Banner top Til forsiden Econa

Audun Farbrot Fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. Forskningsnyheter fra BI: www.bi.no/bizreview/ Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot og på bloggen www.forskningskommunikasjon.com

Personlighet til å lede

Finner vi de beste lederne i offentlig sektor? Har kvinnelige ledere bedre personlighetsmessige anlegg for ledelse enn menn? En omfattende studie av mer enn 2 900 norske ledere kan tyde på det.

Personligheten har nesten like stor betydning som intelligens for vår evne til å utføre arbeidsoppgaver på en effektiv måte.

– For ledere spiller personligheten en enda mer sentral rolle enn for mange andre yrker, fremholder professorene Øyvind L. Martinsen og Lars Glasø ved Handelshøyskolen BI.

Forskning har identifisert fem sentrale trekk som til sammen gir et godt bilde av vår personlighet. Dette kalles femfaktormodellen.

De fem trekkene som inngår i femfaktormodellen, er: følelsesmessig stabilitet, ekstraversjon (utadvendthet), åpenhet for nye erfaringer, omgjengelighet og planmessighet. Personlighetstrekkene måles i grader, fra høy til lav.

Fem kjennetegn på effektive ledere

– Internasjonale forskningsstudier viser at de dyktigste lederne oppnår høye verdier på alle de fem trekkene, påpeker Martinsen og Glasø.

Høye verdier på de fem personlighetstrekkene gir oss følgende fem kjennetegn på virkelig effektive ledere:

  1. evne til å tåle press og stress i jobben (ledere har høy grad av følelsesmessig stabilitet)
  2. evne til å ta initiativ og være tydelig og kommunikativ (ledere er utadvendte, med høy grad av ekstraversjon)
  3. evne til nytenkning, nysgjerrighet og visjon (effektive ledere har høy grad av åpenhet for nye erfaringer)
  4. evne til å støtte, imøtekomme og inkludere medarbeidere (effektive ledere viser høy grad av omgjengelighet)
  5. evne til å sette mål, være grundig og følge opp (effektive ledere har høy grad av planmessighet)

Mer enn 2 900 norske ledere undersøkt

Øyvind L. Martinsen og Lars Glasø har analysert data hentet fra AFFs omfattende lederundersøkelse som sist ble gjennomført i 2011. Undersøkelsen har blant annet målt personlighetstrekk ved norske ledere, arbeidsmotivasjon og organisasjonsforpliktelse.

Mer enn 2 900 ledere avga komplette svar hvor personlighetsmålingene inngikk. Av disse var det mer enn 900 kvinner, mer enn 900 var toppledere, og nær 900 kom fra offentlig sektor.

Undersøkelsen bygger på anerkjent teori om menneskets personlighet som beskriver personlighet som stabile tendenser til tenkning, følelser og atferd når vi har handlingsrom.

figurKvinner skårer høyere enn menn

Kvinnelige ledere oppnår høyere verdier enn menn på fire av de fem personlighetstrekkene som er målt.

– Resultatene antyder at kvinner har noe bedre personlighetsmessige anlegg for ledelse enn sine mannlige kollegaer når det gjelder tydelighet, nytenkning, støtte og målrettet grundighet, fremholder BI-forskerne.

Undersøkelsen indikerer samtidig at kvinnelige ledere har en noe sterkere tendens til å bekymre seg.

– Hvis vi ser bort fra bekymringen (følelsesmessig stabilitet), kan det være legitimt å spørre om kvinner er mer velfungerende i lederrollen enn sine mannlige kollegaer, fremholder Martinsen og Glasø.

Nytenkende offentlige ledere

Martinsen og Glasø har i sine analyser sammenlignet personlighetstrekkene til ledere i næringslivet med ledere i offentlig sektor. Resultatene overrasket forskerne og utfordrer kanskje våre oppfatninger og stereotypier om ledere i offentlig sektor.

Ledere i offentlig sektor skårer høyere både på nytenkning, støtte og målrettet grundighet enn sine kollegaer i privat sektor. – Finner vi egentlig de beste lederne i offentlig sektor? undrer forskerne.

Analysene viser også at toppledere har større potensial for nytenkning og systematisk og målrettet atferd i lederrollen enn ledere på lavere nivåer i organisasjonen.

Motivert for jobben

Martinsen og Glasø undersøkte også om det finnes noen sammenhenger mellom lederes personlighet og om de er indre eller ytre motivert for lederjobben.

  • Indre motivasjon er et uttrykk for en genuin interesse for arbeidet, opplevd mening med arbeidet og opplevelse av selvstendighet.
  • Ytre motivasjon er en form for motivasjon hvor vi for eksempel opplever at arbeidet er styrt av ytre belønninger (så som bonus). I forskning har man gjennomgående funnet at slike former for motivasjon i beste fall har effekt på enklere og gjerne rutinepregede oppgaver.

Resultatene viser at høye verdier på de fem trekkene i femfaktormodellen er forbundet med indre motivasjon. Det innebærer at de som har en grunnleggende personlig kompetanse for lederjobben, også er de som har gunstig indre motivasjon for å gjøre jobben.

Forskerne finner at ytre motivasjon har sammenheng med lav følelsesmessig stabilitet, lav omgjengelighet og lav planmessighet.

– Ledere som har vansker med å takle press, som har lavere tendens til å støtte, og som er mindre grundige og målrettede, oppgir at de har høyere nivåer av ytre motivasjon i jobben, sier forskerduoen.

Arbeidsmotivasjonen er ytterligere en grunn til å bruke tid på å identifisere lederkandidater med personlighetsmessige anlegg for å bli effektive ledere.

figurfigur

Professorene Øyvind L. Martinsen og Lars Glasø ved Handelshøyskolen BI.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS