Banner top Til forsiden Econa

Audun Farbrot  er fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot

Styreevaluering mest til pynt

Norske børsselskaper gjennomfører styreevaluering fordi det forventes av dem. Evalueringene bidrar i liten grad til å gjøre styrene mer effektive, konstaterer BI-forsker Janicke L. Rasmussen.

Skandaler i næringslivet, enten det er snakk om internasjonale Enron eller vårt hjemlige Finance Credit, har blant annet ført til at det er utviklet både nasjonale og internasjonale retningslinjer og anbefalinger for selskapsstyring.

Disse retningslinjene tar sikte på å skape økt tillit mellom selskapene og deres interessenter.

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) har utviklet de norske anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse som ble gjort gjeldende fra 2003.

Her anbefales det blant annet at styret bør gjennomføre en årlig evaluering av styremedlemmenes kompetanse og styrets arbeid.

figur

Studie av norske børsstyrer

Førstelektor Janicke L. Rasmussen ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en doktorgradsstudie ved Cass Business School innenfor området corporate governance.

Hun har blant annet undersøkt hvordan styreevalueringer gjøres i ni store norske børsnoterte aksjeselskaper.

Styreevaluering kan brukes som et verktøy til å kvalitetssikre styrearbeidet og bidra til å klargjøre styrets og styremedlemmenes ansvar. Styreevalueringer kan også bidra til å øke styrets effektivitet, fremholder styreforskeren.

De undersøkte børsselskapene følger anbefalingene og gjennomfører årlige styreevalueringer. Dessverre ser det ikke ut til at de bruker evalueringene som et verktøy til å høyne kvaliteten på styrearbeidet.

– Styreevalueringene bidrar i liten grad til økt effektivitet i styrearbeidet slik de gjennomføres i dag, konkluderer hun.

Ifølge Rasmussen gjennomfører styrene i de undersøkte børsselskapene evalueringer fordi det forventes at de skal gjøre det. Og så kan de krysse av for at anbefalingen er fulgt opp. Men det fører altså i liten grad til forbedret praksis.

Uten mål og mening

De undersøkte børsselskapene er opptatt av at styreevalueringen skal gjøres unna raskest og enklest mulig.

Det blir i liten grad satt opp mål og forventninger for styrets og styremedlemmenes arbeid. Da blir det heller ikke mulig å sammenligne det faktiske styrearbeidet med identifiserte mål.

– Dermed blir det heller ikke mulig å vurdere om styret og styremedlemmene utfører styrearbeidet mest mulig effektivt, fremholder Rasmussen.

Hun mener at en av grunnene til at det står så dårlig til i norske styrerom, er at vi vet for lite om styreevalueringer. Selve konseptet er relativt nytt, og det finnes lite kunnskap om hvordan styreevalueringer skal gjennomføres i praksis.

Seks praktiske råd

Som et svar på dette har styreforskeren utviklet en modell for hvordan styreevalueringer kan gjennomføres. Modellen gir konkrete forslag og anbefalinger om hva som må til for at evalueringen skal bli mer enn en pliktøvelse. Her er noen av Rasmussens anbefalinger:


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS