Banner top Til forsiden Econa

Charlotte Hartvigsen Lem

Risikopremien i det norske markedet

Risikopremieundersøkelsen 2015

Markedet tror Norges Bank bommer på inflasjonsmålet

Færre respondenter enn tidligere tror at Norges Bank treffer med sitt inflasjonsmål, viser «Risikopremieundersøkelsen 2015». Undersøkelsen viser også at stadig flere mener at statlig eierskap påvirker avkastningskravet.

Risikopremieundersøkelsen har blitt utført blant norske finansaktører de siste fem årene, og gjennomføres av PwC i samarbeid med Norske Finansanalytikers Forening (NFF). Respondentene arbeider med investeringer, verdivurderinger og finansielle analyser samt at de gir råd til aktører i det norske markedet, og svarene deres gir et innblikk i norske aktørers oppfatning av sentrale faktorer som inngår i avkastningskrav og verdivurdering i det norske markedet.

Tror inflasjonen blir lavere

I årets undersøkelse er flertallet skeptiske til Norges Banks langsiktige inflasjonsmål på 2,5 prosent. Over 60 prosent av respondentene forventer en langsiktig inflasjon som er lavere enn Norges Banks spådommer. 47 prosent anslår en inflasjon så lavt som 2 prosent, og kommenterer samtidig at vi bør se til andre land som benytter inflasjonsmål på nettopp 2 prosent.

– Det kan tyde på at respondentene i stor grad også er opptatt av inflasjonsmål og - forventninger i markedene utenfor Norge. Ser vi til Eurosonen er inflasjonsmålet til den europeiske sentralbank (ESB) på 2 prosent, men for de to kommende årene er inflasjonen forventet å ligge betydelig lavere. Samtidig ser vi at markedsbaserte mål på langsiktig inflasjonsforventninger i USA, euroområdet og Storbritannia har falt siden juni i år, analyserer manager i PwC, Astrid von Heimburg.

I siste utgave av «Pengepolitisk Rapport» estimerer Norges Bank en inflasjon i underkant av 2 prosent ved årsslutt i 2018, og respondentene forventer altså at dette vil vedvare også på lang sikt.

figur

Figur 1 Færre tror at Norge vil ha inflasjon på nivå med Norges Banks inflasjonsmål

Økt usikkerhet – uendret markedsrisikopremie

Etter flere år med positiv utvikling på Oslo Børs og en oljepris i overkant av 100 dollar fatet, har oljeprisen falt markant den siste tiden, og det er fremdeles stor usikkerhet om prisutviklingen. Det siste halvannet året har prisen gått ned fra 112 dollar fatet i slutten av juni 2014, til at vi nå ser 30-tallet. Det et fremdeles stor usikkerhet i markedet om hvordan prisen kommer til å utvikle seg.

– Fallende og volatile markeder gir store utfordringer ved prising av selskaper og eiendeler i forbindelse med transaksjoner og regnskapsrapportering. Det er derfor interessant å se at til tross for store svingninger i det norske markedet, er synet på markedsrisikopremien uendret på 5 prosent, målt ved median. Med en usikker underliggende økonomi vil en stabil markedsrisikopremie tyde på at man heller justerer for økt risiko direkte i fremtidige kontantstrømmer fremfor i avkastningskravet, kommenterer von Heimburg.

Historisk lave renter

Samtidig som det norske rentenivået er historisk lavt, har kilden som benyttes i fastsette av risikofri rente endret seg i årets undersøkelse sammenlignet med tidligere år. Andelen som benytter 10-årig statsobligasjon har gått ned fra 48 prosent i 2014, til 33 prosent i årets undersøkelse. 24 prosent av respondentene svarer at de benytter normalisert risikofri rente i fastsettelse av avkastningskravet, som de anslår til å være innen intervallet fra mellom 3 og 4 prosent. Dette er et betydelig høyere nivå enn renten på en norsk 10-årig statsobligasjon, som til sammenligning lå på 1,6 prosent i oktober 2015.

figur

Figur 1 At færre benytter 10-åring statsobligasjon kan skyldes at rentenivået er historisk lavt. Normalisert langsiktig risikofri rente ligger ifølge respondentene på et høyere nivå.

– Det kan være flere forklaringer til at færre benytter 10-årig statsobligasjon som risikofri rente. Realrenten på 10-års renten vil være negativ, basert på en justering for gjennomsnittlig inflasjon over løpetiden på obligasjonen. Dermed er man i en verdsettelse nødt til å vurdere hvorvidt dagens spot-avkastning er en pålitelig indikator på et «normalisert» langsiktig rentenivå, og hvorvidt dagens negative realrenter kan forsvares også utover kort sikt. At en fjerdedel av respondentene benytter normalisert risikofri rente kan bety at de tar hensyn til disse momentene, sier Astrid von Heimburg.

Statlig eierskap påvirker verdien

Flere respondenter mener dessuten at statlig eierskap påvirker hvordan selskapet verdsettes. Sammenliknet med tidligere år har andelen som mener at statlig eierskap i seg selv øker avkastningskravet økt fra 24 prosent i 2014, til 36 prosent i årets undersøkelse. Andelen respondenter som mener at avkastningskravet reduseres har økt fra 13 prosent til 20 prosent. Det er altså flere respondenter enn i tidligere undersøkelser som mener at statlig eierskap påvirker avkastningskravet, men respondentene er splittet i oppfatningen hvorvidt det øker eller reduserer avkastningskravet.

– Det er verdt å merke seg at det har vært mye debatt om statens forvaltning av sitt eierskap.

Hele undersøkelsen kan lese her: http://www.pwc.no/no/publikasjoner/risikopremie/risikopremien-i-det-norske-markedet-2015.html


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS