Banner top Til forsiden Econa

Styre og stell i stiftelser

figur-author

I Norge er det over 7000 stiftelser med bokført egenkapital på til sammen over 137 milliarder kroner. Hoveddelen av stiftelser er alminnelige og en mindre del næringsdrivende. I forhold til at det er over 500 000 foretak i Norge, er andelen av stiftelser relativt liten. Samtidig er stiftelser en organisasjonsform med stor egenkapital og som deler ut mye penger. Styret i stiftelser har stor makt og stort ansvar, og det er derfor interessant å se nærmere på hvordan stiftelser fungerer og hva nordmenn vet og synes om stiftelser.

«Stiftelser er selveiende institusjoner. Det vil si at de ikke har eiere. Dette skiller stiftelser fra selskaper, hvor selskapsdeltakerne eier en andel av selskapets formue, har rett til en andel av selskapets overskudd og styrer selskapet i kraft av sine eierposisjoner.» 1 Ifølge stiftelsesloven § 30 er styret stiftelsens øverste organ, og forvaltningen av stiftelsen hører under styret.

Selv om antall stiftelser i Norge er relativt beskjedent, kan stiftelser til gjengjeld være store i omfang. Stiftelsen DNV har for eksempel over 15 000 ansatte, og Gjensidigestiftelsen eier over 62 prosent av Gjensidige Forsikring ASA. Siden stiftelser ikke har aksjonerer og ikke er på børs, går de ofte «under radaren» når det gjelder grad av offentlighet. 2

De fleste stiftelser har som formål å bidra til noe allmennyttig. Samtidig er stiftelser blitt kritisert for ikke å oppfylle formålet sitt. Derfor er det relevant å vite hva nordmenn flest sitter igjen med av kjennskap til og oppfattelse av stiftelser.

Vi har undersøkt holdninger til stiftelser blant et representativt utvalg av befolkningen. TNS Gallup har innhentet svarene. Det viser seg at nesten 70 prosent av nordmenn hadde en forståelse av hva en stiftelse er. Organisasjon og formål var de ordene som ble mest brukt til å beskrive en stiftelse. Penger og veldedighet var også ord som ble hyppig benyttet. Det er altså tydelig at begrepet «stiftelse» i Norge er knyttet til noe positivt. Det var få som oppfattet stiftelse som noe negativt, med formål for eksempel å unngå skatt. Ordet veldedighet ble for eksempel brukt seks ganger så mye som skatteforhold til å beskrive en stiftelse.

Selv om mange av respondentene mente de visste hva en stiftelse er, var det betraktelig færre som kunne navngi en stiftelse. Den stiftelse flest kjente til, var Stine Sofies Stiftelse, men mange kjente også til Kavlifondet og Gjensidigestiftelsen. Norsk Luftambulanse og Fritt Ord var det også mange som visste om. De stiftelsene som deler ut mest midler, som sparebankstiftelser, er altså ikke de folk kjenner best til. Stiftelser som har fått negative oppslag i media, som Heje-Fondet og Stiftelsen Kjell Holm, ble nesten ikke nevnt av respondentene.

For næringslivsstiftelser eller stiftelser som har konkrete formål (for eksempel å støtte forskning på en type sykdom eller lidelse), er det relativt enkelt å velge hvem som skal motta støtte. Vanskeligere er det for styret i stiftelser som har som mål å dele ut til «allmennyttige formål». Det noen kan mene er «allmennyttig», kan andre mene er det motsatte. I en allmennyttig stiftelse er det opp til styret å avgjøre hva som er «allmennyttig» og dermed hva støtten skal gå til.

En annen utfordring for stiftelser er i hvilken grad de skal gjøre seg kjent. Jo mer kjent en pengeutdelende stiftelse er, desto større er sjansen for å få flere søknader. Jo flere søknader som kommer inn, desto flere søkere får avslag. Søkere som får avslag, blir ofte skuffet. Det kan påvirke stiftelsens omdømme negativt.

For pengeutdelende stiftelser er det derfor helt sentralt å ha en enkel søknadsprosess med et klart mål som på et tidlig tidspunkt i søkeprosessen luker ut søkere som har mindre sjanse til å få støtte, fordi søknaden ikke ligger innenfor rammen for hva stiftelsen er interessert i å støtte. I USA gjøres denne søkeprosessen ofte omvendt, det vil si at stiftelsen ber om anbud på å løse et problem eller en situasjon som stiftelsen har satt seg konkrete mål innen.

Sentralt for stiftelser er hvordan midlene forvaltes. Dette har direkte innvirkning på hvor mye stiftelsen kan dele ut til gode formål, og forvaltningen er spesielt viktig nå når renten er lav. Ifølge stiftelsesloven skal kapitalen «forvaltes på en forsvarlig måte». Hva som er forsvarlig, kan forstås på ulike måter. Mens forvaltning i bank gir lav avkastning, kan andre mer risikorelaterte forvaltningsløsninger gi større avkastning – men også representere mer risiko. I forhold til at nesten halvparten av stiftelsene i Norge har mindre enn én million i egenkapital, er det også begrenset hvor stor frihet disse har til aktiv kapitalforvaltning. Mange av de små stiftelsene setter derfor pengene sine i banken. Studier viser at også større stiftelser (10–100 millioner i egenkapital) har en passiv holdning til kapitalforvaltningen. 3

Styret i en stiftelse har altså et stort ansvar, og det er en krevende oppgave å sitte i et stiftelsesstyre. Styrevervet bør ikke utøves med «venstre hånd», selv om oppgaven i mange tilfeller er ulønnet.

En studie av styresammensetningen i de 48 største stiftelsene i Norge avdekker at et typisk styremedlem i en stiftelse er 59 år gammel, mann og siviløkonom. 84 prosent av styremedlemmene har master- eller doktorgrad, men bare 11 prosent har juridisk utdannelse. Nesten 40 prosent av styremedlemmene er kvinner. 4 Denne kvinneandelen er ikke «noe nytt», allerede i 2011 var det 39,9 prosent kvinner i styret i stiftelser, og dette har altså økt marginalt til 41,3 prosent i 2016. 5 Det er påfallende stor forskjell på kvinneandelen i styre i stiftelser i forhold til i aksjeselskaper. Andelen av menn i norske AS-styrer har vært ganske uendret: rundt åtte av 10 i aksjeselskap er menn. I ASA-styrer, derimot, er antall kvinner litt over 40 prosent i 2015. 6

Med utgangspunkt stiftelsers rolle i samfunnet og ansvaret til et styre i en stiftelse er det viktig med mer kunnskap om hvordan styret i stiftelser arbeider. Organisering av søknadsprosesser, evaluering av søknader, virkning av donasjoner, kapitalforvaltning og omdømmeprofil er sentrale tema å studere nærmere for å bidra til at stiftelser når sine mål på en effektiv måte.

  • 1: Jusleksikon – http://www.jusleksikon.no/wiki/Stiftelse (17.06.2016).
  • 2: Global gigant under radaren (Offshore, 2013) – http://offshore.no/sak/37146_global_gigant_under_radaren (17.06.2016).
  • 3: S.F. Gammersvik og S. Omholt Axelsson, En bekymringsfull tilstand? Masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2012.
  • 4: S. Haga Ask, Styresammensetningen i norske stiftelser, masteroppgave, Universitetet i Agder, 2015.
  • 5: P.O. Sollie, Kvinner i stiftelsesstyre – https://lottstift.no/om-oss/fagblogg/kvinner-i-stiftelsesstyrer/, 7. mars 2016 (17.06.2016).
  • 6: SSB, 2016 – https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/styre/aar/2015–03–20 (17.06.2016).

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS