Banner top Til forsiden Econa

Tekst: Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie

Ta videreutdanning!

Arbeidslivets behov og hva utdanningsinstitusjonene skal tilby, er et stadig tilbakevendende tema. Det er to ord som er viktig å dvele ved når en stiller seg dette spørsmålet, det er behov og institusjon. Hva er arbeidslivets behov, og hva er det som gjør at det heter utdanningsinstitusjoner, og ikke skoler?

Arbeidslivets behov

Econa har gitt Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i oppdrag å utrede om vi utdanner økonomer for framtidens arbeidsliv. NIFU samlet i september et lite, men svært kompetent knippe økonomer og ba dem komme med innspill. Det var to ting alle var enige om: Arbeidsgivere må i større grad gjøre seg nytte av høyt utdannet arbeidskraft, og formalkompetanse blir stadig viktigere. Spissformulert: Studer mer, og ansett overkvalifiserte personer.

Vi er uenig i NHOs vurdering av mastersyke. Econas lønnsstatistikk viser at de med best eksamensresultater tar mer videreutdanning og starter den tidligere enn andre. I tillegg er de også de mest attraktive på arbeidsmarkedet. Med andre ord, de mest ettertraktede unge kandidatene er de som raskest søker mer kompetanse.

Høyt utdannede personer har en større grad av endringskapasitet enn de med lavere utdannelse. Samfunnet går i retning av mer kompetanse hvor endringstakten er økende, og masterutdannede er bedre rustet for dette enn bachelorutdannende.

Endringsbrems?

Høyskoler og universiteter er institusjoner. Det krever ryggrad å være en institusjon; man må ha systemer som kan stå imot endringsagenter som går på tvers av institusjonenes grunnlag og verdier. En institusjon som overhodet ikke klarer å endre seg, kan på den annen side utsette seg for stor risiko. Utdanningsinstitusjonenes rolle og arbeidslivets kortsiktige behov kan sies å være en konfliktsone.

På lang sikt er det derimot ikke konflikt mellom verdiene som universiteter og høyskoler står for, og arbeidslivets behov. Arbeidsgivere trenger personer som evner å tilegne seg stadig mer og ny kunnskap på en systematisk og reflektert måte. Det er ikke spesialistkunnskap som er det viktigste nyutdannede kandidater har, det er verdien av å tilegne seg og reflektere rundt ny lærdom. Masteroppgaven er ikke like aktuell når man når pensjonsalder.

Lærekreftene i høyere utdanning er ofte forskere som søker nye perspektiver for å belyse problemstillinger som er eller kan bli relevante for arbeidslivet. Adferdsøkonomi som fagfelt har for eksempel vokst kraftig de siste årene gjennom blant annet Choice Lab ved NHH. Kunnskap fra dette miljøet kan bidra til økt verdiskaping i samfunnet og gir mer innsikt i hvordan virksomheter bør styres. Utdanningsinstitusjonene initierer altså økonomiske vekstpotensial for næringslivet i søken etter mer kunnskap.

Livslang læring

Læring avler læring. At videreutdanningen startes tidligere, er et vitnesbyrd om nettopp det. Noen vil kanskje stusse over at de høyest lønnede som har mest kompetanse, er tidligst på denne bølgen. Smarte folk søker mer kunnskap fordi de kjenner verdien av kompetanse.

Utviklingen av etterutdanningstilbudene på både NHH og BI har de siste årene vært formidabel. Det er et tegn på to institusjoner som evner å tilpasse seg nye behov i arbeidslivet, men samtidig holde på sin primærrolle som kunnskapsleverandør til nye og kunnskapstørste studenter som skal være forberedt på et livslangt arbeidsliv med livslang læring.

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS