Banner top Til forsiden Econa

charlotte.hartvigsen.lem@fagbokforlaget.no

Pisk eller gulrot?

Det er bred politisk enighet om at det å ha en jobb med en lønn å leve av, er blant de økonomiske virkemidlene som skaper best utjevning av sosiale forskjeller. Det å skape varige og levedyktige norske arbeidsplasser burde dermed være en aktivitet som ble ønsket varmt velkommen.

Blant dem som bidrar til å skape arbeidsplasser, norske eiere og gründere, er det imidlertid ett budskap som har vært gjentatt år etter år: Formuesskatten er en bremsekloss for utvikling og vekst i antall norske arbeidsplasser.

Det politiske argumentet for å holde fast på denne skattleggingen er dels utjevning, og dels at vi trenger pengene til driften av AS Norge.

Den samlede skatteinngangen i 2012 passerte med god margin 800 milliarder kroner. Provenyet fra formuesskatt i samme periode anslås til 13 milliarder kroner. Når utgiftsrammen i statsbudsjettet er på 1600 milliarder, burde det være konstruktivt å se om det kan være mulig å enten finne innsparinger for 13 milliarder, eller å finne alternativ inndekning. For fellesskapet er det også vanskelig å se at denne skatteinngangen fører til økonomisk utjevning av betydning. Størstedelen av norske skatteinntekter bringes inn fra lønns- og næringsinntekter som genereres av norsk næringsliv.

For dem som betaler formueskatten føles belastning imidlertid direkte på kroppen. De fleste bedrifter i Norge er små og mellomstore. I tillegg er eierskapet ofte familiebasert. I følge regnskapstallene er det helt andre ting enn store penger som driver eierne. Regnskapsdataene for 2011 viste at over 21 000 personer eier aksjer som igjen genererer lønnsomhet som er lavere enn det de fikk utliknet i formuesskatt. Det er heller ikke disse eierne som topper lønnsstatistikkene, og for å kunne betale formuesskatten tok 14 prosent av disse ut et utbytte som var høyere enn årsresultatet i selskapene de eier. Dermed tappes norske bedrifter for midler som ellers naturlig ville blitt re-investert i drift og videreutvikling.

Bedriftseierne selv sier de gjerne betaler både utbytteskatt, skatt på egne lønnsinntekter og skatt på formue de eventuelt har privat hånd. Bønnen er imidlertid at man fjerner formuesskatt på arbeidende kapital.

I første omgang vil dermed private bedriftseiere betale mindre skatt, men nettopp det som kan bli en lønnsom investering.

Det private eierskapet er vesentlig for å kunne videreutvikle norsk økonomi. Skal skatt utelukkende være et verktøy for fordeling, eller er det på tide å gå fra pisk til gulrot, og prøve ut om argumentet fra dem som har skoene på, faktisk er et sterkt virkemiddel for å få flere til å skape stabile, norske arbeidsplasser? Lykkes de, vil resultatet være økt skatteinngang på lønnsinntekter og utbytteskatt og andre avgifter.

figurfigur

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS