Banner top Til forsiden Econa

IRINA LEE

Pengegartneren

Agnes Bergo (57) trives best når hun får andres økonomi til å blomstre. Hvis hun selv har en dårlig dag, går hun ut i hagen og luker.

figur

Lege. Det var det faren hennes ville at hun skulle bli. Agnes Bergo (57) hadde aldri ambisjoner i den retningen, men er blitt doktor likevel: Pengedoktoren – navnet på firmaet hun har drevet siden 1988.

Som uavhengig rådgiver har hun spesialisert seg på å luke ugress i privatøkonomisk rådgivning som fag. Sine egne kunder har hun gitt råd for å gjødsle deres investeringer, og hun har bidratt til å beskjære potensielle problemer med utspring i arveoppgjør og generasjonsskifter.

Utferdstrang

Agnes Bergo vokste opp på Stord, en stor øy i Sunnhordland. Hun var eldst av fem søstre og oppdaget tidlig at det var grenser for hvor mye hun kunne finne på der ute i havgapet.

– Å vokse opp med sjø på alle kanter ga meg en voldsom utferdstrang. Jeg ville bare ut. Ut, «over de høye fjelle», som Bjørnstjerne Bjørnson sa det.

På gymnaset fulgte hun drømmen og reiste til USA, hvor hun var utvekslingselev på high school i Oregon ett år. Der oppdaget 16 år gamle Agnes et nytt og spennende fag: personlig økonomi. Et frø var sådd.

– Vi hadde en veldig flink og engasjert lærer som foreleste om investeringer og gjeldshåndtering. Han eide også en del leiligheter og viste oss forskjellige utleieobjekter. Man kan vel si at han practiced what he preached. Det gjorde faget veldig levende. Da tenkte jeg: «Det vil jeg også gjøre!»

Fritt valg

Og sånn ble det. 19 år gammel begynte Bergo å studere ved Norges Handelshøyskole (NHH). I Bergen møtte hun også Christian Fotland, som gikk tre år foran henne på samme skole. I dag har ekteparet tre voksne barn – tvillinggutter på 29 år og en datter på 24. Ingen av dem har valgt å bli økonomer. Det er Bergo fornøyd med.

– Både mannen min og jeg elsker jobbene våre. Vi jobber mye, og jeg tror vi har vist våre barn verdien av arbeidsglede. Men jeg er glad for at ungene har valgt sine egne veier. Det vitner forhåpentligvis også om at vi ikke har presset dem i noen retning, slik jeg opplevde at mine foreldre forsøkte å gjøre med meg, sier Bergo.

Selv hadde Bergo en mor som jobbet, noe som var høyst uvanlig på Stord på 1960-tallet. Hun var utdannet lærer og hadde full jobb.

– Min mor jobbet fordi hun ønsket det, ikke fordi familien trengte pengene. Hun viste oss ved eksempel at det går fint an å ha full stilling selv om man har fem barn. Alle vi fem ble innpodet at man aldri skal gjøre seg økonomisk avhengig av en mann. Det er et godt råd!

Uavhengig rådgiver

I dag har Bergo bygget seg opp en solid karriere som rådgiver innen personlig økonomi, og Pengedoktoren er en kjent aktør i finansmiljøet. Historien begynner egentlig med at hun jobbet som aksjemegler i New York midt på 1980-tallet.

– Da jeg kom hjem fra USA, var jeg med på å starte Norges første pengemarkedsfond. Mens bankene betalte renter til sine innskuddskunder, ble utbetalingen fra pengemarkedsfondet definert som utbytte. Den gangen var reglene slik at aksjeselskapet betalte statsskatt på utbyttet, mens mottakeren betalte kommuneskatt. Det ble en kommunikasjonsmessig kjempeutfordring. Vi måtte forklare kundene at når de fikk renteinntekt fra oss, var litt av skatten betalt, men når de fikk renteinntekt fra banken, måtte de betale både stats- og kommuneskatt selv. Alle, til og med politikerne, forsto at reglene måtte endres. Vi fikk gjennom en lovendring i Odelstinget på tre måneder. Det tror jeg er rekord, sier hun.

Erfaringen viste at kunnskap om skatt og økonomi ikke var særlig påtrengende – heller ikke hos politikere. Dermed var ideen født. Hun forsto at hun kunne leve av økonomisk rådgivning, og startet for seg selv i 1988.

Etisk rådgivning

I dag er Bergo flittig brukt som rådgiver for private, bedrifter, organisasjoner og det offentlige. Hun har skrevet lærebøker, vært fast spaltist i en rekke publikasjoner og bidratt til offentlige utredninger og analyser.

– Penger er makt. Kunnskap om penger er også makt, og makt er farlig i gale hender. Det har jeg sett mye av gjennom min karriere. Det finnes dessverre mange eksempler på rådgivere som har manipulert sine kunder og utnyttet det vi kaller asymmetrisk informasjon. Det er gjerne selgere av finansielle spareprodukter som gjør dette, og det er bedrageri. Jeg mener at det ligger et stort ansvar på dem som kan økonomi, til å bruke kunnskapen til det beste for dem som ikke kan økonomi, sier Bergo.

I en årrekke har Bergo utfordret de store aktørene når det gjelder aktsom og etisk rådgivning, og hun har flere ganger blitt hentet inn som ekspertvitne og meddommer i rettssaker om strukturerte spareprodukter. Hun var en av de første som tok til orde for at selgere av finansielle produkter ikke skulle få kalle seg rådgivere, men selgere. Nå er hun ute og advarer fripolisekunder mot å gi fra seg den garanterte avkastningen.

Risikovillig

For dem som oppsøker Bergo for å få råd om personlig økonomi, er det tre temaer som oftest går igjen:

  1. pensjon
  2. investeringer
  3. skatt

– Det å gi råd om personlig økonomi stiller høye krav til dyp fagkunnskap på mange områder. Temaene henger tett sammen, og det går selvsagt an å si noe generelt om alt. Men alle råd må og skal være individuelle, sier Bergo.

Bergo tok fra første stund et valg om at selskapet hennes skulle være uavhengig av bransjen.

– Mange av de som lever av å selge produkter, påstår at de gir «gratis» råd. Men det er ingenting som er gratis her i livet. I beste fall gir de salgsveiledning på mer eller mindre egnede produkter, sier hun.

Pengedoktoren har aldri solgt finansielle produkter, kun nøytrale og faglig funderte råd. Konseptet har hele tiden vært at kundene må betale for rådene.

– Det er fullt mulig å leve av rådgivning alene. Men det krever hardt arbeid, sier Bergo, som har en gjennomsnittlig arbeidsuke på mellom 50 og 60 timer.

Jobb = viktigst

På spørsmål om hva som er hennes viktigste råd om personlig økonomi, kommer svaret raskt: Sørg for å ha en jobb!

– Jeg ser en tendens til at jenter med høy utdanning slutter i jobben fordi de har råd til det. De velger å bli hjemmeværende, for å passe barn, drive med oppussing og den slags. Jeg mener det er feil valg. Alle skal ha en jobb!

Å være økonomisk uavhengig, slik moren hennes har lært henne, er bare én side av saken.

– Å ha en jobb er også viktig av hensyn til selvfølelsen, å vite at man bidrar til samfunnet og til familieøkonomien, og å kjenne mestring. Utdanning er dessuten ferskvare, den går ut på dato hvis du ikke jobber, sier Bergo.

Selv er hun ikke i tvil om at hun har valgt riktig yrke.

– Jeg har så til de grader havnet på rett hylle i livet. Men jeg har reflektert over hva jeg kunne ha gjort, hvis jeg måtte ha valgt en praktisk yrke. Da ville jeg blitt gartner! Å jobbe med jord og få ting til å gro – det er godt og greit. Og jeg tror faktisk jeg kunne gjort en ålreit jobb som lege også.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS