Banner top Til forsiden Econa

Irina Lee skriver for Magma som frilansjournalist.

Ramsalt redaktør

Trygve Hegnar (68) ser alltid ut som han kommer rett fra seiltur, med litt sjøsprøyt i luggen og godt vær i blikket. Men det kan blåse opp til full orkan når han tar pennen fatt.

Jo da, jeg kan seile, men det blir ikke så mye tid til slikt, vet du.

Trygve Hegnar humrer. Smilet er spent opp, og hele ansiktet er skyfritt. Han har god grunn til å være fornøyd med sin «maritime karriere». Hans inntreden i Kloster Cruise på slutten av 1970-tallet la grunnlaget for mye av pressemannens milliardformue. Men det skal vi komme tilbake til.

Håndballstjerne

For historien om investoren, styreformannen, samferdselsentusiasten, redaktøren og atleten Trygve Hegnar starter et helt annet sted. Historien kan for eksempel spoles tilbake til Mannheim i Tyskland, hvor den unge Hegnar fulgte siviløkonomstudiet fra 1964 til 1968.

- Den gang var studieløpet fire år i Tyskland, mens man slapp unna med tre år på Handelshøyskolen i Bergen. Det er kanskje et uttrykk for tysk grundighet?

Det var ikke bare de grundige studiene som trakk ham sørover i Europa. I sin ungdom var Hegnar en knallgod håndballspiller. Han spilte på landslaget og var toppscorer under håndball-VM i Tsjekkoslovakia i 1964.

- Jeg spilte det vi kalte center, og i den posisjonen scorer man jo en del mål.

I studietiden spilte han for Hochdorf, og dermed ble han den første nordmannen i tysk Bundesliga.

Kollektivkaos

Det viktigste var likevel studiene, hvor han fordypet seg i transport, samferdsel, bank og finans. Som nyutdannet siviløkonom fikk han jobb ved Transportøkonomisk institutt (TØI), hvor han forsket på kollektivtrafikken i Oslo. Det resulterte blant annet i boken Bytrafikk - håp eller kaos, som kom ut på Gyldendal i 1971.

- Alle problemstillingene jeg tok opp i den boken, enten det gjelder infrastuktur, samferdsel eller prispolitikk, er faktisk like aktuelle i dag!

Forskerstillingen ved TØI gjorde at han ble lagt merke til i bransjen. Etter kort tid ble han hentet til stillingen som personlig assistent for direktøren i Oslo Sporveier.

- Som forsker hadde jeg hatt en lønn på 34 000 kroner. I året. Nå ble jeg tilbudt overingeniørlønn på 67 000 kroner! Lønnsmessig var det helt absurd, og i tillegg var jobben veldig bra. Å sitte på toppen i Sporveien og få være med på å løse alle oppgavene for direktøren var veldig morsomt. Jeg var helt i toppen og hadde ikke fylt tredve en gang, sier Hegnar.

Kapital på kveldstid

Hegnar hadde en lidenskap til i livet: skrivingen. Allerede mens han var i militæret, begynte han å skrive sportsreportasjer for NTB og Dagbladet. Senere etablerte han seg som spaltist i bladet Farmand, der han skrev sine betraktninger under pseudonymet Periscopus. (Samme navn har han gitt holdingselskapet sitt.)

Mens han jobbet i Sporveien, bestemte han seg for å starte sitt eget blad. Skrivingen fant sted hjemme på kveldstid. Med arbeidsøkter på bortimot 20 timer om dagen ble til slutt drømmen realisert. Den 5. mars 1971 kom første nummer av Kapital på gaten.

- Om jeg hadde familie? Jo da, jeg hadde familie også. Men det var et riktig valg, selv om det ikke var så lett å se da.

Tørre å tape

Grunnleggeren mener historien om bladets oppstart kan være et studium i hva som kreves for å starte for seg selv.

- Jeg hadde ingenting. Bortsett fra studielån, boliglån og billån. Historien viser likevel at det kan gå bra selv om alle forutsetninger er feil. Jeg hadde ingen ansatte og ikke kontor, og skrev det aller meste selv. Underveis fikk jeg venner til å skrive noen bidrag. Sånn holdt jeg på i to-tre år før jeg ansatte noen, sier han.

- For å være gründer må man jobbe mye, og man må tørre å tape. Jeg hadde i utgangspunktet ikke fem øre. Til gjengjeld lånte jeg heller ikke ett øre. Jeg brukte aldri mer enn jeg hadde, legger han til.

Ideen var å lage et magasin som handlet om økonomi. Redaktøren skrev artikler om temaer som selv interesserte ham, og som han ikke kunne lese andre steder. Ingenting skulle være hellig, heller ikke personkritikk av sentrale aktører i bransjen.

Ingen lojalitet

Ingen andre bedrev økonomisk journalistikk på den måten. Fra første utgave valgte Hegnar en annen strategi enn konkurrentene, deriblant Norges Handels- og Sjøfartstidende.

- Det var redernes avis, som stort sett skrev om skipsflagg og flåteposisjoneringer.

Kapital ble raskt lagt merke til og fikk stadig flere lesere. Dermed ble bladdriften en lønnsom affære. Hvorfor bladet gjorde så stor suksess, overlater Hegnar til andre å vurdere.

- Det står noe om det på Wikipedia. Og det er det ikke jeg som har skrevet, altså.

Ifølge Wikipedia har økonomihistoriker Einar Lie sagt følgende: «Hegnar slo med siviløkonomisk klarhet ned på alle former for ikke-økonomisk tenkning i samfunnet. Samtidig drev han en personfokusert kritisk journalistikk overfor næringslivet. Her var ingen spor av ærefull lojalitet. Direktørene ble tvert imot raljert med i det nye bladets spalter.»

Ukependlet til Miami

Etter et knapt tiår med «raljering» i Kapital ble han oppsøkt av Knut Kloster. Shippingmagnaten kom for å be den frittalende redaktøren om råd, og han ville dessuten gjerne skrive kommentarer i Kapital. Noe redaktøren syntes var en god idé.

- Etter et par års vennskap og rådgivning kjøpte jeg ti prosent av familieselskapet Kloster Cruise. Prisen var fem millioner kroner. Det høres billig ut, men det var mye penger den gang, sier Hegnar.

Dermed var han ikke lenger bare redaktør, men også eier og rådgiver for et av verdens mest suksessrike cruiseselskap. I en periode på 1980-tallet var han dessuten daglig leder og styreleder i selskapet. Uten at han lot Kapital seile sin egen sjø av den grunn.

- I et par år ukependlet jeg mellom Oslo og Miami. Det gikk, det og, forteller Hegnar.

Styrer hardt og godt

I tillegg til ekstrempendling, avisskriverier, bedriftsledelse og familie fant Hegnar tid til diverse andre prosjekter. En tekstilbedrift ble kjøpt opp. Det samme ble Windy, som inntil nylig var Skandinavias største fritidsbåtprodusent. Opp gjennom årene har han dessuten hatt uttallige styreverv, blant annet ved Ullevål sykehus, Dagladet og Frelsesarmeen i Oslo. For et par år siden kjøpte han også en betydelig eierandel i Hurtigruten, hvor han nå sitter som styreformann.

- Jeg har hatt mange lærerike og morsomme styreverv. Nå sitter jeg stort sett bare i styrene til selskaper jeg selv eier. Det er vel en fem, seks, syv, åtte stykker.

- Hva kjennetegner en god styreleder?

- Det er en som klarer å få det beste ut av styremedlemmene sine. Man må være god på å lede og god på å oppsummere. Det forutsetter at man kjenner sakene bedre enn alle andre. Da kan man lede styret hardt og godt, sier Hegnar.

Drømte om SAS

- Hvilket styrelederverv ønsker du å få tilbud om?

Hegnar smiler og humrer litt for seg selv før han svarer:

- Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg flere. Men hver gang det er bråk i SAS, tenker jeg at det er et verv jeg gjerne skulle hatt. Det er noe jeg drømte om i flere år, faktisk. Det skyldes delvis at jeg skrev om norsk luftfartspolitikk og norsk deltakelse i SAS i min diplomoppgave i Tyskland. Uansett er det en jobb jeg gjerne skulle tatt på meg for staten.

- Du er vel egentlig ingen typisk pressemann?

- Jo, faktisk! Som pressemann skal man liksom ikke drive med annet enn å skrive. Men jeg har bare forvaltet de pengene jeg har tjent, og drevet med det jeg synes har vært interessant.

Redaktøren i ham våkner nå:

- Jeg leser ti aviser daglig og skriver alle lederartiklene i Kapital og Finansavisen, hver bidige dag. Ingen andre redaktører i Norge gjør det. Jeg har faktisk aldri fri! Ikke når jeg er på ferie engang. Jeg gjør det fordi det er gøy og givende. Jeg klager ikke.

Travel pensjonist

Da han solgte seg ut av Kloster Cruise på slutten av 1990-tallet, innkasserte han 762 millioner kroner. Et hav av penger. Siden har pengebingen rent over sine bredder. På Kapitals oversikt over landets 400 rikeste står Trygve Hegnar oppført med en formue på 2,7 milliarder i 2010. Det sikrer ham 52. plassen, en plassering han for øvrig deler med Carl Otto Løvenskiold, Helge Arvid Møgster og Øystein Stray Spetalen.

Han har nok til både salt og pepper i maten. Resten av livet. Så hvor lenge skal han fortsette å jobbe? Pensjonsalderen på 67 ble passert den 6. oktober i fjor.

- Hver måned får jeg en pensjon på 16 000 kroner inn på konto, etter skatt. Det er ikke mye å leve av. Det slår meg av og til, når jeg tenker på dem som bare mottar minstepensjon. Men jeg har ingen planer om å trappe ned, selv om jeg har nok ressurser til å gjøre det jeg vil. Jeg kunne kanskje ha spilt mer tennis. Reist mer. Men det går ikke. Jeg må jo skrive. Hele tiden.

figur

Foto: SCANPIX


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS