Banner top Til forsiden Econa

magma1606_aktuelt-10_img_012

Kristin Brede Eriksen­ er siviløkonom og jobber som investeringsdirektør i investeringsfondet Salvesen & Thams. Hun har erfaring fra selskaper som Investinor, Enskilda og PwC, og har i mer enn ti år jobbet med rådgivning og investeringer i alt fra tidligfase- til børsnoterte selskaper. I 2016 var hun med å gjennomføre crowdfundingen under teknologikonferansen Technoport, og var i den sammenhengen med å starte selskapet Myshare.live.

Tre essensielle spørsmål og svar om folkefinansiering

Den siste tiden har det vært stor oppmerksomhet rundt folkefinansiering i media. Dagens Næringsliv og andre har omtalt trenden med lavterskelfinansiering av prosjekter og selskaper. Her får du mine tanker om hva du som gründer bør tenke på før du velger akkurat dette verktøyet for finansiering.

Det er tre essensielle spørsmål du må svare på for å finne ut om folkefinansiering er det rette for deg:

1. Trenger du egentlig kapital?

Et banalt spørsmål, men kanskje det viktigste av dem alle. Før du starter å vurdere hvilke finansieringskilder som er riktige for deg, bør du vurdere om du i det hele tatt trenger ekstern kapital på dette tidspunktet.

Jeg har gitt råd til mange oppstartsselskaper og opplever ofte at selskapene har det travelt med å få på plass eksterne investorer. På en måte forstår jeg dette, fordi en investor fjerner mye usikkerhet og kan tilføre kunnskap, erfaring og nettverk. Men det er flere grunner til å vente. Man får redusert frihet, og normalt vil man måtte gi fra seg en andel av selskapet. Jo tidligere man får inn en investor, jo høyere vil normalt risikoen være, og jo lavere vil dermed verdien av selskapet bli. Dette innebærer at du vil måtte gi fra deg en høyere andel av selskapet ditt enn du kanskje ønsker.

Jeg har gått denne runden med oppstartsselskaper flere ganger, og veldig ofte er det mulig å strekke de ressursene man har, litt lenger. Slik fjerner man noe usikkerhet og øker verdien av selskapet.

Men det kan også hende at det er helt riktig å hente penger nå. Kanskje vil kapitalen gjøre at du kommer raskere i mål og dermed skaper mer verdi? Kanskje må du ha kapital for å kapre den første kunden? Hva skaper mest verdi for deg? Det er tross alt bedre å ha en liten del av noe stort, enn en stor del av noe lite.

2. Hvor mye kapital trenger du?

Størrelsen på kapitalbehovet ditt vil si noe om hva slags kapital du bør hente. Folkefinansiering egner seg best til finansiering av den første finansieringsrunden i selskapet. Verktøyet egner seg best dersom kapitalbehovet er relativt lite, fra noen tusen og opp til noen millioner kroner. Man må også huske at folkefinansiering ikke er en struktur hvor det er enkelt å finansiere ytterligere kapitalbehov når pengene er brukt opp. Normalt vil man da måtte gå til andre investorer. Men hvis denne kapitalen får deg det nødvendige steget videre, kan det være nettopp det du trenger.

3. Hva slags kapital trenger du?

Folkefinansiering kan gjøres på flere ulike måter. De viktigste er:

  • egenkapital – investoren stiller med kapital i bytte mot eierandeler i selskapet
  • donasjoner – investoren stiller med kapital som en ren donasjon
  • lån – investoren stiller med lån som selskapet skal betale tilbake
  • belønninger – investoren stiller med kapital i bytte mot et fysisk produkt eller en tjeneste

I Norge er den mest vanlige måten å finansiere et selskap på at investoren får eierandeler i selskapet. Det kan imidlertid være nyttig å vurdere de andre alternativene, for å slippe å gi fra seg en andel av selskapet. Hvis du kun trenger noen tusenlapper for å finansiere en prototype, kan du kanskje tilby venner og familie en t-skjorte mot litt kapital? Tar du opp et lån, slipper du å gi fra deg eierandeler i selskapet. Dette kan være riktig på et tidlig tidspunkt, men husk at din personlige risiko øker i takt med størrelsen på lånet. Gjør en vurdering av hvilken kapitalkilde som er riktig og mulig for deg og selskapet ditt.

Du må også vurdere om du kun trenger passiv kapital, altså en investor som plasserer pengene sine hos deg og deretter sitter stille. Eller ønsker du en mer aktiv eier som kan bidra med både kapital, kunnskap, erfaring og nettverk? For en passiv investering vil alle typene folkefinansiering kunne passe. Ønsker du derimot mer aktiv kapital, vil folkefinansiering være et mindre egnet verktøy. Folkefinansiering bringer en rekke små aksjonærer inn i selskapet. Her vil det derfor ofte være vanskelig å få den aktive hjelpen man ønsker. Imidlertid skal man ikke undergrave verdien aksjonærene fra en folkefinansiering kan ha som ambassadører for selskapet og produktet.

Og svaret er …

Har du svar på spørsmålene over, vil du ha et betydelig bedre beslutningsgrunnlag i valget av finansieringsform. Oppsummert kan man si at folkefinansiering egner seg om du er i din første finansieringsrunde, har et begrenset kapitalbehov og er på utkikk etter passive penger.

Fordeler og ulemper

Det er også andre positive og negative sider ved folkefinansiering. Nedenfor har jeg forsøkt å oppsummere noen av disse:

Positivt:

  • + Er en god kilde til finansiering av mindre beløp (maks noen millioner kroner).
  • + Kan være en utmerket måte å få testet en idé eller et produkt på i et marked (markedsvalidering). Folk vil normalt ikke investere penger i noe de ikke har tro på.
  • + Kan fungere som en validering av verdien av selskapet, siden folk normalt ikke vil kjøpe noe de mener er overpriset.
  • + Investorene kan skape stor verdi som ambassadører for selskapet.
  • + Verdien av markedsføringen i en kampanje skal ikke undervurderes. Enkelte selskaper bruker dette som et rent markedsføringsverktøy for at interessenter (kunder, investorer, mentorer, osv.) skal få kjennskap og eierskap til selskapet, prosjektet eller produktet.
  • + Det er mye læring i å gjennomføre en finansieringsrunde.

Negativt:

  • Det er ikke sikkert at du lykkes med å hente inn kapitalen du trenger.
  • Ikke alle selskaper og produkter egner seg. Ideen/selskapet bør være enkelt å forstå for å lykkes.
  • Det å gjennomføre en kampanje krever betydelig med ressurser.
  • Du må vise verden strategien og produktet ditt, dette skaper mulighet for at noen kopierer deg.
  • Et stort antall aksjonærer gir ressurskrevende oppfølging. Dette kan reduseres med enkel, standardisert kommunikasjon og aksjonæravtale. Ha regelmessig oppfølging av aksjonærene hvor du informerer dem om hva de er med på å investere i, hvordan selskapet utvikler seg, og hva som er risikoen fremover.
  • Mange mener at folkefinansiering kan ødelegge mulighetene for å få større investorer til å tre inn på et senere tidspunkt, siden man får en svært fragmentert aksjonærmasse. Min erfaring er at dette ikke er noe stort problem. Om investoren finner selskapet interessant, finner man alltid en måte å håndtere en stor aksjonærmasse på.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS