Banner top Til forsiden Econa

Audun Farbrot  er fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot

Slik får du bedre karakterer

Velger du riktig læringsstrategi, kan du forbedre karakterene dine, påviser Anne Berit Swanberg i sitt doktorgradsarbeid ved Handelshøyskolen BI.

Det finnes flere ulike måter å lære på - måten du lærer på, betegnes som din læringsstil.

Noen studenter velger skippertaksmetoden og pugger og sprengleser for å huske mest mulig på eksamensdagen. Andre er indre motivert og er opptatt av å trenge til bunns i faget og forstå sammenhengene. En tredje gruppe er strategiske i sin læringstilnærming og organiserer studiene effektivt for å oppnå best mulig karakterer.

Vår tenke- og lærestil, vår personlighet og våre evner har vist seg å påvirke våre prestasjoner. Disse individuelle forskjellene har tidligere vært studert i ulike organisatoriske situasjoner som for eksempel problemløsning, beslutninger, kreativitet, gruppeprosesser og læring.

Forsker Anne Berit Swanberg har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI blant annet vært opptatt av å få svar på om vårt valg av læringsstil påvirker karakterene, og hvilken læringsstil som gir de beste karakterene i gruppesammenheng.

Læringsstil spiller en rolle

Swanberg har gjennomført en undersøkelse blant 687 studenter ved BI for å se hvordan studentenes personlighet og læringsstil påvirket kurskarakteren.

Personlighet og læringsstil er beslektede emner, og tidligere studier har konkludert med at læringsstilen (hvordan vi lærer) er en del av personligheten vår. Swanberg finner at personligheten din påvirker karakteren din, men det gjør også læringsstilen din.

- Studentens tilnærming til å lære forklarte en signifikant del av karakteren, fremholder Swanberg. Nærmere analyser viser at sammenhengen mellom personlighet og karakterer også påvirkes (medieres) av læringsstilen.

Eksperiment med 1000 studenter

Anne Berit Swanberg gjennomførte også et bredt anlagt eksperiment blant mer enn 1000 studenter ved BI for å finne ut hvilken læringsstil som gir de beste karakterene i en gruppesammenheng.

Eksperimentet bestod i å løse en oppgave innenfor organisasjonspsykologi med 50 minutter til rådighet.

Studentene ble delt i to hovedgrupper, den ene gruppen skulle arbeide individuelt, mens den andre gruppen ble tilfeldig delt inn i grupper på fem studenter.

Før eksperimentet ble studentene bedt om å fylle ut skjema for å kartlegge læringsstilen (sin tilnærming til læring). Etter at eksperimentet var gjennomført, måtte studentene fylle ut en kartleggingstest av gruppeklima og ta en kunnskapstest.

Tre typer læring

Swanberg tok utgangspunkt i et utbredt måleinstrument som ser på tre hovedtilnærminger til læring (læringsstiler):

Læringsstilen kan variere fra fag til fag og avhenger av hvor motivert vi er for å lære.

Swanberg hadde forventet at studentene som jobbet i gruppe, skulle gjøre det best på kunnskapstesten. Det slo ikke til. Studentene som løste oppgaven på egen hånd (individuelt), oppnådde i gjennomsnitt best resultat på kunnskapstesten.

- Det skyldes trolig at oppgaven som ble gitt, egnet seg like bra for selvstudium som et ad hoc-gruppearbeid, mener Swanberg.

Læringsstil i grupper

Eksperimentet viser at forskjellene i læringsstil påvirket karakterene til de som jobbet i grupper, mer enn de som jobbet alene.

- Høy dybdetilnærming og høy strategisk tilnærming til å lære var en særlig god kombinasjon for gruppestudentenes læringsutbytte, påviser Anne Berit Swanberg i sin doktorgradsstudie.

Swanberg finner at det ikke bare er læringsstilen som påvirker karakteren, men også studentens opplevelse av klimaet i gruppen hun (eller han) løste oppgaven sammen med. Gruppeklima ble vurdert opp mot opplevelse av trygghet, opplevelse av støtte til ideer, gruppens oppgaveorientering og gruppens målorientering.

- Undersøkelsen viser at dersom studenten følte at gruppemiljøet var trygt, styrket det hennes eller hans mulighet til en høyere score på kunnskapstesten, avslutter Swanberg.

Offentlig karriere frister lite

Nordmenn er lite lystne på å jobbe i offentlige virksomheter og ser heller ikke noen spesiell grunn til å snakke varmt om dem.

Offentlige virksomheter er blitt stadig mer opptatt hvordan de oppfattes av andre.

De er opptatt av å pleie omdømmet sitt, blant annet for å fremstå som attraktive arbeidsgivere i kampen om de beste talentene.

Apeland Informasjon og Reputation Institute har i samarbeid med førsteamanuensis Peggy Brønn ved Handelshøyskolen BI gjennomført en omfattende undersøkelse av omdømmet til 50 norske offentlige virksomheter - RepTrak Offentlig 2010.

Undersøkelsen baserer seg på mer enn femten tusen vurderinger fra mer enn sju tusen nordmenn som har vurdert sin oppfatning ut fra seks ulike dimensjoner: samfunnsrolle, tjenester, ledelse, forvaltning, arbeidsmiljø og fornyelse.

Forbrukerrådet kommer best ut, med en omdømmescore på 87,3 poeng (av 100 oppnåelige poeng), fulgt av Forbrukerombudet, Barneombudet, Riksrevisjonen og Politiet. Disse virksomhetene er fullt på høyde med de beste bedriftene i næringslivet.

Få vil jobbe der

Brønn har gjennomført en analyse av hvordan de undersøkte virksomhetene blir vurdert som mulig arbeidsgiver.

Intervjupersonene er blitt bedt om å svare på i hvilken grad de kunne tenke seg å jobbe for de 50 undersøkte offentlige virksomhetene. Her kommer Direktoratet for samfunnssikkerhet, Oljedirektoratet og Forbrukerrådet best ut.

Interessen for en offentlig karriere er langt mer beskjeden enn den totale omdømmekarakteren skulle tilsi.

Intervjupersonene er blitt bedt om å bruke en skala fra 1 (svært negativ) til 7 (svært positiv). Ser vi kun på de som svarer 6 og 7 (som er mest positive til å jobbe for organisasjonen), er Forsvaret best i klassen. Tre av ti flagger stor interesse for å jobbe i Forsvaret.

De aller fleste er i grunnen nøytrale til å jobbe for noen av de undersøkte offentlige virksomhetene, og benytter seg av midten av skalaen (3-5).

Lite entusiasme

De som deltok i undersøkelsen, fikk også spørsmål om i hvilken grad de snakker positivt om de offentlige virksomhetene. Så mange som tre av fire nordmenn forholder seg nøytrale og velger å bruke midten av skalaen.

Best ut er de fem virksomhetene som topper listen over best totalt omdømme. Topp 5 er de eneste som kan glede seg over at mer enn 50 prosent av intervjupersonene vil snakke pent om dem.

- Nordmenn har ikke spesielt lyst til å jobbe for offentlige virksomheter og er heller ikke interessert i å snakke pent om dem, kommenterer Brønn.

Norges verste omdømme

Omdømmeundersøkelsen RepTrak Offentlig 2010 gir oss også en oversikt over hvilke offentlige virksomheter vi er minst imponert over - de med det svakeste omdømme.

Helt på bunn havner NAV, med 40,8 (av totalt 100 oppnåelige omdømmepoeng).

Deretter følger Jernbaneverket, Samferdselsdepartementet og Utlendingsdirektoratet (UDI). Felles for omdømmejumboene er at de stadig vekk figurerer i mediene med negative saker.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS