Banner top Til forsiden Econa

Sekvensielle merkeutvidelser: strategi for vekst

figur-authorfigur-author

Sammendrag

Merkeutvidelser er en strategi for å oppnå vekst i nye produktkategorier, men noen ganger identifiserer markedssjefer vekstmuligheter i produktkategorier som ligger langt fra et merkes eksisterende kategorier. I slike situasjoner vil man i henhold til dagens praksis innen merkevareledelse stå overfor valget mellom å strekke merket svært langt – med risikoen for at dette mislykkes – eller å lansere et nytt merke, noe som er både kostbart og risikofylt. Vi foreslår at det finnes et tredje alternativ der man bruker én eller flere sekvensielle merkeutvidelser for å oppdatere kundenes assosiasjoner til hovedmerket slik at avstanden til vekstkategorien reduseres og en merkeutvidelse til vekstkategorien har større mulighet for å lykkes.

Innledning

Tenk på alle de merkevarene du har på deg og rundt deg akkurat nå. Alt fra genseren og skoene du har på deg, til skrivebordet eller stuebordet du sitter ved – og nettbrettet eller PC-en du leser dette på. Sannsynligvis er mange av de merkevarene du har rundt deg, merkeutvidelser 1 – det vil si produkter som har blitt utvidet fra et merke som kan ha blitt lansert som noe ganske annet for fem, ti eller femti år siden (1). Dette illustrerer et sentralt poeng ved merkevarer – bedrifter er villige til å investere mye ressurser i merkevarebygging fordi de antar at sterke merker vil danne grunnlaget for lønnsom vekst i svært lang tid fremover (2). Investeringer i merkevarer er langsiktige, og når analyseselskap som Interbrand (3) evaluerer et merkes styrke og setter et konkret tall på merkets finansielle verdi, så utgjør merkets potensial for langsiktig vekst en stor del av denne verdivurderingen. En av de viktigste vekststrategiene som brukes for å skape vekst i en merkeportefølje, er merkeutvidelser, fordi merkets eier kan dra nytte av den posisjonen et merke har i markedet til å skape vekst i nye produktkategorier (4).

Kravet til vekst setter merkevareledelsen under vedvarende press til å identifisere og utnytte vekstmuligheter, og dette kan føre til at merkevarer over tid må strekkes langt fra den produktkategorien der de begynte – til produktkategorier ingen kunne ha drømt om. For eksempel var nok Stabbur-Nilsen en gründer med teft, men selv ikke han kunne forutse at merket hans en dag skulle brukes på Norges mest populære frossenpizza. For å skape vekst blir merker ofte strukket i forskjellige retninger og noen ganger også langt fra eksisterende produktkategorier. Bare se på merker som Samsung, Louis Vuitton og Nike. Samsung startet som et handelsselskap, og det første produksjonsanlegget som Samsung grunnla, var et sukkerraffineri. I dag er Samsung ledende på forbrukerelektronikk, det konkurrerer med Apple på mobiltelefoner og har skjøvet Sony bort fra tronen innen TV-er. Louis Vuitton har beveget seg langt fra sin opprinnelse som leverandør av kofferter og andre reiseeffekter. Nike-gründerne var mest opptatt av løping – men i dag er merket også stort innenfor basketball, fotball og golf.

Innenfor både praksis og forskning på merkeutvidelser har den tradisjonelle tankegangen vært at man skal utvide et merke til nærliggende produktkategorier, fordi dette reduserer den umiddelbare faren for at merkeutvidelsen mislykkes i markedet, og den mer langsiktige faren for at hovedmerket blir utvannet over tid. Som en konsekvens av dette har utvidelser blitt betraktet mest som et taktisk trekk for å skaffe vekst på neste års budsjett, og suksessen til en merkeutvidelse har som regel vært målt ut fra meromsetningen som kan tilskrives selve utvidelsen.

Vi ønsker imidlertid å argumentere for at man ikke bare skal se på merkeutvidelser som et isolert tiltak og som et mål i seg selv, men også betrakte dem som et langsiktig strategisk virkemiddel som kan brukes til å skape vekst over tid. Dette kan være særlig viktig når bedrifter identifiserer vekstkategorier som virker interessante, men som ligger langt fra bedriftens eksisterende merkeportefølje. I slike situasjoner står man overfor et kostbart og risikofylt valg: Skal det investeres i et helt nytt merke som skal etableres i en helt ny produktkategori, eller skal man forsøke å strekke et av de eksisterende merkene til den nye kategorien? Vi foreslår at det finnes et tredje, strategisk alternativ: å bruke sekvensielle merkeutvidelser som gradvis endrer forbrukernes oppfatning av et eksisterende merke, og derved reduserer den oppfattede avstanden mellom merket og den interessante vekstkategorien. Ved bruk av sekvensielle utvidelser reduserer man både den kortsiktige risikoen forbundet med det å strekke merket for langt, og også den langsiktige risikoen for at merket mister sin styrke og mening. Vi vil først gå gjennom den teoretiske bakgrunnen for merkeutvidelser og bruken av sekvensielle utvidelser, og deretter presentere en studie som viser at det er mulig å bruke sekvensielle merkeutvidelser til å utvikle merkets assosiasjoner i en bestemt retning.

Merkeutvidelser og sekvensielle utvidelser

Forskningen på merkeutvidelser har lagt vekt på kategorisering som utgangspunkt for å forstå kundenes respons på merkeutvidelser (5). Det som er avgjørende for dette perspektivet, er at når kundene oppfatter at det er en eller annen form for meningsfullt samsvar (eng. fit) mellom et mormerke 2 og en merkeutvidelse fra dette merket, forstår de det slik at disse merkene hører sammen, og da vil de holdninger og følelser som kundene har til mormerket, overføres til merkeutvidelsen (1,6,7). Generelt bruker mennesker kategorisering på denne måten til å forstå alle objekter: De objekter som oppfattes å høre sammen (er i samme kategori), antas å ha en del felles egenskaper. For eksempel vil en person som ikke kjenner til Subway-kjeden, ikke ha noen forutsetninger for å kunne vurdere Subway og heller ikke ha noen forventninger til merket. Men når den samme personen får vite at dette merket har en del samsvar med produktkategorien fast food, vil hun kunne gjøre noen antakelser om merket basert på det hun oppfatter som typisk for denne produktkategorien. Og basert på dette vil hun også kunne danne seg noen forventninger til Subway – fordi antakelsene og forventningene hun har til kategorien fast food generelt, vil overføres til Subway. Betingelsen for at de assosiasjonene som er typisk for en kategori, skal overføres til et merke, og omvendt, er altså at merket oppfattes å være en del av kategorien. Det må ha tilstrekkelig samsvar med kategorien. De antakelsene vi gjør på basis av kategorisering, går begge veier – både fra objekt til kategori og fra kategori til objekt.

Det samme prinsippet gjelder for overføring av assosiasjoner mellom et mormerke og en merkeutvidelse: Dersom kundene oppfatter at merkeutvidelsen har tilstrekkelig mange meningsfulle likhetstrekk (samsvar) med mormerket, vil det de assosierer med mormerket, overføres til merkeutvidelsen. Det er fire forhold som kan danne grunnlag for kundenes oppfatninger av samsvar mellom mormerke og merkeutvidelse: i) produktkategori, ii) produktfordel, iii) brukssituasjon, iv) målgruppe (8). Kategoriassosiasjoner er særlig viktige for forbrukernes forståelse av et merke fordi de bruker disse til å forstå hva et merke er – og hva det ikke er (5). For merkeutvidelser til produktkategorier som ligger nær mormerket, vil det gjerne være mange felles kategoriassosiasjoner og større grad av samsvar (for eksempel når Swix utvides fra skismurning til skistaver) – og mormerkets assosiasjoner vil lett overføres til merkeutvidelsen. For merkeutvidelser til produktkategorier som ligger lenger unna merket, vil det være færre felles kategoriassosiasjoner, lavere grad av samsvar (når Swix utvides fra skismurning til skiklær) – og derfor mindre sannsynlighet for at mormerkets assosiasjoner vil overføres til merkeutvidelsen. Man antar altså at kundene har mentale skjema som beskriver hva som er typiske trekk for et merke ut fra ett eller flere av disse forhold. For eksempel når det gjelder produktkategori, er McDonald’s typisk for kategorien fast food, og mer typisk enn Subway, da McDonald’s har flere meningsfulle likhetstrekk med kategorien. Siden det er produktkategori og produktfordel som dominerer som grunnlag for merkeutvidelser, har forskningen på merkeutvidelser vært konsentrert rundt disse, og det er særlig samsvar mellom mormerkets kategoriassosiasjoner og utvidelseskategoriens assosiasjoner som har fått mye oppmerksomhet (9), og som derfor brukes som kategoriseringsgrunnlag i denne studien.

Frem til nå har både forskning og praksis vært primært opptatt med å undersøke forhold ved merkeutvidelser som ligger så tett opp til mormerket at dette gir høy grad av samsvar mellom mormerkets kategoriassosiasjoner og utvidelseskategorien, og derfor også stor sannsynlighet for aksept. Det har vært noe forskning som har forsøkt å identifisere hvor langt et merke kan strekkes (10), og det er herfra vi henter operasjonaliseringen av oppfattet avstand mellom kategorier som brukes i vår studie. Men det har vært lite forskning på hva som kan gjøres når avstanden mellom mormerke og merkeutvidelse blir for stor, og som nevnt tidligere hender det at markedssjefer identifiserer interessante vekstmuligheter i produktkategorier som har så stor avstand til bedriftens eksisterende merker at graden av samsvar mellom mormerket og en mulig merkeutvidelse vil være lav. Alternativet, å lansere et helt nytt merke for å utnytte markedsmuligheten, vil ofte være for kostbart og/eller risikofylt. Markedssjefen står derfor overfor et dilemma: Hun har identifisert en interessant vekstmulighet, men har ikke strategiske ressurser tilgjengelig til å forfølge denne.

Forskning på assosiasjonsoverføring mellom merker innenfor en merkeportefølje har imidlertid vist at merkeutvidelser skaper tilbakeføringseffekter – det vil si at en utvidelse fra et mormerke kan endre kundenes oppfatning av selve mormerket (11).Vi foreslår at markedsførere kan utnytte denne tilbakeføringseffekten (12–14), og lansere en eller flere sekvensielle merkeutvidelser (1) som har til hensikt å bevege mormerket i en bestemt retning, slik at det skapes større samsvar mellom mormerkets kategoriassosiasjoner og en attraktiv vekstkategori. På denne måten kan sekvensielle merkeutvidelser brukes til å øke samsvaret mellom mormerket og en utvidelseskategori som ellers ville være for langt unna. Dette representerer et strategisk skifte i hvordan man tenker merkeutvidelser: I stedet for å se på hver merkeutvidelse som et selvstendig prosjekt der suksess måles i kundenes aksept for selve merkeutvidelsen, dreies fokuset mer mot hvordan den enkelte merkeutvidelsen kan skape mulighetene for langsiktig vekst ved å bidra til å gradvis utvide og forme mormerkets kategoriassosiasjoner. Det er selvsagt fortsatt ønskelig at hver merkeutvidelse aksepteres av kundene og oppnår suksess i markedet, men hovedmålsettingen med merkeutvidelsen blir allikevel å øke samsvaret mellom hovedmerket og den potensielle vekstkategorien.

Tidligere forskning på sekvensielle merkeutvidelser har funnet at kvalitetsassosiasjoner generelt (høy/lav) kan overføres gjennom flere utvidelser (15), og også at merker som allerede har vært utvidet flere ganger gjennom merkeutvidelser, får lettere aksept for nye merkeutvidelser hos kundene (16). Bruk av sekvensielle utvidelser for å strekke et merke til fjerntliggende produktkategorier har vært undersøkt tidligere (15,17), men i disse studiene var det kun søkelys på merkeutvidelsene, og ikke på mormerket: Man gjennomførte en serie med mer eller mindre logiske merkeutvidelser og målte kun holdning til den siste (mål-)utvidelsen. For eksempel ved å utvide Adidas-merket til sjampo gjennom fire mellomliggende utvidelser: badetøy–dusjsåpe–barberskum–barberhøvel–sjampo. I denne studien var det i praksis kun samsvar mellom hvert kategoripar som var av betydning – ikke samsvar mellom mormerket Adidas og utvidelseskategorien sjampo – og eventuelle (negative) tilbakeføringseffekter på mormerket ble ikke målt. Dette er ikke i tråd med det som har vært den grunnleggende tesen i all forskning på merkeutvidelser – at kundenes vurdering av en merkeutvidelse gjøres med utgangspunkt i kundenes kunnskaper om mormerket, ikke på basis av holdning til den nest siste merkeutvidelsen. I tillegg mener vi at det er en opplagt fare for at slike utvidelser – der man ikke tar hensyn til den enkelte utvidelsens tilbakeføringseffekter på hovedmerkets assosiasjoner – kan trekke merket i flere forskjellige retninger over tid, og derfor svekke merket.

Foreløpig er det ingen forskning som har undersøkt om det er mulig å bruke sekvensielle utvidelser til å påvirke mormerkets assosiasjoner slik at det skapes bedre samsvar med en fjerntliggende produktkategori. Vi foreslår bruk av mellomliggende sekvensielle utvidelser for å skape større samsvar mellom et mormerke og en fjerntliggende utvidelseskategori, fordi dette vil endre mormerkets kategoriassosiasjoner – noe som kan skape bedre samsvar mellom mormerkets assosiasjoner og målkategorien.

figur-author

Figur 1 Bruk av mellomliggende utvidelse endrer kundenes assosiasjoner til mormerket.

Figur 1 viser den konseptuelle modellen. I utgangspunktet (øverst i figur 1) ønsker man å strekke merket i en bestemt retning for å oppnå vekst, men finner at avstanden er for stor. Det vil være for lite samsvar mellom mormerket og målkategorien, slik at det ikke er sikkert at det vil overføres positive assosiasjoner fra mormerket til målutvidelsen. I stedet bruker man en mellomliggende merkeutvidelse (nederst i figur 1) som har to funksjoner: 1) påvirke kundenes oppfatning av mormerket ved at denne oppdateres med informasjonen fra den mellomliggende utvidelsen slik at det skapes bedre samsvar mellom mormerkets kategoriassosiasjoner og målkategorien, og 2) redusere avstand til neste utvidelse (til målkategorien) fra den mellomliggende utvidelsen. Et eksempel på dette kan være Fiskars-merket – som for de aller fleste var saksene med oransje håndtak som lå i skuffen på skrivebordet eller på kjøkkenet. I dag finner vi både kjøkkenredskap og hageredskap under Fiskars-merket. Avstanden fra kjøkkensaks til hageredskap – som for eksempel gressklipper – var trolig ganske stor, så Fiskars gikk veien om blant annet hagesaks og beskjæringssaks – som bygger på Fiskars-merkets kjerneassosiasjoner «klippe» og «skjære», og som har større samsvar med kategorien kjøkkensaks.

Foreløpig er det ingen forskning som har undersøkt muligheten for å utnytte tilbakeføringseffekten som merkeutvidelser har på mormerker til å skape ønskede assosiasjoner hos merket gjennom bruk av sekvensielle utvidelser. Vårt mål er derfor å vise at det er mulig å bruke sekvensielle merkeutvidelser til å forme mormerkets assosiasjoner slik at det skapes større samsvar med en ønsket, men fjern utvidelseskategori.

Sekvensielle utvidelser – en empirisk demonstrasjon

Målsettingen med studien var å vise hvordan én mellomliggende merkeutvidelse med moderat avstand til mormerket kunne brukes til å bygge bro mellom mormerket og en mer fjerntliggende utvidelseskategori. Respondentene var høyskolestudenter som ble eksponert for et fiktivt mormerke og deretter én eller to merkeutvidelser fra denne. Vi utførte en pretest for å identifisere produktkategorier som var kjent for respondentene, og som hadde passende avstand seg imellom slik at en mellomliggende utvidelse (pensko) ville ligge i passe avstand mellom to mer fjerntliggende kategorier (dress/kjole, joggesko). Avstand og samsvar mellom produktkategoriene ble målt på skala 1–10 (1 = stor avstand / lite samsvar, og 10 = liten avstand / mye samsvar) (10). Figur 2 viser produktkategoriene og avstand/samsvar mellom disse. Lave score indikerer lite samsvar / stor avstand. Ergo: Kategorien joggesko ble oppfattet som en svært fjern produktkategori fra utgangspunktet i dresser/kjoler, mens pensko derimot var betydelig nærmere.

figur-author

Figur 2 Produktkategoriene og samsvar mellom dem.

Vi gjennomførte pretest for å identifisere et egnet mormerke: Binks. Dette er et fiktivt merke som i utgangspunktet ble presentert for respondentene som et amerikansk merke med kvalitetstradisjoner innenfor dresser/kjoler og klær til mer formelle anledninger. Gjennom pretesten ble det sjekket at respondentene ikke koblet dette merket til noen merker de kjente til fra før av, og heller ikke spesielt til noen av produktkategoriene som ble brukt i hovedstudien. Dette mormerket ble først utvidet til pensko (den mellomliggende utvidelsen), og så til joggesko (målutvidelsen).

Over en periode på tre uker ble respondentene delt i to grupper og eksponert for enten mormerket Binks’ dresser/kjoler i uke 1 og den fjerntliggende merkeutvidelsen Binks joggesko i uke 3 (gruppe 1), eller for mormerket Binks’ dresser/kjoler i uke 1, en mellomliggende merkeutvidelse til Binks pensko i uke 2, og til slutt den fjerntliggende merkeutvidelsen til Binks joggesko uke 3 (gruppe 2). Ved hver eksponering fikk respondentene en kort beskrivelse av både mormerket og merkeutvidelsen – og ble deretter bedt om å svare på spørsmål om holdning til mormerket (uke 1) eller både mormerket og merkeutvidelsen (uke 2 og 3). For å sikre at respondentene prosesserte merke- og produktinformasjonen grundig ved hver eksponering, ble de informert om at det ville være en kort kunnskapstest (tre spørsmål) om mormerket og produktene etter hver eksponering – og at kun de som svarte rett på alle tre spørsmål, ville være med i trekningen av et gavekort på 500 kroner.

Resultater

Det var i alt 106 respondenter som deltok i én av de to manipulasjonene: gruppe 1:, mormerke – merkeutvidelse (N = 54), og gruppe 2: mormerke – mellomliggende merkeutvidelse – målkategoriutvidelse (N = 52). Holdningen til både hovedmerket Binks og merkeutvidelsene ved hvert trinn ble målt på sjupunktsskalaer (se figur 3).

figur-author

Figur 3 Holdning til henholdsvis merkeutvidelse og mormerke.

Tabell 1 Holdningsscore for mormerke og utvidelser.

  Uke 1(dress, kjoler)Uke 2(pensko)Uke 3(joggesko)
Mormerke-målutvidelse (n = 54) Mormerke 4,93c   3,99a,c
  Utvidelse     2,85b
         
Mormerke-mellomutvidelse- målutvidelse (n = 52) Mormerke 4,86 5,07 4,58a
  Utvidelse   4,66 4,12b
a, b, c < 0,001

Resultatene gir støtte til antakelsen om at det er mulig å bruke sekvensielle merkeutvidelser for å skape større aksept for en fjerntliggende merkeutvidelse. Holdningen til målutvidelsen Binks joggesko i uke 3 (se a) i venstre del av figur 3) var signifikant mer positiv hos de respondentene som ble eksponert for en mellomliggende utvidelse – Binks pensko – i uke 2 (HMU-3 = 4,12 mot 2,85, t = 25,11, p < 0,001). Legg merke til at også respondentenes holdning til mormerket Binks (høyre del av figur 3) var signifikant høyere i uke 3 hos de respondentene som ble eksponert for en mellomliggende utvidelse i uke 2: (HHM-3 = 4,58 mot 3,99, t = 29,23, p < 0,001; se b) i høyre del av figur 3). Denne forskjellen i holdning til mormerket i uke 3 kan tilskrives læringseffekten som den mellomliggende utvidelsen skapte hos dem som ble eksponert for den. For mens holdningen til mormerket holdt seg relativt konstant mellom uke 1 og uke 3 for dem som ble eksponert for den mellomliggende utvidelsen (4,86 til 4,58; ns.), falt holdningen til mormerket betydelig fra uke 1 til uke 3 hos dem som ikke ble eksponert for den mellomliggende utvidelsen (4,93 til 3,99; t = 4,89, p < 0,001; se c) i høyre del av figur 3).

Det er viktig å merke seg at den mellomliggende utvidelsen til pensko kun har bidratt til å endre respondentenes oppfatning av merket Binks – ved å tilføre merket noen assosiasjoner knyttet til «skotøy». På denne måten har avstanden mellom Binks-merket og målkategorien joggesko blitt redusert. Sagt på en annen måte har den mellomliggende utvidelsen skapt større samsvar mellom Binks-merket og utvidelseskategorien. Avstanden mellom produktkategoriene dress/kjoler og joggesko er fortsatt like stor, men siden de kundene som ble eksponert for den mellomliggende utvidelsen, nå oppfatter Binks som en del av kategoriene dress/kjoler og pensko, opplever de at avstanden fra mormerket til joggesko er mindre sammenlignet med de kundene som kun har lært at Binks tilhører kategorien dress/kjole. Og hos de respondentene som ble eksponert for den mellomliggende utvidelsen, og som derfor oppfatter at det er større samsvar mellom Binks og målkategorien – har mer av den positive holdningen de har til Binks-merket, blitt overført til målutvidelsen Binks joggesko.

Hva betyr disse resultatene for merkevareledere?

Undersøkelsen viser at det er mulig å bruke sekvensielle merkeutvidelser til å forme et mormerke slik at man både skaper høyere aksept for en utvidelse til en produktkategori som ligger langt unna mormerket, og også reduserer faren for negative tilbakeføringseffekter på mormerket. Disse resultatene har betydelig praktisk og teoretisk verdi.

Med denne studien utvider vi det teoretiske rammeverket rundt merkeutvidelser og assosiasjonsoverføringer. Tradisjonelt har man i forskningen hovedsakelig vært opptatt av merkeutvidelser som et mål i seg selv – det vil si at man har forsøkt å identifisere hvilke faktorer som påvirker aksept for en merkeutvidelse, og holdning til merkeutvidelsen har vært den viktigste variabelen. Man har sett lite på den strategiske betydningen som merkeutvidelser kan ha. Vi både endrer og utvider dette perspektivet ved å se på en merkeutvidelse som et virkemiddel – og se på holdning til mormerket og en senere målutvidelse som de sentrale avhengige variablene. Vi bekrefter også betydningen av det å kartlegge assosiasjonsover­føringer og tilbakeføringseffekter på mormerket.

For markedssjefer innebærer disse resultatene egentlig en betydelig endring i tankesettet. I stedet for at markedssjefer bare skal konsentrere seg om å identifisere vekstmuligheter som ligger så nært inntil et merkes eksisterende kategorier at det finnes godt samsvar mellom mormerket og eventuelle utvidelseskategorier, kan markedssjefen nå tenke mer langsiktig. I stedet for å tenke: «Vi har dette merket – hvor kan disse assosiasjonene brukes?» kan markeds­sjefen tenke mer strategisk: «Jeg har identifisert noen interessante vekstkategorier, hvordan kan jeg bevege merket dit?» Merkeutvidelser blir ikke lenger bare et mål i seg selv, men et strategisk verktøy som kan brukes til å legge mer langsiktige planer for et merkes vekst. På denne måten er det også mindre fare for at det lanseres tilfeldige utvidelser som ikke har ønsket tilbakeføringseffekt på mormerket.

Hva må vi lære mer om?

I denne studien sammenlignet vi kun det å bruke et mellomliggende merke mot det å ikke bruke en slik mellomliggende utvidelse. Slik sett kan noe av den positive responsen som observeres ved uke 3, skyldes at respondentene som ble eksponert for den mellomliggende utvidelsen, var mer kjent med mormerket siden de hadde prosessert mer informasjon om det. Vi så heller ikke på forskjellige forhold ved den mellomliggende utvidelsen eller på om det er forskjell på å forme hovedmerkets fordels- kontra kategoriassosiasjoner. Dette undersøkes nå i pågående studier. Det må presiseres at studien benytter et fiktivt merke, og at dette kan påvirke de empiriske resultatene. Det ble brukt et fiktivt merke fordi det antas at det vil kreve mer enn bare én mellomliggende utvidelse for å påvirke assosiasjonene til et godt kjent merke. Resultatene i denne studien er altså lovende med tanke på bruk av mellomliggende merkeutvidelser, men dette er en enkel studie med noen metodiske begrensninger. Det er derfor behov for ytterligere studier som kan beskrive de underliggende mekanismene tydeligere. I denne studien brukte vi produktkategorier som man normalt ikke ville koblet sammen til ett merke (på grunn av faren for utvanning). Dette var primært for å synliggjøre effekten som sekvensielle utvidelser kan ha på mormerket, men en skal være forsiktig med å generalisere funnene fra denne studien til andre kontekster.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS