Banner top Til forsiden Econa

charlotte.lem@fagbokforlaget.no

Same, same - but different

Det stilles store krav til offentlige organisasjoner. I tillegg til stadig økte krav om effektivitet, fører det faktum at det er mange interessenter til at målsetningene blir komplekse og konfliktfylte. Offentlige sektor har også et stort krav til transparens.

Denne kompleksiteten speiles blant annet i at både økonomiske styringsmodeller og regnskap i offentlig sektor tradisjonelt har hatt en egen form, og skilt seg fra private forretningsregnskap på flere områder.

Imidlertid er det mange utviklingstrekk som gjør det riktig å stille spørsmål ved om offentlige økonomisystem er modne for en omlegging. Det skjer en betydelig omstilling i både tjenesteproduksjon og administrasjon. Vi ser dessuten en økt frekvens av både konkurranse mot private tjenesteytere, og offentlig og privat samarbeid, som gjør det nødvendig å synliggjøre alternativkostnader på en tydelig måte.

De siste årene har det vært en internasjonal trend at flere land har innført endringer i offentlige regnskapsprinsipper, og gjort dem stadig mer like de private forretningsregnskapene.

Norge følger ikke denne strømmen - enn så lenge. Hos oss følger fremdeles offentlige økonomisystemer i stor grad sin egen mal.

Om en skal gjennomføre omlegginger av offentlige økonomisystem, finnes det dessuten alternative modeller til forretningsregnskaper. Kameralregnskapet er en metode som er utviklet spesielt for bruk i offentlig sektor. Det kan være et alternativ til et forretningsregnskap, som er spesielt utviklet for bruk i private bedrifter. I artikkelen «Forvaltningskameralistikk - et alternativ til statsregnskapet og kommuneregnskapet» argumenterer Norvald Monsen for at kameralregnskapsprinsippet kan ha mye å tilføre når man skal ivareta en demokratisk forvaltning av store beløp.

I private bedrifter stiller man for tiden også spørsmål om oppleste og vedtatte sannheter. Innenfor «Beyond budgeting»-teorier konkluderer man med at budsjetteringsprosessen koster mer enn den smaker, og søker etter nye måter å jobbe på, samtidig som man beholder målet om styring og kontroll. Et overordnet mål for nytenkingen er økt verdiskapning, slik Statoil prediker i dette nummerets intervju.

Offentlig sektor skiller seg fra private bedrifter på mange måter. En viktig forskjell er inntekstsiden, som ikke dekkes inn gjennom markedsmessige transaksjoner, men har en enveis skatteinnbetalingsstrøm. En annen stor forskjell er den politiske føringen for virksomheten. Det er altså ikke opplagt at driverne i privat sektor er de riktige variablene når en skal vurdere endringer i praksis for offentlig sektor.

Det kan være vanskelig å skape entusiasme og folkebevegelser for eller mot nye offentlige regnskapsprinsipper. Men hver eneste en av oss berøres av statens økonomi og produktive evne. Og om ikke løsningen i offentlig sektor blir den samme som i private bedrifter, burde mål om en best mulig ressursutnyttelse være sentralt også i den diskusjonen. Da stiger temperaturen i diskusjonen raskt.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS