Banner top Til forsiden Econa

Audun Farbrot spesialrådgiver forskningskommunikasjon BI

Samarbeid og konkurranse på telehimmelen

For å få til en effektiv utnyttelse av telenettene, må teleoperatørene samarbeide. – Det er en risiko for at et slikt samarbeid demper konkurransen i markedet, fastslår doktorgradsstipendiat Bjørn Hansen ved Handelshøyskolen BI.

figur

Forsker Bjørn Hansen har i sitt doktorgradsarbeid vært opptatt av finne svar på hva myndighetene kan gjøre for å sikre effektiv konkurranse i telesektoren.

Den norske telesektoren har siden begynnelsen av 1990-tallet gjennomgått en omfattende liberalisering som gjør at vi i dag har konkurrerende nett som leverer tjenester til sluttbrukere. Konkurransen skal stimulere til effektivisering og innovasjon som i siste instans gir bedre og billigere tjenester.

For å øke de samfunnsøkonomiske gevinstene fra telekommunikasjon må konkurrerende nett i mange tilfeller samarbeide. På denne måten kan en oppnå utnyttelse av stordriftsfordeler på produksjonssiden, samtidig som vi høster gevinsten av at det er mulig å kommunisere mellom nett. Sett fra forbrukerens ståsted er en betydelig andel av verdien av en nettverkstilknytning, for eksempel et mobilnett, at det er mulig å kommunisere med andre som er tilknyttet konkurrerende mobilnett, fastnett, eller som er i utlandet.

Men det er langt fra åpenbart at konkurrerende aktører er villige til å samarbeide. Dersom de velger å samarbeide, kan det tenkes at samarbeidet utformes slik at det demper konkurransen i markedet. – Det er en risiko for at mulige gevinster blir borte som følge av samarbeidet, fastslår Bjørn Hansen.

Bjørn Hansen har i sin doktorgradsavhandling studert fire aktuelle tilfeller av samarbeid mellom nettverk.

Ulik regulering av Netcom og Telenor

I det norske mobilmarkedet er Telenor og Netcom i dag regulert ulikt. Netcom tillates å ta en vesentlig høyere pris for å motta samtaler fra andre nett enn det Telenor gjør. Dette er ikke nødvendigvis god samfunnsøkonomi. – Dersom kostnadsnivået hos de to aktørene er likt, leder denne reguleringen åpenbart til et samfunnsøkonomisk tap, hevder Bjørn Hansen. Den norske løsningen er heller ikke optimal om den reflekterer Telenor og Netcoms underliggende kostnader, ifølge Hansen.

Vi har også fått en rekke nykommere som leverer telefoni basert på eksisterende infrastruktur på Internett, og leverer bredbåndstelefoni over denne. Disse aktørene kontrollerer ikke egne fysiske nett, men de kontrollerer egne logiske nett. Hittil har de i liten grad vært underlagt regulering. – De regulerende myndigheter bør ha en aktiv holdning for å sikre at samtrafikk etableres, samt at myndighetene bør føre tilsyn med vilkår for utveksling av trafikk. Det er neppe samfunnsøkonomisk optimalt at bredbåndstelefoni-leverandører tillates å ta høye samtrafikkavgifter, siden mye taler for at kostnadene for en leverandør av bredbåndstelefoni per samtale er neglisjerbare. Myndighetene bør imidlertid unngå å regulere samtrafikkprisene helt ned til null fordi dette demper incentivene til utbredelse av ny og mer effektiv teknologi, konkluderer Bjørn Hansen.

Bjørn Hansen har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Han er utdannet cand.oecon. fra Universitetet i Oslo, 1992. Hansen er i sin forskning opptatt av å studere økonomiske mekanismer knyttet til forbindelser som etableres mellom ulike nettverk. Studiene har relevans for regulerende myndigheter, men også for selskapenes utforming av forretningsstrategi.

Doktorgradsstipendiat Bjørn Hansen ved Institutt for samfunnsøkonomi disputerte torsdag 15. juni 2006 for dr.oecon.-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen «Facility based competition in telecommunications. Three essays on two-way access and one essay on three-way access». Professor Christian Riis ved Handelshøyskolen BI har vært veileder.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS