Banner top Til forsiden Econa

magma1602_aktuelt-10_img_003

charlotte hartvigsen lem

Speiler sin samtid

Organisasjons­forsk­ningen er en omfattende disiplin. Studieobjektene er mange og svært ulike i både form og størrelse, og kommer i alle fasetter; næringsliv, offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner.

Videre trekker faget på flere fagområder. Professor Børre Nylehn, en nestor i norsk organisasjons­forsk­ning, har påvist at etter rundt 50 år som fag i Norge, er det nå minst seks former av organisasjonsfag: praksis- og psykologifaget med vekt på ledelse, høyskolefaget med vekt på undervisning, aksjonsfaget med vekt på bedriftsdemokrati, sosiologifaget med vekt på arbeidstakerrelasjoner, statsviterfaget med vekt på politiske institusjoner, og økonomifaget med vekt på styring.

Denne interdisiplinære tilnærmingen har til tider ført til at organisasjonsfaget har falt mellom flere stoler i akademia. Men tverrfagligheten er også en stor styrke for faget.

Verden blir nemlig stadig mer kompleks. Økt globalisering og en galopperende teknisk ut­vik­ling på nær sagt alle fronter gjør at mulighetsrommene øker. Imidlertid er det virkelig vanskelige når vi skal utnytte de mulighetene som åpner seg er som regel ikke teknologien eller systemene, men hvordan vi leder de menneskene som skal forvalte mulighetene som teknologien gjør tilgjengelig for oss.

Derfor er det grunn til å postulere at organisasjonsfaget aldri har vært viktigere, selv ved inngangen til robotenes tidsalder. Et fellestrekk for de ulike organisasjonsstudiene er nemlig at de i stor grad tar opp i seg den samfunns­ut­vik­lingen som foregår, og med det speiler det som skjer i samtiden. Dermed gir organisasjonsforskerne svar på viktige spørsmål som både er forsk­nings­baserte, men også er så ferske at de er relevante for praktikerne. Et godt eksempel på dette er hvordan dagens norske organisasjonsforskere studerer moderne organisasjonsformer som er konsekvenser av vår tid, som midlertidige prosjektorganisasjoner, outsourcing og delingsøkonomi, mens organisasjonsforskerne på 60-tallet var opptatt av store industrikonsern som drev fabrikkproduksjon. Et annet eksempel er forsk­ning på kjønnsperspektivet, som fulgte som en konsekvens av likestillings­ut­vik­lingen som førte til økt kvinnelig deltagelse i næringsliv og organisasjoner.

I dette nummeret av Magma er målet å vise hvordan norsk organisasjons­forsk­ning har beveget seg fra en anglo-amerikansk tradisjon over i en norsk organisasjonsteori. Vi gjør det ved å kombinere nyskrevne artikler med tre historiske artikler, som er valgt ut både fordi de hadde stor betydning i sin tid, og fordi de fremdeles sier noe viktig. Samtidig med denne aktualiteten representerer forfatterne også tre helt ulike vitenskapelige områder, og deres ulike stemmer viser tydelig hvordan tverrfaglighet er en styrke som gjør organisasjonsfaget aktuelt og relevant i sin samtid.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS