Banner top Til forsiden Econa

Charlotte Hartvigsen Lem er redaktør i Magma.

Tester nordmenn på verdipapirkunnskap

7 av 12 riktige svar blir snittet for Magmas lesere, tror professor Øyvind Norli, som har utviklet aksjespillet som skal teste og lære nordmenn om hvordan finansmarkedene virker. Du selv kan prøve dine kunnskaper på neste side.

Øyvind Norli er professor ved Handelshøyskolen BIs institutt for finansiell økonomi, og er faglig ansvarlig for testen. Han har hatt med seg fagsjef forskningskommunikasjon, Audun Farebrot. Den har tolv spørsmål, stigende vanskelighetsgrad og er utviklet for en bred målgruppe. Aksjespillet ble nylig lansert under Forskningsdagene, og Norli stod selv ute blant folk for å vurdere mottagelsen av spillet.

Svar på finanskrisen?

- Det var et klart mønster i hvilke svar folk svarte feil på. Svarene er ikke opplagte selv for dem med gode økonomikunnskaper. Men noen scoret svært høyt, sier han, som likevel ikke fikk mange svar med 12 rette.

Målet med aksjespillet er å øke nordmenns kunnskap om verdipapirmarkedene. Den generelle interessen for finansmarkedene har økt, kanskje særlig etter finanskrisens inntog i verdensøkonomien.

- Dette er ikke noe svar på verken hvorfor finanskrisen oppstod, eller hvordan den skal løses. Men vi tror dette kan være med på å øke kunnskaper, som gjør at mange reflekterer på en ny måte om noen sammenhenger, sier Norli.

Fasiten er laget svært forklarende, slik at man skal kunne hente svar og støtte i hvordan man har tenkt. Og kommet til galt eller riktig svar. Hvor mange klarer du?

figur

Wonderboy eller børstaper

1. Å kjøpe en aksje er som å kjøpe en lottokupong.

a) Ja, å eie aksjer er det samme som å være med i et lotteri. Du taper som oftest innsatsen din.

b) Nei, å eie aksjer er verre enn et lotteri. Du taper alltid på aksjer.

c) Nei, å eie aksjer gir over tid en positiv gevinst.

2. Oslo Børs gjør det mulig for mange norske bedrifter å skaffe penger til gode prosjekter.

a) Nei, Oslo Børs er kun til for at spekulanter skal kunne lure småsparere og er derfor aldri nyttig for norske selskaper.

b) Ja, børsnoterte selskaper kan skaffe ny kapital gjennom å utstede nye aksjer.

c) Nei, det er ikke mulig for norske selskaper å skaffe penger gjennom Oslo Børs.

3. For mange vil det være fornuftig å eie aksjer, enten direkte eller gjennom et aksjefond.

a) Nei, aksjer er kun til for spekulanter/gamblere. De fleste av oss er småsparere og vil bli lurt hvis vi kjøper aksjer.

b) Ja, hvis man sparer på lang sikt (10 til 20 år) er det fornuftig å spare litt i aksjer.

c) Nei, det er best for alle å spare ved å sette penger i banken.

4. Spekulanter ødelegger for dem som ønsker å spare i aksjer og burde derfor stenges ute fra Oslo Børs.

a) Nei, spekulantene spiller en viktig rolle for Oslo Børs. De sørger for at det er lettere å kjøpe og selge aksjer.

b) Ja, spekulanten beriker kun seg selv på bekostning av andre og burde derfor ikke få lov til å handle på Oslo Børs.

c) Ja, spekulanter er egentlig det samme som tyver.

5. Aksjekursene på London-Børsen faller når England taper en fotballkamp.

a) Ja, og i India faller kursene når India taper en cricket kamp.

b) Nei, selvfølgelig ikke!

c) Ja, men det er i så fall bare tilfeldigheter.

6. Aksjekursene på Oslo Børs stiger når investorer blir mer optimistiske med hensyn til fremtiden for norske selskaper.

a) Ja, aksjekursene gjenspeiler optimismen til investorene på Oslo Børs.

b) Nei, aksjekurser lever «sitt eget liv» og har veldig lite å gjøre med hva investorer til enhver tid måtte mene om fremtiden.

c) Ja, men investorene er alltid for optimistiske så aksjekursene er alltid for høye.

7. Det er lett å finne aksjer med lav risiko og høy gevinstmulighet.

a) Ja, det er dette aksjefondene greier hele tiden

b) Ja, og det greier da folk flest også

c) Nei, å si noe sånt er nesten som å påstå at tyngdekraften ikke finnes

8. Jo mer av bedriftens overskudd som betales i aksjeutbytte, desto bedre er det for aksjonærene.

a) Ja, så enkelt er det.

b) Nei, mye utbytte betyr at bedriften ikke kan finansiere ny virksomhet med egenkapital.

c) Nei, ikke nødvendigvis. Høyere utbytte betyr lavere kursgevinst og omvendt. Og det er summen av de to som betyr noe for aksjonærene.

9. Bedriftene på Oslo Børs representerer den største andelen av norsk næringsliv.

a) Nei, unoterte bedrifter står for fire ganger så mye regnet etter sysselsetting eller omsetning.

b) Ja, børsselskapene er i sum åtte ganger større enn de unoterte.

c) I sum er unoterte og noterte bedrifter omtrent like store.

10. Som en liten investor er det bedre å investere i et par selskaper enn å spre seg på mange.

a) Ja, fordi det er lettere å følge med få selskaper enn mange.

b) Ja, fordi risikoen øker når vi investerer i mange selskaper.

c) Nei, fordi risikoen blir vanligvis mindre når vi investerer i mange selskaper.

11. Hvis man skal velge et aksjefond, bør man velge et som har hatt høy avkastning de siste 12 månedene.

a) Ja, fordi de som historisk sett har gjort det bra, vil vanligvis gjøre det i fremtiden også.

b) Nei, fordi de som historisk sett har gjort det bra, ikke nødvendigvis vil gjøre det i fremtiden.

c) Nei, fordi høy historisk avkastning betyr at aksjefondet er veldig risikabelt.

12. De mest aktive individuelle investorene tjener gode penger på børs.

a) Ja, aktive investorer gjør det godt på børsen.

b) Nei, de mest aktive investorene oppnår i gjennomsnitt lavere avkastning enn andre mindre aktive investorer.

c) Nei, alle som investerer i børsnoterte selskaper har samme avkastning.

Fikk du 12 rette? Fasit

11-12 rette: Wonderboy eller Wondergirl. Gratulerer!

9-10 rette: Meget bra! Du sikter mot stjernene!

6-8 rette: Hederlig innsats. Du vil kanskje lære mer?

3-5 rette: På det jevne. Helt fornøyd er du vel ikke?

0-2 rette: Uff da! Her må du straks fylle på med kunnskap!

1. Å kjøpe en aksje er som å kjøpe en lottokupong.

Fasit: (c) Nei, å eie aksjer gir over tid en positiv «gevinst».

Det er risikabelt å kjøpe aksjer. I perioder vil du kunne tape penger. I andre perioder vil avkastningen være positiv. Over lang tid vil de som kjøper aksjer, få betalt for å ta større risiko enn å sette pengene i banken.

2. Oslo Børs gjør det mulig for mange norske bedrifter å skaffe penger til gode prosjekter.

Fasit: (b) Ja, børsnoterte selskaper kan skaffe ny kapital gjennom å utstede nye aksjer.

Et selskap kan skaffe seg mer penger (kapital) ved å utstede og selge aksjer. Børsen er en markedsplass som gjør det lettere å selge aksjene videre.

3. For mange vil det være fornuftig å eie aksjer, enten direkte eller gjennom et aksjefond.

Fasit: (b) Ja, hvis man sparer på lang sikt (10 til 20 år) er det fornuftig å spare litt i aksjer. På lang sikt vil aksjer gi høyere avkastning (fortjeneste) enn banksparing.

4. Spekulanter ødelegger for de som ønsker å spare i aksjer og burde derfor stenges ute fra Oslo Børs.

Fasit: (a) Nei, spekulantene spiller en viktig rolle for Oslo Børs.

Spekulanter er med på å gjøre det lettere og billigere å kjøpe og selge aksjer.

5. Aksjekursene på London Børsen faller når England taper en fotball kamp.

Fasit: (a) Ja, og i India faller kursene når India taper en cricket kamp.

Når England taper en viktig fotballkamp er det svært mange i England som blir i dårlig humør. Noen av personene med dårlig humør og pessimistisk syn på fremtiden, investerer i aksjer. De selger aksjene sine til lavere kurser enn før England tapte i fotball.

6. Aksjekursene på Oslo Børs stiger når investorer blir mer optimistiske med hensyn til fremtiden for norske selskaper.

Fasit: (a) Ja, aksjekursene gjenspeiler optimismen til investorene på Oslo Børs.

En optimistisk investor har tro på fremtiden og forventer at selskapers fremtidige inntjening skal være sterk. En slik investor er villig til å betale en høyere pris for aksjer enn en investor som er pessimistisk.

7. Det er lett å finne aksjer med lav risiko og høy gevinstmulighet.

Fasit: (c) Nei, å si noe sånt er nesten som å påstå at tyngdekraften ikke finnes

La oss anta at fantes en aksje som hadde samme lave risiko som banksparing, men som gav dobbelt så høy avkastning. Mange ville da ta pengene sine ut av banken og storme til Oslo Børs for å kjøpe denne aksjen. Da ville prisen på aksjen øke til den forventede avkastningen ble den samme som i banken.

8. Jo mer av bedriftens overskudd som betales i utbytte, desto bedre er det for aksjonærene.

Fasit: (c) Nei, ikke nødvendigvis. Høyere utbytte betyr lavere kursgevinst og omvendt. Når et selskap betaler utbytte vil kursgevinsten bli tilsvarende lavere. Det er derfor summen av utbytte og kursgevinst som teller for aksjonærene.

9. Bedriftene på Oslo Børs representerer den største andelen av norske bedrifter

Fasit: (a) Nei, bedrifter utenfor børsen har fire ganger så mange ansatte som de børsnoterte bedriftene. De har også fire ganger så stor omsetning.

I Norge og i de fleste andre land er total sysselsetting og total omsetning i unoterte bedrifter mye større enn tilsvarende sysselsetning og omsetning i de børsnoterte selskapene.

10. Som en liten investor er det bedre å investere i et par selskaper enn å spre seg på mange.

Fasit: (c) Nei, fordi risikoen vanligvis avtar når vi investerer i mange selskaper.

Det meste av risikoen knyttet til en aksje er unik for denne aksjen. En investor kan redusere risikoen sin ved å investere i flere selskaper.

11. Hvis man skal velge et aksjefond, bør man velge ett som har hatt høy avkastning de siste 12 månedene.

Fasit: (b) Nei, fordi de som historisk sett har gjort det bra vil ikke nødvendigvis gjøre det i fremtiden.

Det viser seg at det er vanskelig for et aksjefond å opprettholde høyere avkastning enn andre år etter år. Det betyr at avkastningen i et gitt år ikke kan brukes til å spå hva avkastningen blir i fremtiden.

12. De mest aktive individuelle investorer tjener gode penger på børs.

Fasit: (b) Nei, de mest aktive individuelle investorene oppnår i gjennomsnitt lavere avkastning enn andre mindre aktive investorer.

Individuelle investorer som er svært aktive, oppnår lavere avkastning enn investorer som, for eksempel, kun investerer i aksjefond.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS