Banner top Til forsiden Econa

Charlotte Hartvigsen Lem er redaktør i Magma.

- Sett deg inn i hva de nye pensjonsreglene betyr for deg!

Det nye pensjonssystemet gir hver enkelt pensjonstager store muligheter til å velge hvordan man vil ta ut sine rettigheter. Personlig økonomi-eksperten Agnes Bergo i Pengedoktoren råder alle til å investere litt tid i å finne ut av mulighetene, for det nye systemet skaper store forskjeller.

-

Selv om reglene er til dels kompliserte er det utrolig viktig at hver enkelt bruker tid på å finne ut av hva det nye pensjonssystemet betyr for dem. De nye reglene gjør at man har store muligheter for å selv definere hvordan man vil ta ut rettighetene sine, men skal man utnytte disse mulighetene på best mulig måte, er det viktig at man kjenner hovedtrekkene i regelverket, og tenker gjennom spesielle trekk ved eget liv som kan være viktig for hvilken beslutningen man skal ta, sier Bergo. Hun er overrasket over hvor mange som ser ut til å lukke øynene for hva som skjer den dagen pensjonsinntekt erstatter lønnsinntekten.

- Det er mange som søker råd, men det er vanskelig å gi svar med to streker under. Det kan være fornuftig å innrette seg ulikt. Men skal en velge riktig må en kjenne variablene godt, sier hun, og råder alle til både å sette seg inn i hovedtrekkene i regelverket, samt å tenke gjennom hvilke ønsker og behov man har for sitt eget liv.

For å identifiserer de viktigste endringene synes Agnes Bergo det kan være oppklarende å se på endringene langs tre akser: Endringer i folketrygden, endringer i AFP og endringer i tjenestepensjon.

Alle kan gå av ved 62

Folketrygden er uavhengig av tjenesteforhold, og er basert på all arbeidsinntekt. Grovt sagt kan du legge til grunn at all utbetaling der arbeidsgiver har betalt arbeidsgiveravgift, eller egen næringsinntekt som du selv har betalt skatt av, blir grunnlag for utregning av alderspensjonen.

En annen viktig variabel er når du er født. De nye opptjeningsreglene gjelder for dem som er født etter 1963. De får hele sin Folketrygd etter nye regler. For alle født før 1953 vil de gamle reglene gjelde, mens for alle født i tiåret mellom gjelder det spesielle overgangsregler

En av de store endringene i det nye pensjonsregimet er alle i fremtiden kan gå av med pensjon fra fylte 62 år. Utbetaling vil avhenge av opptjening og fødselsår, som vil gi en personlig pensjonspott og et delingstall.

- En av hovedendringene er det såkalte «alleårsregelen» I de gamle reglene var det slik at man måtte tjene opp til et visst minstenivå (1G = 75 641 per 1. mai 2010) for at inntekten skulle være pensjonsgivende. I det nye systemet tjener man opp pensjonsrettigheter fra første krone av arbeidsinntekt, forklarer Bergo.

En annen viktig forandring er endring i opptjeningstid. I det gamle systemet måtte man ha opptjening i 40 år for å få full pensjon. Nå er ikke antallet år like viktig; det er samlet lønnsinntekt gjennom livet som er avgjørende for utbetaling.

Personlig pensjonspott

Den viktigste forandringen er nok at heretter er rett til pensjon løsrevet fra om du arbeider eller ikke. Tidligere måtte vi slutte å arbeide for å få pensjon. Nå kan vi få både pensjon og lønnsinntekt - hvis vi vil. Hver enkelt kan tilpasse seg med alle mulige kombinasjoner av lønn og pensjonsutbetaling. Ved fylte 62 kan man enten velge å utbetale pensjon, og å slutte helt i arbeid. Man kan også fortsette å jobbe, samtidig som man får utbetalt full pensjon. Ytterligheten er å fortsette å motta lønnsinntekt, og vente med å få utbetalt pensjon. Ved å skyve på uttakstidspunktet vil den årlige pensjonsutbetalingen bli høyere.

I realiteten opptjener vi alle nå vår egen personlige pensjonspott, basert på det vi tjener, som kan porsjoneres ut som vi ønsker.

- I det gamle systemet var det slik at man kunne ha noen gode og noen dårlige år, og så vurderte man til slutt de 20 beste årene. Med det nye systemet vil hver krone opp til 7,1 G være pensjonsgivende inntekt. Fra denne inntekten legges 18,1 prosent inn på det som blir din «personlige pensjonskonto», og i det året du fyller 61 år beregnes et delingstall for dette årskullet. Dette tallet er et statistisk for hvert enkelt kull, som ikke skiller mellom at kvinner og menn har ulik forventet levetid. Men det er dette delingstallet som er avgjørende for hvordan din personlige pensjonspott blir utbetalt fra fylte 62 år. Tar man ikke ut pensjon før fylte 67 år blir den årlige pensjonsutbetalingen høyere resten av livet, ettersom du da statistisk sett har færre år igjen å leve, og det blir færre år å dele pensjonspotten på, oppsummerer Bergo.

Imidlertid har man full mulighet til å slå retrett. Alle har rett til å ombestemme seg i forhold til kombinasjonen lønn/pensjon en gang i året. Man kan for eksempel stanse utbetalingen av pensjon, og kun motta lønnsinntekt. Da fryses pensjonspotten. Eller man kan fortsette å motta lønn, og samtidig motta full pensjon. Så lenge man jobber, tjener man også opp pensjonsrettigheter på arbeidsinntekten.

Store forskjeller

Denne nye fleksibiliteten er likevel blant det Bergo mener er en de store betenkelighetene med det nye systemet.

- Til syvende og sist koker valget ned til hvor flink man er til å regne nåverdier, for å maksimere uttaket av din personlige pensjonspott. Det blir en markant forskjell mellom dyktige planleggere og de som kan sjonglere mellom ulike stillingsprosenter, og de som i realiteten ikke har noe valg. I tillegg vil det være forskjeller mellom dem som har private formuer, og de som ikke har oppsparte midler.

Hvor etterspurt du er som arbeidstaker er også en sentral variabel.

- De som har en kompetanse som arbeidstakerne etterspør vil ha en stor fordel. Det kan til og med være et sterkt forhandlingskort for arbeidstakere som er har sentral kompetanse. En 62-åring som har mulighet til å gå av kan både kreve økt lønn og økt fleksibilitet, om bare arbeidsgiver er tilstrekkelig avhengig av kompetansen de besitter.

Personlige forskjeller

Bergo mener også valgfriheten synliggjør hvordan personlige ulikheter kan vært avgjørende for hvordan man bør tilpasse seg. Har man for eksempel en sykdom som gjør at man forventer en begrenset levealder, vil man pengemessig komme best ut av å ta ut full pensjon fra første mulige dag, uavhengig av om man fortsette å jobbe eller ikke. Da vil i alle fall pensjonsutbetalingene komme deg eller dine arvinger til gode, forklarer Agnes Bergo.

En annen variabel som mange vil måtte vurdere, er ulik inntekt i hos partene i et ekteskap.

- En typisk variant er at menn tjener mer enn kvinner. En gunstig måte å innrette seg på kan da være at mannen tar ut full pensjon fra fylte 62 år, samtid som han fortsetter å jobbe. Kvinnen sparer sin pensjonutbetaling så lenge som mulig, gjerne helt fram til 75 år. Familien vil ha dobbel inntekt så lenge mannen jobber. Når han går bort, har kvinnen hele sin pensjon urørt. Slik vil familien maksimere sin nytte av begges pensjonspott.

Tre AFP-kategorier

Også AFP-pensjon vil være en viktig del av pensjonssystemet i fremtiden. En viktig forutsetning for å kunne ta ut AFP er imidlertid at man også tar ut alderspensjon fra Folketrygden.

- Fremover har vi tre kategorier innenfor denne pensjonstypen: De offentlig ansatte med offentlig AFP, de private med AFP og de private uten AFP. Den siste gruppen omfatter opp mot 800 000 ansatte, som er de selvstendig næringsdrivende og alle som jobber i private bedrifter uten avtale.

Bergo er sterkt kritisk til at en vesentlig del av norske arbeidstakere ikke får adgang til å ta ut AFP-pensjon.

- AFP-ordningen er finansiert med to tredeler fra bedriftene selv; og en tredel fra staten. Alle selvstendig næringsdrivende er med på å betale statens andel gjennom skatteseddelen; men får ikke lov til å ta del i uttaket. For meg blir dette helt ulogisk. Det blir fristende å bruke allegorien fra Orwells «Animal Farm», der alle er like, men noen er likere enn andre.

Endringer for tjenestepensjon

Også for tjenestepensjoner vil det bli endringer, og det arbeides for å harmonisere lovverket for tjenestepensjoner med endringene i reglene for alderspensjonen. Flere sentrale forslag er på høring, deriblant en utredning fra Banklovkommisjonen som presenterer de endringene som er nødvendige for at private skattebegunstigede tjenestepensjonsordninger kan tilpasses det nye regelverket.

Utredningen, som ble lagt frem i begynnelsen av mai, foreslår blant annet adgang til fleksibelt uttak av pensjon fra fylte 62 år, samt valgfri pensjoneringsgrad og uttak av pensjon samtidig som man er i inntektsgivende arbeid - på lik linje med de nye mulighetene for alederspensjon.

Finansdepartementet svarer at de tar sikte på å fremme en lovproposisjon i løpet av høsten 2010, slik at endringene kan tre i kraft fra 1. januar 2011.

Samtidig arbeides det også med nye regler for beskatning av pensjonsinntekt.Forslaget går ut på at alle med pensjon over 300 000 kroner, skal betale høyere skatt enn de gjør i dag. Målet at skattereglene skal tilpasses disse til pensjonsreformen. Høringsfristen for forslaget gikk ut i begynnelsen av mai, og departementet svarer at de tar sikte på å fremme en lovproposisjon før sommeren, og at endelige forslag til satser og grenser blir lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.

Styr klar av private pensjonsordninger

- Det å finne den riktige pensjonsløsningen for deg er altså et vanskelig valg, og befestet med stor usikkerhet. Det finnes ingen enkle svar, men man er bedre rustet om man er forberedt, konkluderer Bergo.

Ett klart råd gi hun imidlertid. Bergo anbefaler alle å holde seg unna private pensjonsordninger.

- Det er strukturerte produkter, som er det verste du kan spare i. Jeg anbefaler ingen denne spareformen. Skal man spare til pensjonsalder bør det gjøres i andre verdier, som lett kan realiseres når man ønsker tilgang til pengene, som ulike fond, eiendom eller andre omsettelige verdiobjekter.

Dette er Agnes Bergo

Agnes Bergo er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) og aksjemegler (New York). Hun er gjesteforeleser for blant andre NHH og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF). Agnes Bergo driver selskapet Pengedoktoren, og har skrevet flere bøker.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS