Banner top Til forsiden Econa

Irina Lee skriver for Magma som frilansjournalist.

Partifikseren

– Jeg har ikke mattehjerne, sier Kristin Clemet (54). Som ferdig siviløkonom innså hun at hun heller burde ha studert juss. Da hadde hun neppe blitt så flink til å arrangere fester.

Tankene bikker automatisk mot Høyre idet man hører navnet Kristin Clemet. At hun er datter av Fridtjov Smedsås Clemet, som var Høyres generalsekretær fra 1974 til 1986, er bare begynnelsen. Selv har hun gjort en betydelig karriere i partiet, som tillitsvalgt, politisk rådgiver, stortingsrepresentant og statsråd.

– Faktisk har jeg tilbrakt like mye av mitt voksne liv utenfor politikken som innenfor, sier Clemet.

Valgte vekk partiet

Hennes utenompolitiske karriere er ikke et resultat av at hun ikke har fått fornyet tillit. Tvert imot har hun aktivt valgt vekk partipolitikken. Flere ganger. Hun meldte seg inn i Unge Høyre mens hun gikk på Oslo Handelsgym. Etter gymnaset flyttet hun til Bergen for å studere ved Norges Handelshøyskole (NHH) i 1976. Det politiske engasjementet ble videreført i Hordaland Unge Høyre.

– Jeg oppdaget etter hvert at partipolitikken dro meg vekk fra studentmiljøet. Det var jeg ikke interessert i, så da meldte jeg meg aktivt ut, forteller hun.

Hverdagen som siviløkonomstudent ved den prestisjefylte bergensskolen var heller ikke bare enkel. Clemet hadde vært en «racer til å legge på tjue prosent moms» mens hun gikk på Handelsgym. Men i Bergen oppdaget hun at siviløkonomstudiet handlet om noe helt annet.

– Dette turte jeg aldri å si mens jeg var utdanningsminister, men tall og matematikk er ikke min sterke side. Og jeg er ikke så veldig interessert i penger heller, bortsett fra mine egne. Alt dette gikk opp for meg da jeg begynte på Handelshøyskolen, sier hun.

Første generalsekretær

Hun vurderte å hoppe av studiet. Det første året tok hun et lengre studieopphold i Frankrike og tok bare de NHH-eksamenene som var påkrevd. Planen var å finne ut hva hun egentlig ville gjøre, og studere noe annet. Til slutt var det likevel noe som holdt henne igjen.

– Det ble morsommere og morsommere å være der, og jeg fikk mange nye venner. Jeg tenkte at «worst case»-scenarioet var at jeg faktisk kom til å bli siviløkonom, sier hun.

Clemet valgte å bli værende, men brukte tiden på mye mer enn pensum. Hennes utenomfaglige CV fra NHH-tiden inkluderer blant annet:

  • nestleder i Studentforeningen
  • formann i Klubbutvalget («som i realiteten var et festutvalg»)
  • generalsekretær for den første «Uken» i 1980

– Jeg ble kjempeflink til å arrangere fester. Det er jeg for så vidt fortsatt, sier Clemet og ler.

Nyttig erfaring

Hun er spesielt stolt av å ha vært med på den første «Uken» i 1980, sammen med blant andre Tor Ahlgren og Jon Morten Melhus.

– Det hadde vært en lang tradisjon med studentrevyer på Høyden (Universitetet i Bergen, red.anm.). Men de var veldig politisert og døde av radikalisme på 1970-tallet. Vår ambisjon var å lage en ny tradisjon, med studentrevyer annet hvert år. Det klarte vi, sier Clemet.

Samtidig understreker hun at det er mulig å hente ut store verdier ved å engasjere seg i utenomfaglige aktiviteter:

– Skolen skal forberede elevene på et bevegelig mål et sted i fremtiden som kalles livet eller arbeidslivet. Men det kan vise seg at fremtiden slett ikke er slik man forestilte seg, når man kommer frem. Hvis skolen blir for avskjermet fra det virkelige liv, kan det blir vanskelig for elevene å forstå poenget med det de lærer. Andre aktiviteter kan lære elevene om entreprenørskap, ledelse og organisasjon. Det er i aller høyeste grad relevant for arbeidslivet, sier hun.

SuccessJournalen

I 1981 var hun ferdig utdannet siviløkonom. Det hadde riktignok tatt ett år mer enn normert tid, noe som ikke var spesielt oppsiktsvekkende med tanke på alt det andre hun hadde brukt studietiden på. Da studiene nærmet seg slutten, fikk Clemet og vennene panikk ved tanken på det kjedsommelige A4-livet som ventet dem, bestående av Volvo, villa og vov-vov.

– For å bevare det fantastiske miljøet stiftet vi «Miljøklubben». Rundt 300–400 studenter som hadde en tilknytning til NHH i årene rundt 1980, ble medlemmer. Slagordet vårt var SIOT – «Success In Our Time» – som vi syntes var veldig morsomt, forteller Clemet.

De første årene møttes gjengen til fredagspils og 17. mai-frokoster i Oslo. Etter hvert innhentet voksenlivet de fleste, og arrangementene ble færre. Men de treffes fortsatt under den årlige generalforsamlingen.

Clemet var også redaktør for den første utgivelsen av foreningens medlemsblad, SuccessJournalen, som fortsatt kommer ut.

– I første nummer innførte vi spalten «Sladder og slikt». I dag fyller denne spalten nesten hele avisen, og der kan vi lese om hvem som har skilt seg, giftet seg, fått barn og den slags, sier eksredaktøren.

Tilbake til Høyre

Etter endt studietid hadde Clemet planer om å studere videre i Oslo. For å unngå mer studielån begynte hun å jobbe som lærervikar. Hun hadde så vidt begynt da Willoch-regjeringen tiltrådte i oktober 1981. Kristin Clemet ble spurt om å være politisk rådgiver for industriminister Jens-Halvard Bratz. Det var et jobbtilbud hun ikke kunne si nei til, og dermed var hun tilbake i politikken.

– Den jobben fikk jeg nok delvis fordi jeg var datter av min far og hadde vimset rundt på Høyres Hus i alle år. At jeg var en ung jente, talte nok også til min fordel. Men i alle jobber senere er det arbeidet mitt som har ført meg frem, sier Clemet.

I 1989 ble hun valgt inn på Stortinget, og det første året var hun arbeids- og administrasjonsminister i Syse-regjeringen. I 1993 takket hun nei til gjenvalg til Stortinget og tilbrakte de neste åtte årene som ikke-politiker. Først som redaktør for tidsskriftet Tidens Tegn, og senere som viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). I 2001 var hun tilbake igjen som statsråd, denne gangen som utdannings- og forskningsminister i Bondevik II-regjeringen.

Ikke nøytral

Siden 2006 har Clemet ledet den liberale tenketanken Civita, som har som formål å «bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar». Dette gjøres gjennom forskning, utredninger, ulike publikasjoner, kurs, konferanser og seminarer, deriblant flere frokostmøter hver måned. I fjor deltok over 5000 personer på slike møter. Clemet og hennes medarbeidere deltar også aktivt i samfunnsdebatten.

– Vårt arbeid befinner seg i skjæringspunktet mellom politikk, akademia og forskning. Vi har et borgerlig-liberalt ståsted, men arbeider på en faglig måte. Forskere har ofte også et politisk ståsted, men later som de er nøytrale. Hva er best? Jeg synes ikke det er et dårlig utgangspunkt at vi er tydelige på hvor vi står, sier Clemet.

Samtidig understreker hun at Civita ikke har partipolitisk tilknytning.

– Vi er ikke en kopi av noe politisk parti, selv om det er naturlig for oss å utfordre de rødgrønne partiene. Hvis vi summerer alt Civita publiserer for tiden, ligner vi politisk sett kanskje mest på Venstre. Eller Unge Venstre, sier Clemet.

Borgerlig samarbeid

Frem mot stortingsvalget i 2013 er Clemet sikker på at de borgerlige partiene vil avklare sitt forhold til hverandre.

– Jeg vet at Siv, Erna, Knut Arild og Trine samarbeider mye, og de har ingen problemer med å snakke sammen. Jeg er sikker på at de vil avklare situasjonen på borgerlig side før valget. Målet må være at velgerne vet at det blir borgerlig regjering hvis det blir borgerlig flertall.

Om hun selv kunne tenke seg comeback i en eventuell 2013-regjering, mener hun er et dumt spørsmål:

– Politikk er ikke et yrke, og statsrådsstillinger er ikke noe man kan søke seg til eller be om å få!

– Men vil du utelukke det?

Clemet tenker seg om før hun svarer.

– Jeg har aldri drevet karriereplanlegging. Men jeg har som prinsipp at jeg ikke velger bort noe før det faktisk blir aktuelt og jeg har vurdert det. Jeg har fått utallige sjanser og tilbud som jeg har takket nei til. Det har vært snakk om fremtredende verv i partiet og gode jobber. I slike prosesser spør jeg meg alltid: «Hvor sannsynlig er det at jeg om 20 år vil angre på at jeg ikke tok den jobben?» Jeg har aldri angret. Sannheten er at jeg har glemt de fleste tilbudene jeg har fått.

Selv om hun ikke angrer på at hun ble siviløkonom, vet hun godt hva hun egentlig burde ha studert:

– Juss! Min hjerne er mer verbalt enn matematisk anlagt. Hadde jeg valgt juss, kunne jeg antagelig ha gjort en faglig karriere. Det har jeg ikke hatt som siviløkonom.

5b410f51-ae8d-4078-ba_fmt15b410f51-ae8d-4078-ba_fmt15b410f51-ae8d-4078-ba_fmt1

GLOBAL OPTIMIST: Den liberale tankesmia Civita har global økonomi som et av sine fokusområder. – Jeg er sikker på at kapitalismen som system vil overleve. Kapitalismen er omstillingsdyktig og har overlevd større rystelser enn «Occupy Wall Street» og finanskrisen, sier Civita-leder Kristin Clemet.

Foto: KATRINE NORDLI, Aftenposten


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS