Banner top Til forsiden Econa

Fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. Handelshøyskolen BIs forskningssider: www.bi.no/forskning Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot

Skole på mål

Stadig nye krav om evaluering, målinger og kvalitetssikring gir ikke nødvendigvis bedre skole, hevder Christopher Wales på bakgrunn av sin doktorgradsstudie ved BI.

15Skoler og utdanningsinstitusjoner måles og evalueres i stor stil. Dette skjer naturligvis med de aller beste hensikter: Vi ønsker å forsikre oss om at vi har en kvalitetsskole. Vi ønsker oss elever som lærer mest mulig. Vi ønsker å sikre oss at investeringene i skole og utdanning utnyttes best mulig.

Det er langt fra enkelt å måle effekter av læring.

Derfor måler vi alt vi klarer å få inn i måleskjemaer: karakterer ved skolene, vi måler om studentene kommer i mål med studiene sine (gjennomstrømning), vi spør om studentene er fornøyde, og vi har utviklet systemer som skal sikre kvaliteten ved utdanningsinstitusjonene, for å nevne noen eksempler.

Evaluering under lupen

Christopher Wales har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjennomført en studie av skoleevaluering ved fire utdanningsinstitusjoner, to i Norge og to i England.

Wales har valgt seg institusjoner som utdanner skoleledere (rektorer og andre lederroller i skolen) som sitt forskningsfelt. Her vil de som skal evaluere, være fagpersoner som selv har god kunnskap om evalueringer og målinger.

De fire utvalgte utdanningssituasjonene opplevde alle å få tredd ned over seg krav om gjennomføring av ulike typer målinger og evalueringer. Wales har gjennomført en kvalitativ studie av hvordan påleggene ovenfra ble fulgt opp lokalt ved de fire institusjonene.

Felles for alle som gjennomfører målinger og evalueringer ved de undersøkte institusjonene, er at de i liten grad opplevde å få tilbakemeldinger etter at de hadde levert fra seg sine målinger og rapporter. - De opplever at de får lite tilbakemeldinger om målingene, fremholder Wales.

Intervjupersonene opplevde samtidig kvalitetssikringssystemene som unødig byråkratiske og firkantet.

Lojal underkastelse

Wales påviser to ulike hovedtilnærminger til hvordan pålagte evalueringer ble gjennomført lokalt.

Stadig nye krav om evalueringer og målinger uten tilbakemeldinger har enkelte steder ført til en tilstand av evalueringstretthet. Kravene er kommet i tillegg til alle de andre oppgavene som skal løses.

Da er det kanskje ikke så rart at den ene hovedtilnærmingen til evaluering var å gjøre som de ble bedt om, og ellers ikke tenke så mye over hva de kan få ut evalueringene. Denne gruppen av fagpersoner som skulle evaluere, så liten eller ingen mulighet til å kunne påvirke systemet.

- Mange koblet seg litt fra de sentrale prosessene, konstaterer utdanningsforskeren. De fortsatte å gjøre sine egne vurderinger av kvaliteten på egen undervisning. - Alle fikk gode tilbakemeldinger fra studentene sine, og tilbudene ble sett som vellykkede, nyanserer Wales.

Endring nedenfra

Wales identifiserte også en annen gruppe medarbeidere.

I stedet for å koble seg ut begynte de å diskutere hva de kunne gjøre for å forbedre evalueringsarbeidet og påvirke systemet oppover. Disse jobbet bredt i organisasjonen. De utviklet et felles, skapende miljø og delte hverandres erfaringer fra evalueringsarbeid.

- Denne gruppen, som utviklet en arbeidsform karakterisert av kollegial konstruksjon, fikk også en viss grad av gehør oppover i systemene, sier Wales.

Look to Norway

Christopher Wales finner at skolelederutdanningen er organisert på forskjellige måter i Norge og England. Dette gir også ulike tilnærminger til evaluering.

I England er programmene i utdanningsledelse i stor grad sentraliserte. De undersøkte norske programmene er utviklet som et samarbeid mellom en kommune som bestiller og utdanningsinstitusjonen som leverer programmet.figur

Denne tettere koblingen mellom utdanningsinstitusjon og kommunen som bestiller fører ifølge Wales til en mer praktisk tilnærming til evaluering.

- Det ble utviklet en felles forståelse av kvalitet, ønskede resultater og mulige kortvarige og langvarige effekter av utdanningsprogrammet, hevder Christopher Wales.

Forskeren understreker at han synes det er viktig å innhente kvantitative data om studentgjennomstrømning, studentenes kvalitet og bruk av penger.

- Men vi er for mye opptatt av kvalitetssikring og for lite opptatt av evaluere for å få en bedre skole. Målingene gir ikke nødvendigvis bedre utdanning slik de gjennomføres i dag. Kvantitative data må suppleres med det profesjonelle, faglige blikket til dem som gjennomfører undervisningen, anbefaler Christopher Wales.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS