Banner top Til forsiden Econa

Audun Farbrot er spesialrådgiver forskningskommunikasjon BI

Samarbeid mellom forskere og bedrifter

Vi kan få til mer forskningssamarbeid mellom universiteter og næringsliv ved å ta utgangspunkt i etablerte kunnskapsnettverk, hevder forsker Taran Thune.

figur

Norge har satt seg som mål å øke satsingen på forskning og utvikling (FoU) til 3 % av brutto nasjonalprodukt. Privat sektor skal bidra med to tredjedeler av forskningsinnsatsen, mens de i dag kun bidrar med under halvparten. Den samlede norske FoU-innsatsen er betydelig lavere enn i Sverige og Finland.

– Vi er fortsatt svært langt unna 3 %-målet. De aller fleste norske bedrifter er for lite opptatt av forskning og innovasjon, påpeker Taran Thune. – Gjennom de siste ti årene har økt samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer blitt sett på som et sentralt virkemiddel i forsknings- og innovasjonspolitikken. Samarbeid mellom universiteter og næringslivet skal få bedriftene til å satse mer på FoU, øke innovasjonen og bidra til at utdanning og forskning blir bedre tilpasset næringslivets behov.

Kunnskapsnettverkenes betydning

Taran Thune har i sitt doktorgradsprosjekt studert hvordan samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter blir etablert innenfor to ulike fagområder: materialvitenskap og økonomisk/administrative fag. Hun har gått inn i konkrete samarbeidsprosjekter mellom forskningsmiljøer og kunnskapsintensive bedrifter som Norsk Hydro, Statoil, Telenor og Tandberg Data for å finne suksesskriterier for forskningssamarbeid.

Studien viser at uformelle nettverk og personlige relasjoner er av stor betydning for etablering av forsknings- og innovasjonssamarbeid. – Enkeltindivider i forskningsmiljøene og deres personlige relasjoner til personer i næringslivet er avgjørende, sier Thune.

Disse nøkkelpersonene har gjerne en felles utdanningsbakgrunn eller har tidligere vært kollegaer. De har felles fagidentitet og oppgaveforståelse, og har utviklet gjensidig tillit til hverandre. Kontakten mellom partene opprettholdes over tid gjennom utveksling av informasjon, materialer, arbeidskraft og økonomiske ressurser, og er utpreget uformell.

Finansiering først

Samarbeidsprosjekter blir sjelden etablert for å svare på definerte behov i bedriftene. I sin avhandling viser Taran Thune at forskere og bedrifter ikke stimuleres til å etablere felles innovasjons- og forskningsprosjekter før muligheten for finansiering er til stede.

Dette kan tyde på at store kunnskapsintensive bedrifter samhandler med forskningsmiljøer fordi offentlige finansieringsordninger gir dem muligheter til å gjøre det risikofritt og nesten uten å bruke egne ressurser.

Studien viser dermed at uten insentivmidler fra Forskningsrådet og andre offentlige kilder vil det i mindre grad etableres forsknings- og innovasjonssamarbeid på tvers av sektorer.

Nettverk gir bedre resultater

– Samarbeidsprosjekter som etableres ved bruk av tidligere etablerte kontakter, oppleves som mer vellykkede og mindre problemfylte enn prosjekter som ikke er dannet gjennom tidligere etablerte relasjoner, konstaterer Taran Thune.

Samarbeid basert på tidligere etablerte relasjoner har fordeler fordi forventninger og en felles forståelse er etablert. Thune påviser også at samarbeid som bygger på etablerte relasjoner, er svært sårbare for endringer.

– Det er viktig og kan være avgjørende for utfallet at nøkkelpersonene i bedriften følger prosjektet over tid. Dersom bedriften bytter ut nøkkelpersonene, kan det få negative konsekvenser for resultatene av prosjektet, sier hun. I verste fall kan samarbeidet stoppe opp som følge av dårlig kommunikasjon.

Ved å ta utgangspunkt i etablerte nettverk eller å stimulere til en langsiktig relasjonsbygging kan vi øke sannsynligheten for at samarbeidsprosjektene blir vellykkede, og at de deltakende bedriftene kan omsette kunnskapen i verdiskapende aktiviteter, råder hun.

Taran Thune har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Hun er utdannet Master of Philosophy fra Universitetet i Oslo 2000 (Comparative and International Education) og er i dag ansatt som seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS