Banner top Til forsiden Econa

charlotte.hartvigsen.lem@fagbokforlaget.no

Rigger for fremtiden

REKTORENE PÅ NHH OG BI:

Rigger for fremtiden

Rektorene for de to største handelshøyskolene mener dagens siviløkonomer er bedre skodd enn tidligere, og tror større internasjonalisering og økt digitalisering er to viktige drivere for hvordan fremtidens øk.adm-utdanning vil endre seg.

Det har skjedd mye innenfor dette utdannelsesfeltet siden Kvalitetsreformen ble innført, oppsummerer rektor ved Handelshøyskolen BI, Tom Colbjørnsen, som i hovedsak mener utdanningskvaliteten har økt siden studiemodellen ble endret i 2003.

Tettere oppfølging

– En av de store forskjellene er den økte oppfølgingen som skjer på studentsiden. Mens studentene tidligere i stor grad måtte ta ansvar for sin egen studieprogresjon, er vi i dag mye tettere på den enkelte student gjennom hele studieløpet. For eksempel forventes det i større grad i dag at studentene er til stede på forelesninger, og de har langt flere obligatoriske innleveringer enn det som tilfelle før. Fordelen med dette er at vi kan påskynde og «dulte» studentene til å jobbe kontinuerlig med faget, noe som er viktig for faglig modning, mener han.

En av motforestillingene mot denne utviklingen er at studentene i for liten grad oppnår den faglige selvstendigheten som den tidligere, friere studiemodellen åpnet for.

– Kanskje er det slik at dagens studiemodell, særlig bachelor-studiet, minner mer om videregående skole enn et akademisk studium. I dag må studentene ta mindre ansvar for sine studieløp, og det kan svekke deres selvstendige og kritiske refleksjon, sier Colbjørnsen, som fortsetter:

– Desto viktigere blir det å aktivisere studentene i kritisk faglig dialog i selve undervisningssituasjonen.

Den andre store endringen er den økende internasjonaliseringen, påpeker Colbjørnsen.

– 3+2-modellen gjorde at vi fikk en bedre harmonisering til andre lands studier. Det har økt mobiliteten til og fra resten av verden, både ved at vi sender studenter ut, og mottar studenter til Norge. Det har også ført til større internasjonal konkurranse om de beste studentene og fagfolkene. Det både skjerper oss, det beriker miljøet og er utelukkende positivt, oppsummerer han.

BI spisset som business school

Colbjørnsen understreker at også Handelshøyskolen BI har gjennomgått store omstilinger de siste årene. Mest synlig er den geografiske forandringen, der BI siden 2007 har lagt ned ni av sine regionale skoler, og sitter igjen med fire større studiesteder, inkludert hovedsetet i Oslo.

– Strategisk er den største endringen at vi har kuttet i bredden, og har spisset oss mer mot å bli en rendyrket business school. Det betyr at vi blir en tydelig vitenskapelig handelshøyskole rettet inn mot næringslivets og det offentliges kompetansebehov. Vi tror en konsentrasjon om færre og sterkere fagmiljøer er viktig og riktig for å kunne hevde oss i fremtiden, understreker han, og gjentar BIs proklamasjon om fortsatt å være en høyskole som ikke vil bli et universitet.

Det er i dag i overkant av 20 000 studenter på BI, som tilbyr 15 ulike bachelor-studier, siviløkonomstudiet og syv masterstudier. Antall søkere på studieplassene har økt markert de siste årene, og var rekordhøyt også i år, med en økning på nesten 30 prosent. Det faget som opplever størst vekst på bachelornivå ved BI er «Eiendomsmeglerstudiet», mens Faget med flest søkere totalt er «Økonomi og Administrasjon».

Riktig omlegging

Også nylig påtroppet rektor på NHH, Frøystein Gjesdal, peker på at den norske øk.adm-utdanningen har endret seg siden kvalitetsreformen i 2003, da norsk høyere utdanning blant annet gikk over til det internasjonale systemet for utdanningsgrader.

– For siviløkonomer betydde dette et ekstra studieår, fra fire til fem. Utvidelsen var svært omdiskutert, men i bakspeilet vil jeg si at endringen har vært positiv. Norske utdanningsinstitusjoner sender nå ut kandidater med bedre faglig ballast enn tidligere, konkluderer han.

Omleggingen har også tjent NHH, mener NHH-rektoren.

– Vi har blitt en større institusjon, etter en sterk økning i antall studenter. Det har medført at vi har måttet innføre nye studietilbud, og videreutvikle de vi hadde. NHH har utvist stor omstillingsevne, men hele tiden har vi hatt fokus på å opprettholde et høyt faglig nivå.

1 august tok han over som rektor, etter at han ble valgt i april, sammen med prorektor, professor Sunniva Whittaker. Det nye rektorteamet har klare visjoner for NHHs fremtid, som i dag utdanner nesten halvparten av alle siviløkonomer i Norge.

– For fremtiden satser vi på å rendyrke siviløkonomstudiet, proklamerer han.

– NHH er allerede en ledende, europeisk handelshøyskole. Denne posisjonen skal vi styrke. Det skal vi få til både gjennom økt fokus på forskning, og gjennom å bedre kvaliteten på den utdanningen vi tilbyr, sier Gjesdal.

Hovedsatsingen for NHH er det største masterprogrammet, masterprogrammet i økonomi og administrasjon (MØA). Dette er den utdanningen som ligger nærmest opp til det som var den gamle siviløkonomutdanningen.

– Programmet gir dagens masterstudenter mange muligheter for spesialisering, og vil være et viktig satsingsområde for oss i fremtiden, erklærer NHH-rektoren, og fortsetter:

– Vi arbeider for tiden med en forskningsrettet spesialisering.

I tillegg til MØA-masteren, er masterprogrammet i regnskap og revisjon det andre NHH-flaggskipet.

– Dette programmet har vært i kontinuerlig endring for å matche skiftende krav fra offentlige myndigheter og bransjen. Når dette programmet nå starters opp til høsten med ny struktur, er det etter en omfattende prosess, der både bransjen og studentene har fått gi sitt besyv med.

Også studentene mener NHH gir et attraktivt studietilbud. Da søknadsfristen til Samordna opptak gikk ut i april, ble det for femte år på rad klart at NHHs bachelorprogram er Norges mest søkte studium. Hele 2265 søkere hadde NHH som førsteprioritet i søknaden om studieplass. Det betyr at fem søkere konkurrerer om hver plass, og for å komme inn i år var kravet 52,9 poeng, uten tilleggspoeng. Bachelorstudiet skal også løpende vurderes.

– Vi har allerede påbegynt en evaluering av bachelor-studiet vårt. Her ser vi på to dimensjoner: Er det faglige innholdet godt nok, og tilstrekkelig tilpasset samfunnslivet, og er vi flinke nok på det pedagogiske? I denne evalueringen inviterer vi selvfølgelig også studentene til å komme med konkrete forslag til forbedringer. Før konklusjonen på denne evalueringen foreligger vil vi ikke foreslå omfattende endringer, er budskapet fra Frøystein Gjesdal.

Samarbeid med næringslivet

BI er opptatt av en nær dialog med næringslivet.

– Det er bedriftene som skal ansatte de studentene vi sender ut i arbeidslivet. Samarbeid med næringslivet er en strategisk nøkkelfaktor for oss. Det handler både om å lytte til næringslivet når vi skal designe studiene våre, og det preger undervisningen vår. En tredel av undervisningen ved BI leveres av personer som ikke er fast ansatt her, hvorav mange er fra næringslivet. Vi tror det gir et verdifullt tilskudd til studentene våre, og forbereder dem på arbeidslivet.

Colbjørnsen peker også på et trendskift, og tror industrisamfunnets markante skille mellom utdanning og arbeidsliv gradvis vil bli bygget ned.

– Innenfor øk.adm-faget har det vært ganske tette skott mellom studieplanene og næringslivet. Nå endres dette, blant annet gjennom såkalte «internships». Studenter gjennomfører prosjekter ikke bare for, men også i bedriftene, og disse godskrives som en del av studieplanen. På BI øker antallet internships både på bachelor- og masternivå, og det styrker kontakten mellom BI og næringslivet. En slik praksis har vært langt mer vanlig i andre fag, og i utlandet, enn det vi har sett så langt i i norske øk.adm. studier.

BI-rektoren er ikke bekymret for at næringslivet skal få for stor innvirkning på undervisning og forskning.

– Vi har det samme målet: Å skape et sterkt kunnskapssamfunn. Vi holder fanen høyt når det handler om å ivareta vår faglige integritet, og sikre at undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap. Samtidig sikrer økt kontakt med næringslivet at utdanningen vår ikke bare er faglig solid, men også relevant. I økende grad måles vi på at vår forskning og utdanning bidrar til bedriftenes og samfunnets verdiskaping. Det er etter min mening en både uunngåelig og riktig utvikling.

Økt digitalisering

BI er også opptatt av å ta steget inn i fremtiden når det gjelder formidling og pedagogikk.

– Økt digitalisering er en driver for fremtiden. Vi er i ferd med å rulle ut en kraftig investering, og bruker i 2013 125 millioner kroner på nye verktøy, som vil endre både undervisningsformer og annen kommunikasjon med studentene. For eksempel er målet at over halvparten av alle eksamener skal gjennomføres på digitale plattformer i 2014, og alt tyder på at målet vil overoppfylles. I dag er det fremdeles slik at det aller meste av eksamener på norske studiesteder skjer ved håndskrevne innleveringer. Det stemmer dårlig med dagens studenters forhold til digitale verktøy.

I krystallkulen ser Colbjørnsen også endringer i undervisningsformene.

– Den teknologiske endringen gjør det mulig å bedre samspillet mellom forlesere og studenter. Den klassiske undervisningsformen i store auditorier var i stor grad basert på enveis-dialog, og fikk etterhvert dårlig rykte på seg. Nå tar vi i bruk nye verktøy, ikke minst ved hjelp av mobiltelefonen, som gjør forholdet mellom student og foreleser mer interaktivt. Nye undervisningsformerformer, som flipped classrooms og blended learning, gjør at læreren ikke bare fungerer som foreleser, men også som coach i problemløsning . Vi merker en gledelig stor interesse og motivasjon i fagstaben for å utnytte disse mulighetene.

Den økte digitaliseringen er dels en konsekvens av at teknologi blir stadig mer tilgjengelig, men skyldes også at dagens studenter stiller krav som gjør at skolene må følge med i timen.

– Skal vi nå dagens studenter må vi kommuniserer med dem på de plattformene de beveger seg på, spesielt mobile plattformer. Vi kan ikke la være å forholde oss til dagens virkelighet, sier han, mens han gleder seg over investeringsløftet som skal ta BI inn i en digitalisert hverdag.

Samspill på NHH

På NHH har de nylig opprettet «Pedagogisk utvalg», der studenter og ansatte sammen skal se på hvordan undervisningen best skal foregå i fremtiden.

– I tidligere evalueringer har NHH for eksempel blitt kritisert for at mye av undervisningen skjer i for store grupper, og at studentene i for liten grad får økt sin kompetanse på fremstilling og samarbeid. Dette ønsker vi å forbedre, sier Frøystein Gjesdal, som også tror eksamensformen er moden for fornyelse.

– Hva er god utdanningskvalitet – kan det måles?

– Det er vanskelig. Utdanning er en helt spesiell aktivitet, der forelesere og studenter skaper noe sammen. For at kvaliteten skal bli god, kreves det at begge parter bidrar. Samtidig er det slik at vi som institusjon kan legge til rette for at dette samspillet kan bli godt. I tillegg må vi stille riktige krav. Med våre opptakskrav får vi gode studenter. Da kan vi stille høye krav, både til studentene og oss selv. Når vi skal vurdere kvalitet, må vi dermed både se på prosessene, og det læringsutbyttet vi skaper.

– Vi må ta inn over oss at vi har nye muligheter gjennom nye, elektroniske verktøy, påpeker han, og forteller at NHH også løpende vurderer hvordan de skal forholde seg til den utviklingen som skjer når det gjelder undervisningstilbud på nett.

BI: Viktig med akkrediteringer

Handelshøyskolen BI var den første norske skolen som oppnådde EQUIS-akkreditering fra European Foundation for Management Development (EFMD) for en periode på fem år, og er nå midt i sin tredje femårsperiode. Akkrediteringen er et internasjonalt system for utdanningsinstitusjoner innen økonomi og administrasjon.

– Internasjonale akkrediteringer dokumenterer at vår studiekvalitet holder høyt internasjonalt nivå, og gir oss det nødvendige press til ytterligere kvalitetsforbedringer. Det er også nødvendig for å konkurrere om motiverte studenter og ansatte, særlig på den internasjonale arena, sier Colbjørnsen.

En annen synlig rangering er Financial Times-listen, der BI klatret åtte plasser i den forrige skolerangeringen.

– Her har vi et mål om å bli de 20 beste, sier han. Rangeringene måler oss på relevante parametre, og er dermed godt egnet til å sikre at vi holder fokus på viktige forbedringsområder, sier han.

Ikke ytterligere akkrediteringer på NHH

For to år siden ble også NHH tildelt femårig EQUIS-akkreditering for tredje gang.

– Det er få institusjoner i Europa som kan vise til dette. Vi kommer til å arbeide for å videreføre denne akkrediteringen, men vil ikke satse på ytterligere akkrediteringer.

I tillegg til akkrediteringer, finnes ulike rankinger. I 2012 kom NHH for første gang inn på den internasjonalt anerkjente Shanghai-rankingen. Andre, viktige rankinger er Financial Times-rangeringen.

– Vi kan ikke ignorere rankinger som dette. De er for øvrig relevante når det gjelder noen faktorer. Men jeg mener de i for liten grad tar hensyn til forskningskvalitet. Vår ambisjon er derfor å ha vært eget målesystem, der vi måler utvikling basert på egendefinerte mål. Et eksempel på det kan være hvor mye våre forskere publiserer, og hvor de publiserer. Det er viktig at kravene tilpasses de ulike fagmiljøene, men vi skal synliggjøre at forskning med høy kvalitet er et viktig satsingsområde, utdyper Gjesdal.

Men de beste forskerne skal ikke sitte bortgjemt på kontorene sine.

– De beste forskerne skal også møte studentene. Det er viktig å finne den riktige balansen mellom forskning og undervisning.

Nasjonalt ansvar

NHH-rektoren mener det er viktig at NHH er bevisst på det ansvaret som ligger i å være en stor aktør blant norske øk.adm-institusjoner.

– Vi har et godt samarbeid med flere av de andre utdanningsinstitusjonene når det gjelder utveksling av undervisningsressurser. Dessuten samarbeider vi nasjonalt når det gjelder forskerutdanningen og produksjon av doktorgrader. Skal vi klare å produsere tilstrekkelig øk. adm.-kompetanse for fremtiden, må vi trekke lasset sammen, konkluderer Frøystein Gjesdal.

Skal norske handelshøyskoler hevde seg internasjonalt kan de ikke være for små, mener Colbjørnsen.

– Fagmiljøer må ha en betydelig størrelse for å være på topp. I Norge, med sine fem millioner innbyggere, er det ikke rom for mer enn to , kanskje tre, handelshøyskoler på dette nivået. Jeg forventer at konkurransen på sikt vil skape en todeling mellom et par store handelshøyskoler som er sterke nok til å hevde seg internasjonalt på den ene siden, og et knippe små regionale skoler som fyller etterspørselen i avgrensede regionale nisjer på den annen side. m

figur

Frøystein Gjesdal, rektor på NHH. Foto: Hans Jørgen Brun

figur

Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI. Foto: Nicolas Tourrenc


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS