Banner top Til forsiden Econa

Tekst: Atle Kolbeinstveit

Økonomer er som folk flest

Ledelse generelt og hvordan man selv blir ledet, er noe de aller fleste har meninger om. I lønnsundersøkelsen i 2015 var det flere spørsmål knyttet til forhold på arbeidsplassen. I snitt er Econa-medlemmer fornøyd med hvordan egen virksomhet ledes. Likevel mener èn av fire at egen virksomhet ledes på en mindre god måte. Vi skal i det følgende se på hvilke av Econas medlemmer som er mest fornøyde, og hvilke faktorer henger sammen med tilfredsheten med hvordan egen virksomhet ledes?

Ledere ≈ større sjanse for å være tilfreds

At ledere er mer fornøyde med ledelsen av egen arbeidsplass, er ikke overraskende. Nærhet til hvor beslutninger tas, gir økt forståelse for hvorfor virksomheten ledes slik den ledes, og man vurderer også i større grad sin egen jobb.

AnsvarsnivåMisfornøydMiddelsTilfredsAntall
Toppleder 14 % 8 % 78 % 50
Toppledergruppe 17 % 18 % 65 % 278
Mellomleder + 24 % 20 % 56 % 323
Mellomleder – 25 % 21 % 54 % 575
Medarbeider 31 % 20 % 49 % 866
Alle 26 % 20 % 54 % 2 092

Tabellen ovenfor er grovfordelt slik at alle som i noen grad er negative, er klassifisert som misfornøyde, og alle som er over middels tilfredse, er fornøyde. Målet om at man skal være svært tilfreds, er det bare én av ti i privat sektor som oppnår, mens det gjelder for kun én av seksten i offentlig sektor. Denne forskjellen skyldes i all hovedsak at det er en større andel på lavere ansvarsnivåer i offentlig sektor enn privat sektor.

Karrieremuligheter ≈ tilfreds med ledelsen

Tilfredshet med egne karrieremuligheter henger sammen med hvor tilfredse man er med hvordan virksomheten man jobber i, ledes. Er en ansatt fornøyd med sine karrieremuligheter er det sannsynlig at vedkommende er fornøyd med hvordan virksomheten ledes. Av de som er lite fornøyd med sine karrieremuligheter er det kun 22 prosent som er mer enn middels fornøyd med hvordan virksomheten ledes.

Blant de som er tilfredse med karrieremulighetene er de bare én av ti som er lite fornøyde med hvordan virksomheten ledes.

Karrieremuligheter > sosialt og faglig miljø

At en trives på jobb og har faglige utfordringer har en positiv sammenheng med hvordan man oppfatter at arbeidsplassen ledes. Trives man sosialt, øker sannsynligheten for at man er fornøyd med hvordan virksomheten ledes. En av fire som mistrives sosialt, er imidlertid fornøyd med ledelsen av arbeidsplassen. Andelen som er misfornøyde med det sosiale miljøet, er langt færre enn de som er misfornøyd med egne karrieremuligheter. Med andre ord er det sosiale miljøet viktig for oppfattelsen av hvordan virksomheten ledes, men korrelasjonen er ikke på langt nær så sterk som den er for faglige utfordringer og karrieremuligheter knyttet opp mot lederspørsmålet.

Vi vet fra flere undersøkelser at faglige utfordringer er viktig for våre medlemmer. Under en av fem som er misfornøyde med faglige utfordringer i jobben er fornøyde med hvordan virksomheten ledes. Snaut to tredjedeler av de som er tilfredse med faglige utfordringer er tilfredse med hvordan arbeidsgiver ledes.

Det er selvsagt andre måter å angripe en problemstilling knyttet til tilfredshet med ledelse på. I en korrelasjonsmatrise er det korrelasjon på rundt 0,5 (0–1) mellom faglige utfordringer, faglig miljø, sosialt miljø, karrieremuligheter hos arbeidsgiver og tilfredshet med ledelse. Karrieremuligheter og faglige utfordringen har den sterkeste korrelasjonen, på 0,6, mens knyttet opp mot ledelse er det karrieremuligheter som har den sterkeste korrelasjonen, med en verdi på 0,58.

Det sosiale miljøet står for de tre svakeste korrelasjonene, alle med under 0,4 i verdi. Dette korrelerer med henholdsvis faglige utfordringer i stillingen, karrieremuligheter i virksomheten og måten virksomheten ledes på.

En annen mulighet er å lage en multippel regresjonsanalyse. Her vil en kunne måle den relative styrken av variabler. Denne analysen gir gode indikasjoner på at noen forhold kan være sterkere medvirkende til tilfredshet med ledelse enn andre, uten at den i teorien sier noe om årsakssammenhenger.

Tabellen under viser at karrieremuligheter er den enkeltfaktoren som synes å ha klart størst sammenheng med hvordan ledelsen i en virksomhet oppfattes. Vi ser også at lønnsvariabler enten ikke er signifikante eller gir liten forklaringskraft. Personlig lønnsvekst øker for eksempel spesielt mye ved et karriereløft i form av mer ansvar. Slik sett er det en del av variablene i modellen under som forklarer hverandre. Likevel kan vi med trygghet si at Econas medlemmer er opptatt av karriere.

 Ustandardisert koeffisientStandardisert koeffisientSig.
BStd. ErrorBeta
Konstantledd 0,323 0,291   00,267
Mine karrieremuligheter i virksomheten 0,415 0,023 0,414 0,000
Min frihet til å velge arbeidstid 0,146 0,021 0,130 0,000
Det faglige miljøet 0,173 0,030 0,148 0,000
Det sosiale miljøet 0,136 0,025 0,117 0,000
Stillingstrinn til lønnskalkulator 0,135 0,031 0,095 0,000
Antall arbeidstimer i året 0,000 0,000 –0,057 0,002
Personlig lønnsvekst 2014–2015 0,009 0,004 0,044 0,017
Kjønn 0,106 0,057 0,033 0,064
Mine faglige utfordringer i min stilling 0,040 0,029 0,035 0,163
Eksamenskull 0,005 0,003 0,029 0,170
Offentlig eller privat sektor 0,047 0,064 0,014 0,457
Totallønn 2015 1,696E–05 0,000 0,004 0,856
R^2= 0,43

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS