Banner top Til forsiden Econa

Fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. Handelshøyskolen BIs forskningssider: www.bi.no/forskning Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot

Sparebankene lurer teorien

figur

foto: SpareBank 1

Sparebankene tar mindre risiko enn forretningsbankene, og har lavere vekstrate. Likevel tjener de like mye penger, viser doktorgradsstudie fra BI. Det er stikk i strid med hva finansteorien prediker.

Norge har tre forskjellige typer banker: Forretningsbanker, sparebanker og grunnfondsbanker.

Forretningsbankene er organisert som aksjeselskaper med aksjonærer som eiere. Sparebankene er organisert som selveiende stiftelser og har dermed ingen eiere. Den formelle makten i sparebankene utøves av ansatte, innskytere og politisk oppnevnte representanter.

Siden 1988 har vi også hatt såkalte grunnfondsbanker, der enkelte sparebanker har utstedt grunnfondsfondsbevis. Grunnfondseiere har her kommet inn som en fjerde gruppe interessenter (i tillegg til innskytere, politiker og ansatte).

Som aksjeselskaper styrer forretningsbankene mot maksimal profitt, mens sparebankene også har andre samfunnsnyttige mål for øye.

Fordel forretningsbankene

Klassisk finansteori foreskriver at det er viktig for ledelsen å ha aksjonærer (eiere) som passer på at banken gjør de riktige tingene for å sikre best mulig lønnsomhet.

I tråd med dette skulle forretningsbankene stille med en klar fordel i konkurransen om å være mest lønnsom.

Finansforsker Morten Josefsen ønsket i sin doktorgradsstudie ved Handelshøyskolen BI å finne ut akkurat hvor mye bedre forretningsbankene gjorde det enn sparebankene i økonomisk forstand.

figur

Finansforsker Morten Josefsen

Omfattende studie

Morten Josefsen har sammen med professor Øyvind Bøhren ved BI gjennomført en omfattende studie av samtlige norske banker over en periode på 17 år, fra 1985 til 2002.

Josefsen viser i sin studie at sparebanker generelt tar lavere risiko enn forretningsbanker. Dette manifesterer seg både i hvordan de finansierer seg, og hvordan de investerer og låner ut penger.

Sparebankene har også en lavere vekstrate enn forretningsbankene i den undersøkte perioden.

- Dette er helt i tråd med hva vi kan forvente når lokale politikere og innskytere har formell makt i bankens organer, i stedet for forretningsbankenes aksjonærer, fremholder Josefsen.

Overraskelsen

På tross av dette, ser det ikke ut til at sparebankene straffes med dårligere lønnsomhet. Under bankkrisen for 20 år siden var det sparebankene som klarte seg best.

I tiden etter har sparebankene og forretningsbankene vært omtrent like lønnsomme, konkluderer Josefsen og Bøhren.

Et overraskende resultat, erkjenner Josefsen.

Finansbransjens svar på humlen

Humlen er et insekt som ikke skal kunne fly. Det bryr humlen seg fint lite om i sin flygende flukt.

Morten Josefsen har også ønske å finne frem til mulige forklaringer på at sparebankene oppfører seg som finansbransjens svar på humlen, og trosser den finansielle tyngdeloven.

I doktorgradsstudien diskuterer han tre ulike mekanismer som virker disiplinerende på sparebankene:

  1. Finansnæringen er sterkt regulert, og gir lite handlingsrom for annet enn å drive best mulig bank.
  2. Ingen får lov til å eie mer enn 10 prosent av aksjene i en bank. Denne eierbegrensingen gjør at det ikke vil være store og dermed sterke eiere i bankene.
  3. Banknæringen preges av betydelig konkurranse. Sterk konkurranse i et marked virker disiplinerende. Sparebankene må drive effektivt for ikke å bli konkurrert ut av markedet.

BI-forskerne har størst tiltro til den tredje mekanismen: Konkurransen i markedet fungerer som et substitutt for aktivt eierskap.

Forskningen viser at sparebankene, som her i Sparebank1, tar mindre risiko og har lavere vekstrate enn sine konkurrenter i forretningsbanksegmentet. Likevel er ikke lønnsomheten lavere.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS