Banner top Til forsiden Econa

magma1606_aktuelt-10_img_003

magma@fagbokforlaget.no

Penger er penger

Opprinnelig var fenomenet folkefinansiering, engelsk crowdsourcing, stort sett benyttet til mindre prosjekter. Ofte var det liebhabere som fikk finansiert det som typisk kunne være ulike former for kulturprosjekt, eller heller sære ideer eller smale oppfinnelser, altså produkter eller tjenester med lavt forventet inntekstpotensiale, som ellers ville vært vanskelig å finansiere. Som regel var prosjektene belønnningsbaserte. Ved fullført prosjekt fikk de som la inn penger en eller annen konkret belønning. Det kunne være de første versjonene av et fysisk produkt, en plass i rulleteksten på en film eller deltagelse på en premierefest. Felles for belønningene var at sponsorene verken hadde noen garanti for at det ville få noe tilbake, samt at verdien på belønningen hadde en lavere pengeverdi enn den opprinnelige investeringen.

I 2005 lanserte organisasjonen Kiva sitt produkt, folkefinansiering av mikrokreditter til små næringsdrivende i utviklingsland. Nå handlet det mer om tradisjonelle investeringer, i form av at pengene som ble investert ble satt i arbeid gjennom å bli utlånt og tilbakebetalt. Men det var aldri høy finansiell avkastning som fikk folk til å bidra med midler, men mer et ønske om å være med på å realisere en visjon, samt å gjøre en forskjell: en viktig ingrediens i de tidlige folkefinansieringsprosjektene.

Fremdeles bidrar folkefinansiering til en liten del av samlede investeringer globalt. Men volumet vokser fort. Tall fra Universitet i Cambridge anslår at det samlede tallet for folkefinansiert kapital på verdensbasis i fjor endte på like i underkant av 300 milliarder kroner. Nå er det aksjebasert folke­finansiering som vokser mest. I 2015 formidlet britiske folkefinansieringsplattformer over fire milliarder kroner i aksjebasert folkefinansiering, en firedobling fra året før.

Også Verdensbanken rapporterer at de forventer at folkefinansiering i alle former vil fortsetter å øke, både fordi fenomenet har modnet, og fordi det stadig kommer nye plattformer som forenkler prosessene. Bare i høst har flere av de store norske bankene sagt at de enten selv vil lansere egne plattformer, eller signalisert at de følger dette markedet tett.

I dette nummeret har vi ønsket å se hva som skjer med de tradisjonelle infrastrukturene når et nytt fenomen blir mer etablert. Hvordan påvirkes de kjente forretningsmodellene? Hva skjer med eierskapsmodellene når finansieringsmodellene endres, og hvordan fordeles eventuell lønnsomhet? Fanger skatte-og avgiftsmodeller opp nye finansieringsmodeller? Hvordan kan støtteordninger understøtte samskapingsprosessene?

Svarene er ikke entydige, men spørsmålene viktige, for folkefinansering er utvilsomt en del av fremtiden. Penger er penger, og den som trenger penger diskriminerer hverken bankhvelv eller sparegriser.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS