Banner top Til forsiden Econa

Charlotte Hartvigsen Lem er redaktør i Magma.

Ryktet forteller

Forleden satt jeg ved disken på et vannhull som har spesialisert seg på et bredt utvalg av øl. Inn kom en ferierende amerikaner som spurte spesifikt etter en øltype fra det ytre Vestland; en sort som brygges i små kvanta og nok er lite kjent hos det brede lag av amerikanske øldrikkere. Da mannen bak disken lurte på hvordan han hadde fått kjennskap til dette merket, refererte gjesten til et lite internettforum, der kjennere møtes for å diskutere både produkter og serveringssteder. Basert på anbefalinger herfra kom han fra Uniaten til Bergen med et bestemt mål for øyet; nettopp denne lille ølstuen og denne flasken med porter.

Umiddelbart etter denne bekjentgjørelsen, meldte flere ølkjennere rundt disken seg, og diskusjonen som startet i nettverden, fortsatte der den kvelden, i det virkelige liv. På kort tid ble flere puber og ølsorter enten dissekert eller euforisk rost opp i skyene. De delte erfaringer og anbefalte eller advarte over en lav sko. Mer håndfast kan neppe vareprat oppleves.

På samme måte florerer diskusjoner om produkter eller tjenester i andre fora. Barnematprodusenter får så hatten passer på barne- eller ammeforum, og spinndyre sykler blir diskutert ned til siste navbolt på diskusjonsforum spesialisert på sykler. Noen av nettsamfunnene er små, og når neppe offentligheten. Andre har mange brukere, og får stadig større påvirkningskraft. Stadig flere selskap har dessuten opplevd å bli gjenstand for omtale på Facebook, og opplevd at gode eller dårlige kundeopplevelser spres med lynets fart.

Gode markedsundersøkelser har alltid vært grunnlaget for produktutvikling og strategiutvikling. Nå peker forskerne på de sosiale mediene som viktige kilder til svært detaljert kunnskap om dine kunder og brukere. Kommer man til kjernen i disse behovene, kan man bidra til en betydelig risikoreduksjon ved innovasjons- og nyskapingsprosjekter. Dette er dyre prosesser, særlig om man mislykkes. Selv om sosiale medier fremdeles er noe umodne, kan de allerede nå være et viktig bidrag til essensiell kunnskap.

Da internett fremdeles var i tidlig pubertet satt jeg i et møte der tre unge menn presenterte en idé der de skulle selge ringetoner på mobiltelefoner. Gjennomsnittsalderen i møterommet var høyere enn hos gründerne, og det ble ledd høyt da de forlot rommet. Hvem ville vel betale for en ringetone på telefonen? Kort tid etter så jeg omsetningen i selskapet passere et betydelig antall millioner, og selskapet hadde marginer vi bare hadde våte drømmer om. Men ringetone-gutta hadde gjort jobben sin; de hadde lyttet i de nye kanalene, funnet ut hva brukere syntes var kult, og skjønte at det var betalingsvilje der ute. De fortjente å le sist. Sannsynligvis lo de hele veien til banken.

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS