Banner top Til forsiden Econa

Audun farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. Forskningsnyheter fra BI: www.bi.no/bizreview/ Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot

Slik forsvares hvitsnippene

Advokater som forsvarer hvitsnippforbrytere, benytter seg av tre hovedstrategier i sitt forsvar, påviser Petter Gottschalk ved BI.

Når toppledere blir dømt for økonomisk kriminalitet, kalles de hvitsnippforbrytere. Deres forsvarere kalles hvitsnippadvokater, som er et innarbeidet begrep på engelsk («white-collar attorneys»).

Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI har gjennomgått mer enn 300 norske saker om hvitsnittkriminalitet. Han er blant annet opptatt av å undersøke hvordan advokatene forsvarer privilegerte personer som er tiltalt for økonomisk kriminalitet.

Tre forsvarsstrategier

Ifølge Gottschalk benytter hvitsnippadvokatene tre strategier i sitt forsvar av klienter:

  1. Strategisk substansforsvar. Forsvarsadvokatens motpart er myndighetene, som bestemmer om en tiltale skal tas ut. For å unngå tiltalebeslutning, må advokaten forsøke å overbevise påtalemyndigheten om at klienten ikke har gjort noe som berettiger en tiltale. Det strategiske spørsmålet for advokaten er hvordan man kan lykkes med å stoppe statsadvokaten fra å gå videre med mistanke til siktelse, eller å gå videre med siktelse til tiltale. I motsetning til mange andre kriminalsaker, begynner dermed hvitsnippadvokatens forsvarsarbeid allerede i de første stadiene av en politietterforskning, når det kanskje bare er tilløp til mistanke om at noe galt kan ha skjedd. Det spiller for hvitsnippadvokaten ingen rolle om klienten faktisk har begått kriminalitet eller ikke.
  2. Strategisk informasjonskontroll. Forsvarere i hvitsnippsaker tar tidlig informasjonskontroll. I stedet for å være i den mottakende enden av dokumentasjon fra politiet og påtalemyndigheten, er advokaten heller i en posisjon til å påvirke og begrense flyten av fakta som skal bli gjenstand for juridisk vurdering i politiet. Strategisk substansforsvar er ikke nødvendigvis første forsvarsstrategi i en hvitsnippsak. Forsvarsadvokatens første mål er å forhindre at politiet får tak i bevis som kan være skadelig for klienten og forhindre at informasjon blir brukt av etterforsker og aktor til å begrunne og rettferdiggjøre en formell tiltale. Det er ikke juridiske argumenter med rettskilder som er forsvarsadvokatens fokus. Fokus er snarere på å forhindre at politiet får tak i bevis, og forhindre at politiet forstår eventuelle bevis som de har fått tak i. Det gjelder å stoppe etterforskingen og få saken henlagt. Dette er forsvarsadvokatens strategiske informasjonskontroll.
  3. Strategisk symbolforsvar. Et symbol er noe som representerer en idé, en prosess eller en gjenstand. Hensikten med et symbol er å kommunisere mening. Strategisk symbolforsvar går ut på å kommunisere mening gjennom symbolikk. Eksempler kan være forsinkelser, dårlig arbeidskvalitet eller andre symboler på dårlig politietterforskning. Symbol går på hvilken betydning som kommuniseres utad, altså hvordan forsvaret tolkes av andre, mens substans går på hva forsvaret innebærer innholdsmessig og hvordan de prosessuelle regler blir fulgt. Det er ikke nødvendigvis hvitsnippadvokaten som aktivt oppsøker media for å drive symbolforsvar. Ett av kjennetegnene ved en hvitsnippforbryter er at media er interessert i personen og saken. Hvitsnippforbryteren hadde en sentral posisjon i næringsliv, forvaltning eller politikk. Når personen nå er mistenkt/siktet/tiltalt/dømt for økonomisk kriminalitet, er det interessant for pressen og øvrige media å formidle til sine lesere, lyttere og seere. Mediestormen kan få ulike utslag. Et mulig utslag er at hvitsnippen etter hvert blir oppfattet som offer for en heksejakt. Et motsatt utslag er at man forfølger hvitsnippen så tett at dommeren føler seg presset til å dømme personen.

Den privilegerte kriminelle – hvitsnippforbryteren – har begått økonomisk kriminalitet i tilknytning til sin profesjon. Den kompetente forsvareren – hvitsnippadvokaten – kan bli godt betalt av klienten.

– Hvitsnippadvokaten kan dermed sørge for bedre tilgang til rettssikkerhet og fordeler i rettsprosesser enn den som ikke er like heldig stilt, hevder Petter Gottschalk, som er ekspert på økonomisk kriminalitet i næringsliv og ledelse.m

figur

Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS