Banner top Til forsiden Econa

Profesjonsutdanninger innen økonomisk-administrative fag

figur-author

I oversikter over profesjoner trekkes siviløkonomer og statsautoriserte revisorer frem som profesjonene på det økonomisk-administrative området. Artikkelen drøfter profesjonsbegrepet og ser på økonomisk-administrativ utdanning i lys av forskning på profesjonene.

Innledning - profesjon, hva er det?

Profesjoner er de yrker som leverer tjenester som krever teoretiske kunnskaper, og der inngangsporten til yrket er spesialiserte høyere utdanninger (Molander, Terum 2008 s. 13). Forfatterne hevder at det er mye uenighet om omfanget av og innholdet i begrepet profesjoner, men at det er ‘rimelig bred enighet’ om det som er gjengitt over. Forskning på profesjoner setter fokus på kunnskap. Innenfor denne forskningen har det vokst fram et utvidet kunnskapsbegrep. Profesjonskunnskap blir delt i formell kunnskap (teori) og praktisk kunnskap, også kalt taus kunnskap. 1

Et profesjonsstudium betegner dermed den teoretiske utdannelsen som gir adgang til profesjonen. «At det er et akademisk profesjonsstudium, innebærer anvendelse av forskningsbasert kunnskap og integrasjon av kunnskap fra ulike fagområder» (Bredal 2005 s. 179). Studiene skal i tillegg være rettet mot praksisen utøveren skal utføre.

Historisk riss

De eldste profesjonene går tilbake til embetsstatens akademiske profesjoner; jurister, leger og prester. På første del av 1900-tallet ble det etablert vitenskapelige høyskoler til å utdanne nye profesjoner: agronomer, veterinærer, ingeniører, arkitekter, tannleger og siviløkonomer (Slagstad 2008 s. 57).

Utdanningene innen økonomiske og administrative fag har en historie preget av Norges Handelshøyskole (NHH), som ble opprettet i 1936. Siviløkonom-studiet var opprinnelig 3-årig, tittelen ble beskyttet i 1963 og utvidet til fire år i 1975 (Bjørsvik og Nilsen 2011). «Vi finner få andre norske profesjoner hvor selve lærestedet har betydd så mye for den enkelte kandidats identitet og status» (Nilsen 2014 s.503). Handelshøyskolen BI 2 ble opprettet i 1943 som et «praktisk høyskolestudium» og fikk retten til å tildele siviløkonomtittelen i 1985. Samtidig fikk også Distriktshøgskolen i Bodø 3 denne retten, og i 1992 Agder distriktshøgskole.

Ved overgang til mastergradsstruktur i 2002 ble tittelen siviløkonom tonet ned og ble kun en sidetittel. Mange antok at tittelen ville forsvinne og at master i økonomi og administrasjon ville bli merkevarenavnet. 4 Slik har det derimot ikke gått. I 2015 ble siviløkonomtittelen igjen en beskyttet tittel. 5 NRØA har vedtatt vilkår for når tittelen siviløkonom skal kunne gis som en tilleggsbetegnelse eller sidetittel (NRØA 2016) 6.

I siste del av 1970-tallet ble de toårige økonomisk-administrative studier ved distriktshøgskolene opprettet (Rønhovde 2002 s.87). Gradsreformen i 2002 utvidet studiet til treårige bachelor i økonomi og administrasjon. 7 NRØA standardiserte og opprettholdt kvalitetsnormen ved anbefalt plan for utdanningen, med NHH som sentral premissgiver. BI har vokst til å være den største og i 2014 var omkring 40 prosent av bachelorkandidatene innen dette fagområdet uteksaminert ved BI (Meld. St. 18 2014-15 s.42).

NHH har også vært sentral for revisjons-profesjonen. Statsautorisert revisor ble beskyttet tittel i revisorloven av 1929, basert på en revisoreksamen. I 1973 opprettet NHH høyere revisorstudium. «Ingen andre land hadde det nivået og den teoretiske ballasten i profesjonsutdanningen for revisorer som man hadde ved NHH» (Bredal 2005 s. 179). Etter 2002 ble utdanningskravet master i regnskap og revisjon. Revisorlovutvalget forslår at utdanningskravet til statsautorisert revisor også skal kunne oppfylles med den mer generelle utdanningen master i økonomi og administrasjon når den inkluderer 60 studiepoeng med profesjonsrettede emner (NOU 2017: 15).

Siviløkonom – tittel og profesjon

Siviløkonomtittelen gav ingen eksklusiv rett til et bestemt yrke, men tittelen er beskyttet. Selv om NHH-miljøet ikke synes å være så opptatt av profesjons­begrepet, 8 har både siviløkonomene og revisorene en naturlig plass på listen over profesjonene i Norge (Nilsen 2014, Slagstad 2008).

Innholdet i studiene er vanskelig å kategorisere som generisk disiplinutdanning eller målrettet profesjonsutdanning. Den klassiske siviløkonomen er generalist og kan gå inn i flere yrker.

For økonomisk-administrative profesjoner synes det sentrale å ligge i tverrfaglig teamkompetanse, analyseferdigheter og helhetstenkning. Dette blir nærmest en teoretisk og praktisk profesjonskompetanse, uavhengig av yrke som utøves. «Å anvende analytisk, metodisk og faglig kunnskap fra bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi og administrative fra og metodefag er virksomhetsstyring i praksis» (Andreassen 2016 s. 302). 9 Nilsen kommenterer at når «siviløkonomene etablerte seg som topplederprofesjon, var det ikke faglig spesialisering som verken ledere eller regnemestere som gjorde dem attraktive for arbeidslivet» (2014 s. 506). Nilsen sier videre at fra årtusenskiftet har spesialiseringen i utdanningen blitt mye mer tydelig i takt med samfunnsutviklingen. Digitalisering i form av digital informasjonsutveksling, big-data analyser og automatisering/robotisering av arbeidsoppgaver, skjer i høyt tempo. Men midt i dette er det behov for ledere og controllere som evner å se helhet. Solstad og Olsen (2017) påpeker at helhetsforståelsen blir viktig å ivareta, selv med spesialisering. Helhetsforståelse og analyseferdigheter bør revisjonsutdanningen fokusere mer på. Håpet er at dette kan realiseres ved endringsforslaget til ny revisorlov.

I motsetning til andre profesjonsstudier har ikke praksis hatt noe vesentlig plass i økonomisk-administrativ utdanning. Det har vært etterlyst og som svar på dette har NRØA i 2016 vedtatt en anbefalt emnebeskrivelse og læringsutbytte på inntil 15 studiepoeng. For revisorene derimot er det krav om praksisutdanning i tillegg til den teoretiske utdannelsen.

Norges Forskningsråd (NFR) har i 2017 utlyst forskningsprogrammet profesjon, der økonomisk- administrativ utdanning er inkludert. NFR skriver: «Gjennom strategisk forankrede forskningsprosjekter av høy kvalitet skal satsingen styrke det forskningsbaserte grunnlaget for utdanning og for profesjonsutøvelse.» (u.d.). Forskning på anvendelse og samfunnsmessig effekt skal fokuseres.

Avsluttende kommentar

Midt i en tidsalder med faglig spesialisering og digitalisering er det behov for ansatte som evner å se helhet. Generalistenes tid er etter min mening ikke over. For stadig å fortsette og være en relevant utdanning for næringsliv og samfunnet, bør profesjonsaspektet sammen med analyseferdigheter og helhetsforståelse i utdanningen fortsatt forbedres og utvikles.

  • 1: En praktisk eksempel illustrerer forskjellen. En positivist vil mene at praktikeren skal finne den teorien som passer best til situasjonen og anvende denne uavhengig av omstendigheter og situasjon. I praktisk og taus kunnskap er det motsatt. Praktikeren vil legge vekt på forståelse av konteksten, fordi mennesket alltid vil forholde seg til omgivelsene. Den konkrete situasjonen og menneskene omkring dem vil stå i sentrum. Definering av profesjon synes slik sett å bli et paradigme.
  • 2: Tidligere var navnet Bedriftsøkonomisk institutt.
  • 3: Fra først av som en selvstendig institusjon – Siviløkonomstudiet i Bodø (Nilsen 2014).
  • 4: Siviløkonomforeningen skiftet navn til Econa i 2010.
  • 5: Dette skjedde ved en forskriftsendring i desember 2015 i Forskrift om grader og beskyttede titler av 2005 § 58
  • 6: Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) er fagråd i Universitets- og høgskolerådet (UHR), som er det viktigste medlems- og samarbeidsorgan for norske universiteter og høyskoler.
  • 7: Andre profesjoner, som sykepleier og lærer, hadde også bachelorutdanninger som et kortere yrkesrettet utdanningskrav.
  • 8: I historieboken til NHHs 75 års jubileum (Bjørsvik og Nilsen 2011) er det mange av delkapitlene som inneholder siviløkonom som ‘tittel’, men ingen av dem i betydningen ‘profesjon’. Det hører med at Yngve Nilsen var medforfatter for jubileumsboken og forfatter av kapitlet om siviløkonomene i boken om profesjonene.
  • 9: Bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, administrative fag og metodefag er grunnelementene i de økonomisk-administrative utdanningene.
  • Andreassen, O. T. (2016) Case – en uke som økonomi og personalsjef. I Olsen og Solstad (red) Å studere økonomi og administrasjon (s. 291–302). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
  • Bjørsvik, E. og Nilsen Y. (2011) Norges handelshøyskole i 75 år. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Bredal, D. (2005) Revisor, klient og samfunn, Revisorforeningens historie 1930–2005. Oslo: DnR forlaget.
  • Forskrift om grader og beskyttede titler (2005) FOR-2005–12–16–1574 Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler. Sist endret januar 2017.
  • Gulbrandsen, T. (2014) Revisorene. Mellom næring og offentlig kontroll. I Slagstad, R. og Messel, J. (Red.), Profesjonshistorier (s. 502–525). Oslo: Pax forlag.
  • NFR (u.d.) Forskningskompetanse for utvalgte profesjonsutdanninger (PROFESJON). Hentet 31.7.2017 fra https://www.forskningsradet.no/prognett-profesjon/Forside/1254023190012
  • Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet.
  • Molander, A. og Terum, L.I. (2008) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Nilsen, Y. (2014) Siviløkonomene. Norges Handelshøyskole som profesjonsbygger. I Slagstad, R. og Messel, J. (Red.), Profesjonshistorier (s. 502–525). Oslo: Pax forlag.
  • NOU 2017: 15 Revisorloven. Forslag til ny lov om revisjon og revisorer.
  • NRØA (2016) Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom. Hentet 31.7.2017 fra http://www.uhr.no/documents/Vilkar_for_bruk_at_tilleggsbetegnelsen_sivilokonom_vedtatt_NR_A_06_06_16.pdf
  • Rønhovde L. (2002) De økonomisk-administrative utdanningene – utviklingstrekk i studiet og kunnskapsmiljøet. I Michelsen S. og Halvorsen T. (red.) Faglige forbindelser. Profesjonsutdanning og kunnskapspolitikk etter høgskolereformen (s. 87–104). Bergen: Fagbokforlaget.
  • Slagstad, R. (2008) Profesjoner og kunnskapsregimer. I Molander, A og Terum L.I (red.) Profesjonsstudier (s. 54–70). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Solstad,E, og Olsen T.H. (2017) Den kyndige økonomisk/ administrative fagutøverens helhetsforståelse. Praktisk økonomi og finans 33 (1) 97–112.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS