to understanding the development of perception. Dev Psychol., 45(1): 175–89.
  • 9. Takashima, A., K.M. Petersson, F. Rutters, I. Tendolkar, O. Jensen, M.J. Zwarts et al. (2006). Declarative memory consolidation in humans: A prospective functional magnetic resonance imaging study. Proc Natl Acad Sci USA,103(3): 756–61.
  • 10. Nader, K., O. Hardt (2009). A single standard for memory: the case for reconsolidation. Nat Rev Neurosci., 10(3): 224–34.
  • 11. Coltheart, M. (1989). From Neuropsychology to Mental Structure. Tim Shallice. Cambridge University Press, New York (1988). Science, 246( 4931): 827–828.
  • 12. Berge, T., A. Repål (2008). Håndbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal akademisk.
  • 13. Vifladt, E.H., L. Hopen (2004). Helsepedagogikk: samhandling om læring og mestring. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom.
  • 14. Draganski, B., C. Gaser, V. Busch, G. Schuierer, U. Bogdahn, A. May (2004). Neuroplasticity: changes in grey matter induced by training. Nature, 427(6972): 311–312.
  • 15. Lunke, K. (2009). Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helse.
  • 16. Bandura, A. (1986). Social foundations of thought and action: A social cognitive theory. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall.
  • 17. Meichenbaum, D. (1977). Cognitive-behavior modification: An integrative approach. New York: Plenum Press.
  • 18. Brown, M.R., G.F. Koob og C. Rivier. (1991). Stress: Neurobiology and neuroendocrinology. New York: Dekker.
  • 19. Baumeister, R.F., J. Tierney (2011). Willpower: rediscovering the greatest human strength. New York: Penguin Press.
  • 20. DeWall, C.N., R.F. Baumeister, N.L. Mead, K.D. Vohs (2011). How leaders self-regulate their task performance: evidence that power promotes diligence, depletion, and disdain. J Pers Soc Psychol., 100(1): 47–65.
  • 21. Gailliot, M.T., R.F. Baumeister (2007). The physiology of willpower: Linking blood glucose to self-control. Pers Soc Psychol Rev., 11(4): 303–27.
  • 22. Danziger, S., J. Levav, L. Avnaim-Pesso (2011). Extraneous factors in judicial decisions. Proc Natl Acad Sci USA, 108(17):6889–92.
  • 23. Mischel, W., Y. Shoda, P.K. Peake (1988). The nature of adolescent competencies predicted by preschool delay of gratification. J Pers Soc Psychol., 54(4): 687–96.
  • 24. Baumeister, R.F., K.D. Vohs (2011). Handbook of self-regulation: Research, theory, and applications. New York: Guilford Press.
  • 25. Moffitt, T.E., L. Arseneault, D. Belsky, N. Dickson, R.J. Hancox, H. Harrington et al. (2011). A gradient of childhood self-control predicts health, wealth, and public safety. Proc Natl Acad Sci USA, 108(7): 2693–2698.
  • 26. Webb, T.L., J. Joseph, L. Yardley, S. Michie (2010). Using the internet to promote health behavior change: A systematic review and meta-analysis of the impact of theoretical basis, use of behavior change techniques, and mode of delivery on efficacy. J Med Internet Res., 12(1):e4.
  • 27. Lustria, M.L., S.M. Noar, J. Cortese, S.K. Van Stee, R.L. Glueckauf, J. Lee (2013). A meta-analysis of web-delivered tailored health behavior change interventions. Journal of health communication, 18(9): 1039–69.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS